Vi setter oss til bords og koser oss. Men på kjøkkenet er det kaos og ansatte doper seg for å takle stress og press.

Kanskje får ikke kokkene lønn, slik noen har fortalt Avisa Oslo.

Eller kanskje spiser vi på den restauranten som politiet etterforsker for lønnstyveri fra sine kokker.

I tur og orden må restaurantene gi opp eller i verste fall slås konkurs.

Jeg er nok ikke alene om å kjenne at det smaker litt dritt av ganske mye annet enn selve maten, som stort sett er god, i Oslos restaurantbransje.

Det er vanskelig å holde selv populære restauranter flytende økonomisk, og mange steder jobber ansatte under sterkt kritikkverdige forhold.

I Avisa Oslo følger vi utviklingen tett.

Rusmisbruk skapt av stress

Nylig skrev AO om stjernekokken Leopold Prytz Roze (30) som nå er enda en av dem som optimistisk går løs på et nytt restaurantkonsept. Det er ikke bare maten han snakker om til AO, men også resten av konseptet.

Leopold sier at han vil vise at man kan drive en bra restaurant uten at det skal gå ut over velværet til dem som jobber der. Det skal blant annet være mulig å kombinere jobb med familieliv.

Det er en fin, men ekstremt ambisiøs ambisjon.

For han kommer samtidig med en brutal beskrivelse av bransjen han har gjort karriere i siden han var bare 15 år gammel:

«Det er veldig mye rusmisbruk og psykiske problemer generelt i restaurantbransjen. Det er veldig synd. Det blir skapt av stress og press.»

Studier bekrefter det Leopold snakker om. I AO-reportasjen fortalte vi at turnoveren i hotell- og restaurantnæringen er opp mot 25 prosent, snittalderen er på rundt 26 år og mannlige kokker har den laveste forventede levealderen av alle yrkesaktive i Norge.

Les også

Leopold (30) opplevde den harde virkeligheten på stjernerestaurantene – nå tar han grep

En tøff bransje for alle aktører

Ukentlig kommer det nå ramsalte beskrivelser fra restaurantbransjen. At det må ryddes opp fra kjøkken til kjeller synes åpenbart.

Men det er noe underliggende som også må adresseres.

For i serien av konkurser må vi også innse at bransjen oppleves tøff for alle parter. Fra eiere og investorer som tar sjanser og etablerer restauranter som skaper en bedre by for oss som bor her. Til de ansatte som gir oss mat og hygge, men der mange knapt får anstendig lønn eller ordnende arbeidsforhold.

Kanskje er sannheten at det snart må svi litt for oss som spiser også?

For enten er det slik at problemene skyldes at det er blitt for mange restauranter som konkurrerer om kundenes oppmerksomhet. I så fall må vi godta at vi får mindre å velge mellom. Eller så selger restaurantene oss mat til lavere pris enn den egentlig burde kostet.

Sannsynligvis dreier det seg litt om begge deler.

Alt er blitt dyrere og folk flest har mindre penger å rutte med. Det fører til at færre tar seg råd til å spise ute. Samtidig er råvarene blitt dyrere for restauranter som likevel føler at de må holde prisene nede for å tiltrekke seg kundene.

Til slutt får man en negativ spiral som rammer alle.

Og uansett hvordan vi snur og vender på det, så må deler av regningen for problemene havne på kundenes bord, enten i form av redusert tilbud eller høyere priser.

For det kan neppe fortsette slik som nå.

Les også

Idyllen slår sprekker hos Oslo Street Food: Bodeiere sitter igjen med dårlig smak i munnen

Les også

Pizza og pasta med en bismak av det eierne gjør mot ansatte? Nei, takk!

Les også

«Det virker som at de utnytter at det er unge folk», sa Kine. Dessverre kan hun ha rett