Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er med stor respekt jeg leser og reflekterer over den modige kommentaren til Ahmed Fawad Ashraf, debattredaktør i Avisa Oslo. Hans evne til å stå frem i en offentlig debatt og adressere komplekse temaer som æreskultur og sosial kontroll med en klar og uforbeholden stemme, markerer et nødvendig skifte i den offentlige diskursen.
I en tid hvor politisk korrekthet ofte setter grenser for hva som kan sies og ikke, fremstår Ashraf som et friskt pust av ærlighet og innsikt.
Ære eller ikke ære, det er ikke spørsmålet
Ubalanse undergraver en åpen og ærlig samtale
Som tidligere minoritetsrådgiver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), har jeg selv vært vitne til hvordan debatten omkring religion og kultur ofte kan være preget av en skjevhet. Jeg har sett en tydelig berøringsangst når det gjelder å kritisere eller diskutere islam, mens tilsvarende engstelse ikke gjør seg gjeldende når kristendommen er tema. Dette er en ubalanse som kan undergrave en åpen og ærlig samtale om de reelle utfordringene noen samfunn står overfor.
En av de mest markante poengene til Ashraf er erkjennelsen av at utfordringer knyttet til æresrelatert vold og sosial kontroll ikke kun er et kulturelt fenomen, men også dypt forankret i religiøse normer og verdier. Dette er en viktig anerkjennelse som altfor lenge har vært fraværende i diskusjonene ført av både moskémiljøer og de politisk korrekte kretsene.
Ved å anerkjenne dette, tar han et viktig skritt fremover i debatten – et skritt som viser en dypere forståelse av problemenes kjerne.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
Responsen på Ashrafs kommentar er ikke kun formet av innholdet, men i stor grad også av hvem som fremmer dem. Med sin muslimsk norsk-pakistanske bakgrunn, blir Ashraf møtt med en aksept som sjelden ville vært tilfalt en person med typisk norsk etnisitet.
Hvis en etnisk norsk person med bakgrunn som politiker eller akademiker, hadde formulert de samme tankene, ville beskyldninger om rasisme og islamofobi umiddelbart blitt kastet mot dem. Ikke bare fra konservative muslimske kretser, men også fra deres forsvarere. Dette avslører en dyptliggende og ironisk dobbeltstandard i debatten om kultur og religion, hvor aksepten av et budskap paradoksalt nok er avhengig av avsenderens etniske og religiøse identitet.
Som person med muslimsk bakgrunn har jeg selv erfart denne skjevheten. I en ideell verden skulle dette ikke spille noen rolle.
Ufortjent fripass
Institusjoner som Islamsk Råd Norge (IRN) og Muslimske Dialognettverk (MDN) får ufortjent fripass til politiske og offentlige arenaer, hvor de fremmer et narrativ om at Norge er et rasistisk og farlig sted for muslimer. Dette narrativet har fått fotfeste, til tross for manglende grunnlag i den brede virkeligheten av vårt inkluderende samfunn.
Narrativet forsterkes av en venstreside som for ofte omfavner en offer- og minoritetsretorikk, uten nødvendig kritisk refleksjon.
For å virkelig gjøre en forskjell, må politikere, akademikere innenfor negativ sosial kontroll, media og hjelpearbeidere på alle nivåer anerkjenne at disse utfordringene både er kulturelt og religiøst forankret. Det er kun gjennom denne fullstendige anerkjennelsen vi kan begynne å tilby effektiv hjelp til de som lider under disse grusomhetene.
Jeg applauderer åpenheten og viljen til å adressere disse sensitive temaene, som Ashraf demonstrerer. Det markerer en fremgang i hvordan vi som samfunn kan nærme oss og løse noen av de mest utfordrende og smertefulle aspektene ved vårt flerkulturelle samfunn.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Familie er viktig, men du er viktigst
Ære eller ikke ære, det er ikke spørsmålet
Oslo, jeg gir deg ti av ti!
