Er det jeg som er blitt en sur gammel mann som fyrer meg opp unødvendig? Eller er ungdom brått blitt litt dummere enn de har vært i et par tiår?

Spørsmålene bare datt ut at av meg.

Kona og jeg satt inne i baren på Parkteatret, med hver vår pizza og noe godt i glasset, mens vi tittet ut på køen av barn og unge i alderen 12 til 18 år som skulle på konsert.

Når ble det kult å røyke igjen?

I den lange køen på fortauet sto yngstejenta vår. 12-åringen var klar for en av årets kuleste kvelder. Sammen med venninnene. Alene på konsert. Med bare litt foreldreoppsyn fra baren.

De følte seg store.

Store følte de seg også, de kidsa som sto i samme kø og røykte sigaretter. Det var overraskende mange av dem. Enda flere sto og «vapet», altså røykte e-sigaretter.

Man kunne se at de de følte seg kule, men også at de ikke hadde holdt på med dette spesielt lenge.

Til tross for keitete håndtering av sigarett eller e-sigarett, var det åpenbart at ungdommene så på seg selv som tøffe og trendy. Nikotinen ga dem innbilt status.

Noen av dem kan ikke ha vært spesielt eldre enn barneskole- eller tidlig ungdomsskolealder.

Når ble det egentlig kult å røyke igjen? tenkte jeg.

Ingen savner den sure lukta

Jeg kom med mitt lille utbrudd overfor kona, som til alt overmål jobber i Kreftforeningen.

Kanskje er jeg naiv, og har undervurdert hvor sterkt det ligger i ungdomskulturen at man skal markere selvstendighet med å gjøre det motsatte av foreldregenerasjonen?

Min generasjon var barn av røykere. Vi likte ikke lukta og vi lærte tidlig hvor farlig det var. Det luktet kreft og død av den røyken. Vi ville ikke ha lungekreft og kols, og vi var konstant kvalme i baksetene på biltur med dampende foreldre.

Så kom røykeforbudet på utesteder og restauranter. Upopulært med en gang, men etter hvert en befrielse for de fleste av oss.

Tror knapt jeg kjenner noen som savner å gå rundt i røyktåka ute på byen, og i alle fall ingen som ønsker seg tilbake til den sure lukta fra de innrøykte klærne man kom hjem med.

Røyking ble harry og ut.

Gjennom vinduet på Parkteatret kunne jeg observere at det ikke er sånn lenger.

Fransk stil

Rapportene fra husets eldre barn, er at det jeg så ikke var tilfeldig. Røyking er visst blitt litt sånn «fransk stil»-kult, med kaffe, croissanter og sigg. En del av et motebilde.

Litt sånn som at Norges nye kjendisredaktør Danby Choi gjennom deltakelsen i «Spillet» og noen portrettintervjuer har skapt et inntrykk av at han våkner om morgenen i nypresset skjorte, dress, designersko og med en sneip i hånda.

Fra venner og kolleger har jeg hørt at de også har merket seg flere sigaretter i bybildet både her hjemme og på ferie i Europa.

Klarer ikke å blåse i det

Nylig kunne vi i Avisa Oslo fortelle om hvordan e-sigaretter nå sprer seg i osloskolene som en brennende sigarett i tørt gress.

Er du elev på en ungdomsskole i Oslo er det stor sjanse for at du møter på en gruppe som «vaper» når du skal på toalettet, ifølge Vega Aga Edelsteen (13) og Sania Aliza Saddique (18), som vi hadde intervjuet. De advarte mot det de mener er en helt ny helsetrussel med nikotinbruk rettet mot barn.

Ifølge Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023 har andelen unge i Oslo som bruker e-sigaretter økt fra fem til 17 prosent på to år. Økningen er størst blant jentene. 15 prosent av ungdommene som ble spurt hadde prøvd e-sigarett i 2021. Tallet økte til 31 prosent i 2023.

Jeg innser at de kule ungene på Grünerløkka ikke bryr seg noe om hva denne gamle gubben fyrer seg opp over. Likevel klarer jeg ikke helt å blåse i at de har tenning på en trend jeg trodde var slokket for godt.

Les også

Selskapet selger ulovlige e-sigaretter i Oslo: – Helt bananas