Og hvor mange ganger skal de på Egon og høvle over maten, menyen og servicen?

Én gang i året.

Nå har Aftenposten Vink vært på den på Karl Johan to ganger: «Elendig restaurant», «den lengste rekken av dårlige matserveringer jeg noensinne har fått», «taco med vann», «ingenting som var godt.» Terningkast 2.

I 2022 tok Godt turen, til den i tårnet i Trondheim: «Smakløst og fullt av merkelige teksturer», «dette er ikke innovasjon, dette er latskap», «sausen hadde fått størkne under varmelamper en stund.» Terningkast 1.

I 2022 var også Nettavisen der: «Kyllingen smaker ingenting, og brødskiven med salat og pesto gjør lite for å redde inn det hele» , «bitreste marmeladen jeg har smakt i mitt liv», «bacon som selv den dårligste engelske pubben ville vært flau over å servere.» Terningkast 2.

Denne øvelsen innenfor matanmelderi er nedlatende og oppbrukt. Haha, la oss le av alle de med dårlig smak som blir loppet for penger. Ikke er maten god, ikke er servicen bra, det er for dyrt og generisk. Fæl, fæl vin. Skikkelig latterkule!

«Rucolablader så slappe at ikke engang et mirakel kunne fått liv i dem»

Trenger vi å høre det hvert år? Det virker mer som de drar på Egon for å ha adjektivfest i anmeldelsen i etterkant. Og det begynner å bli gammelt nytt. Skikkelig gammelt nytt.

Det er også et klasseperspektiv her. Så klart vil ikke en matanmelder som drikker soave, imponeres av sous vide og fikler med surdeig på kjøkkenbenken være Egons kjernegjest. Hvorfor drar de dit igjen og igjen?

Jeg kjøper ikke at dette er å ta Egons gjester på alvor. I så fall ville det riktige vært å gi terningen til en stamgjest, det er mye mer interessant.

Ikke alle går på restaurant for å skylle kjeften med naturvin eller får orgasme av terte med tartar av velhengt kjøtt

DN var der i 2016: «Rucolablader så slappe at ikke engang et mirakel kunne fått liv i dem», «sjokkert over hva folk over hele landet lar seg avspise med», «hva betaler egentlig gjestene for?»

Fredriksstad Blad, Sunnmørsposten, BA og Stavanger Aftenblad har også vært der med nesa i været.

Noen vil ha en litt tørr biff og Egons spanske vin

Egon åpnet sin første restaurant på Nordstrand for 40 år siden. Det er en suksess. Hver gang jeg titter inn på den på Byporten eller Paleet, så er det mye folk der.

De er ikke dumme. De vet hva de betaler for og får i seg.

Ikke alle går på restaurant for å skylle kjeften med naturvin eller får orgasme av terte med tartar av velhengt kjøtt. Noen synes en litt tørr biff og et glass Egons spanske vin, bestilt på en app, er helt topp det, fordi det er de har lyst til.

Jeg kan ikke mye om restaurantdrift, men såpass vet jeg at Egon hadde ikke overlevd i 40 år som en kuriositet folk dro innom én gang – og aldri mer.

Folk går åpenbart dit igjen og igjen og igjen, så noe gjør Egon riktig, men det er åpenbart ikke godt nok for den øvre middelklassens smak. Det trenger det heller ikke være. Vær den du er, Egon!

I en tid konsepter i Oslo popper opp og går under like fort, holder Egon stand. Kanskje er det tradisjon, som Grandiosaen?

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

De er kongene av byens uteliv. Nå er de lei anklagene om at de ødelegger for andre

Les også

Kunsten å høre hva folk sier på restaurant 

Les også

Det er egentlig ikke maten som smaker dritt, men veldig mye annet

Les også

Fordi noe er tradisjon, betyr det ikke at det er rett

Les også

Ære eller ikke ære, det er ikke spørsmålet