Neste kamp på Direktesport:
Vålerenga - Bryne
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
VG har gjort en grundig jobb med å beskrive klasseforskjellen i Oslo-fotballen. Det dreier seg ikke om folkefesten på Ullevaal lørdag, der Lyn og Vålerenga kommer til å sette publikumsrekord.
Fokuset er østkant og vestkant, rike, ressurssterke fotballklubber mot små, dugnadsdrevne idrettslag. Akademier koster veldig mye penger, og forsterker økonomiske forskjeller mellom bydelene. Banemangelen som er et problem i hele Oslo, men helt akutt på østkanten.
VG slår fast at østkanten allerede er utklasset i barnefotballen, og viser til Holmlia SK, som en gang var en storleverandør av landslagsspillere. Sånn er det ikke lenger.
– Nåløyet for våre barn er mye, mye trangere enn for vestkantbarn. Dessverre, sier klubbleder Aram Meradi til VG.
Det bygges tusenvis av boliger, men knapt fotballbaner
Jeg har skrevet mye om samme tema selv, og skal her gjenta noe for å vise hva som faktisk er problemet.
I fjor høst sluttet jeg som utendørstrener for en gjeng jenter som jeg har trent mange ganger i uka fra de var små til de nå er nesten voksne. I vår har ei av jentene debutert for Bosnias U17-landslag, og jeg er overbevist om at flere av jentene har forutsetninger for å kunne nå langt med fotballen.
Fotballøkka er borte og nye blokker har tatt over. Regnestykket går ikke opp
Vi ser starten nå og det vil bli verre. Ingen skal si at det ikke er en varslet katastrofe
Men det er i høyeste grad på tross av, og ikke på grunn av, fasiliteter og muligheter der de vokser opp, med en sprengt Caltexløkka som sin nærmeste fotballbane.
Med dunkende musikk i bakgrunnen har jeg gjort så godt jeg kan for å aktivisere jentene innenfor de naturlige - men også noen ganger uforståelige - begrensningene som finnes i en stor og voksende by.
I 25 grader har vi gått forbi kunstgressbanen og inn i gymsalen, fordi det har vært den eneste muligheten til å aktivisere jentene i en bydel der det bygges ut tusenvis av boliger, men knapt noen fotballbaner.
På vårt lag har vi valgt vekk dyre treningsleirer og lagt dem gratis til hytta vår i Sverige, vi har kjørt og hentet spillere som ikke kommer seg på trening selv, og vi har gått til innkjøp av høyttaler og hettegensere i stedet for dyre overtrekksdrakter.
Fotballaget har vært limet i livene deres, men det har jaggu ikke vært lett å få til.
Avspist med én time i uka
Der flesteparten av spillene bor finnes det ingen store fotballbaner som jentene har hatt muligheten til å spille på. Valle-feltet disponeres bare av Vålerenga. På Caltexløkka på Tøyen, der Lille Tøyen har delt banen med klubber som Forward, Sterling, Tøyen Sportsklubb og Christiania Ballklubb, har kapasiteten vært helt sprengt. Mange lag får bare én treningstime i uka på Caltex.
Realiteten er at det finnes mange Tøyen-ungdommer som gjerne ville brukt alle ettermiddager til å spille organisert fotball, men som blir avspist med én time i uka og ellers overlatt til seg selv.
Ingen kan være glade eller stolte over de manglende fotballbanene og den akutte ressursmangelen i den frivillige idretten på østkanten.
Ingen «pornopenger» eller rike onkler
Bare blitt verre
Oslo kommune har over år sviktet på å legge til rette for at barn og unge i byen skal ha et like godt idrettstilbud som de ville hatt om de bodde et annet sted. Allerede for ti år siden var anleggskapasiteten i Oslo klart dårligere enn alle andre steder i Norge. Etter befolkningsvekst og utbygging av Løren og Ensjø, er det bare blitt enda verre.
På toppen av problemet med banekapasitet, sliter Oslo også med å få foreldre til å stille opp. Hele den norske dugnads- og frivillighetsmodellen er i ferd med å gå opp i limingen.
I rike bydeler i Oslo kompenseres det til en viss grad med profesjonelle trenere finansiert av foreldrenes betalingsevne. I andre bydeler har foreldrene knapt råd til å betale for at barna skal aktiviseres på ettermiddagene. Igjen står idrettsklubber som må driftes av stadig færre frivillige.
På Grønland finnes det ikke et reelt idrettstilbud til barn. På bydelsnivå er det høyest andel barn som driver med organisert idrett i Ullern, Nordre Aker, Vestre Aker og Nordstrand, og færrest i Søndre Nordstrand, Stovner, Alna og Gamle Oslo.
Samtidig vet vi at å holde så mange som mulig organisert i idrett så lenge som mulig er et av de beste tiltakene for å forhindre at barn og unge skal falle inn i rus og kriminalitet.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Her hos oss faller unge fra og havner i voldsspiralen
«Mamma, jeg vil spille fotball igjen!» Det var ikke bare bare
NFF Oslo: Det er bygget tusenvis av nye boliger, men ingen fotballbaner
