Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mennesker som er eller har vært syke, og som deler av sin erfaring til det beste for helsetjenesten, bør møtes med respekt. Det gjør ikke Christian Grimsgaard i sitt angrep på brukerrepresentantene i OUS.
Tenk deg at Kreftforeningen ber deg dele din brukererfaring som medvirker i landets største sykehus. Tenk deg at du skal gi råd basert på hva du har opplevd som pasient, og basert på erfaringer fra andre i samme situasjon.
Tenk deg at du gjennomgår den nødvendige opplæringen og deretter stiller opp i alle møter med dine meninger fordi disse kan ha stor verdi i ulike prosesser på sykehuset.
Tenk deg da at en overlege på dette sykehuset i full offentlighet angriper dine motiver når man er uenig i sak. Kritikken fra Christian Grimsgaard tar nemlig spiller, og ikke ball.
I sitt tilsvar til Eirik Mosveen og Sentralt brukerutvalg kommer Grimsgaard med flere påstander som tilskriver brukerrepresentantene en illegitim rolle, som vi må besvare. Vi går ikke her inn i debatten om sykehusstruktur i Oslo, men Grimsgaards kritikk om at brukerrepresentantene er ledelsestro, udemokratisk oppnevnt og «in it for the money» er så alvorlige at vi må besvare den.
Svinger slegga over ansatte
Først det grunnleggende: Hvem er brukerrepresentanter? De er engasjerte mennesker som bruker sin egen sykdomserfaring til å gjøre ting bedre for andre. Alle medlemmene av Sentralt brukerutvalg har en egen personlig pasient- eller pårørendeerfaring, og et engasjement for at mennesker som er rammet av sykdom skal få god omsorg og den hjelpen de trenger.
Brukerrepresentantene blir kompensert for tiden de bruker, flere av dem tar seg fri fra lønnet arbeid for å gjøre en jobb på vegne av pasientene. De deltar i sammenhenger der alle andre er profesjonelle aktører som har betalt for jobben de gjør. Det er selvsagt helt rimelig at også brukerne skal kompenseres.
Brukerutvalgets oppgave er å ha pasient- og pårørendeperspektivet i alle saker. De er et rådgivende organ til styret og administrerende direktør. Grimsgaard hevder at brukerutvalget nær sagt alltid er enig med ledelsen. Det hadde vært interessant å se hva slags fakta han baserer de begrunnelsene på. Grimsgaard skriver at brukerrepresentantene er oppnevnt av styret, og at det ikke er noen demokratiske mekanismer bak valget.
Det er korrekt at styret oppnevner brukerrepresentantene, men det gjør de etter forslag fra pasientforeningene. Både FFO og Kreftforeningen har brede prosesser ved oppnevning av våre kandidater som velges av representanter fra de ulike pasientforeningene innenfor våre respektive paraplyer.
Krise, krise, krise: Det begynner å ligne på sabotasje
Vi er åpne for å diskutere hvordan brukermedvirkningsarbeidet kan bli bedre, både på organiseringssiden og forankringssiden, men det virker ikke som det er den debatten Grimsgaard inviterer til. Tvert om. Grimsgaard må gjerne være uenig i hva som er til pasienter og pårørendes beste, men det han burde holde seg for god til er å angripe legitimiteten til de som er uenig med han.
Vi forventer at helsepersonell møter brukererfaring med respekt, også når man er uenige i sak.