Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politisk redaktør Eirik Mosveen svinger slegga over ansatte i sin kommentar om OUS 28. april. Slagene går i så mange retninger at det er vanskelig å komme med noe rimelig tilsvar. Mosveens historiefortelling er også så forvridd og full av faktafeil at en ikke vet hvor en skulle begynne. Som hans påstand om at det ikke er flertall i Stortinget for foretaksreformen.
Fakta i saken er at både Høyre og Arbeiderpartiet utgjør et flertall som hele tiden har støttet denne. Høyre og Bent Høie nedsatte riktignok et utvalg (som jeg satt i) for å avvikle det regionale nivået. Men det var aldri snakk om å avvikle reformen eller foretakene, verken da eller senere.
Krise, krise, krise: Det begynner å ligne på sabotasje
«Tullingene i tårnet»
Raljeringen skjer i kjølvannet av varslingssaken i OUS. Den planlagte omorganiseringen av direktørens stab innebærer at 120 ansatte skal flyttes ut av staben. Varslingen er blant annet knyttet til at direktøren ved OUS har omtalt disse, blant annet på allmøter, som «rottereiret» og «tullingene i tårnet.»
Granskingsrapporten finner dette sannsynliggjort og «legger dette til grunn» men i vurderingen kommer granskerne til at dette verken er trakassering eller et brudd med sykehusets etiske retningslinjer.
Ansatte i styret deler ikke denne vurderingen. De uttaler at: «Styrerepresentantene er uenig i konsernrevisjonens vurdering og mener formuleringene bryter med OUS sine etiske retningslinjer som forventer en respektfull adferd og etiske normer som det er en bred tilslutning om i samfunnet for øvrig.»
Anførselen faller Mosveen tungt for brystet og kommentaren etterlater inntrykk av at han mener dette er en uhyrlig formulering.
I dette forholdet støtter Mosveen seg på sykehusets brukerrepresentanter. De ber om at «stridsøksa må begraves.» Brukerne har vel knapt på noe tidspunkt siden sammenslåingen av sykehusene i Oslo vært annet enn helt enige med det ledelsen i OUS til enhver tid måtte mene. For å forstå hvordan en slik samstemmighet kan oppstå kan Mosveen se litt på hvordan brukermedvirkningen er innrettet. Dette er representanter som er utnevnt av styret.
Det er altså ingen demokratisk mekanisme som ligger til grunn. Videre er de avlønnet etter statens takster. De innvidde vet at dette er timebetaling som ligger langt over vanlig lønn. Til sist, brukerorganisasjonene må hvert år søke om midler fra det regionale helseforetaket. Økonomien utgjør flere titalls millioner kroner årlig.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
Fattet endelig vedtak
Mosveen har rett i at det er fattet endelig vedtak om bygging av Aker og Gaustad. Men hvorfor han knytter dette opp til varslingssaken nå er ikke godt forklart. Varselet mot direktøren er knyttet til hans opptreden i forbindelse med omorganiseringen, ikke vedtaket om utbygging. Og ansattes merknader i styret er knyttet til granskingsrapporten. Ansatte mener altså at det ikke er ok å kalle stabsansatte, som skal omorganiseres, for tullinger eller rotter.
At brukerutvalget ikke deler dette synet for stå for deres regning, og er i tråd med at de har vært enige med ledelsen i nær sagt alt.
Jeg tror alle har forstått at det er fattet endelig vedtak om bygging av Aker og Gaustad. Ansattes representanter er nå i ulike forum i full gang med å delta i denne planleggingen. Blant utfordringene vi står foran er at sykehuset må effektivisere driften med tre og en halv milliard i årlige driftsutgifter. Det vil bety svære kutt i tilbudet til pasientene. Det ville være nyttig om både brukere og politiske kommentatorer kunne bidra med innspill om hva som skal vekk.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Oslos viktigste prosjekt får ingen lov til å mene noe om. Hvorfor?
Plutselig fikk naboene høre om planene. Særlig én ting får dem til å riste på hodet: – Aldri hørt om det før
Klagene hagler, men nå jubler de: – Naboene ikke står alene mot en mektig utbygger
