«Hovinbekken på Ensjø treffer godt på alle kvalitetskriteriene for fremragende landskapsarkitektur, nyskapende og bærekraftige løsninger, med høy kvalitet på konsept og gjennomføring. Dette er et prosjekt som klarer å tilføre byen noe stort både estetisk, funksjonelt og kulturelt», står det blant annet i begrunnelsen fra juryen.
Oslo kommune har årlig delt ut Oslo bys arkitekturpris siden 2002. I år deles den ut av ordfører Marianne Borgen i Oslo rådhus torsdag 12. oktober.
Prisen består av 50.000 kroner, i tillegg til diplom og en plakett.
Juryens begrunnelse
«Etter å ha vært skjult under bakken i over 50 år, er Hovinbekken gjenåpnet bit for bit. I takt med byutviklingen på Ensjø de seneste 15 årene, er en strekning på halvannen kilometer åpnet og integrert i park- og bystrukturen i det nye byområdet fra Hasle T til Ensjø T», skriver Byutviklingsutvalget i sin innstilling for vinneren av årets arkitekturpris:
Gjenåpningen av Hovinbekken fra Hasle T til Ensjø T.
«I hver ende av strekningen er det etablert sjenerøse dammer og vannspeil. Mellom dammene framstår bekken som en samlende og identitetsgivende nerve, noe unikt som vi bare opplever her», står det i begrunnelsen.
Juryen fremhever hvordan bekken og parkanleggene den renner gjennom, er viktige leke- og rekreasjonsområder for boligområdene som omkranser den.
«Bekken og parkdraget framstår i tillegg som en attraktiv urban turdestinasjon, den ligger bare en rask på T-banetur unna for en stor del av byens befolkning», og at vegetasjonens ville preg og frodighet «gir plass for fugler, dyr og insekter på en annen måte enn tradisjonelle parker sentralt i byen».
Det bemerkes også at bekkeåpningen er et viktig element i håndteringen av lokalt overvann og flomsikring.
Kåringen Oslo bys arkitekturpris er av bygg eller landskapsarkitektur som er «nyskapende og fremragende, og som har høy kvalitet på konsept og gjennomføring», og i 2022 var det Pressens Hus som stakk av med seieren.
Oslo bys arkitekturpris
- Med Oslo bys arkitekturpris vil kommunen hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling.
- Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen.
- Bygg må ha blitt ferdigstilt foregående år (2022) og landskapsanlegg de siste fem år (perioden 2018-2022).
- Det er Rådet for byarkitektur som nominerer kandidater til pris og hedrende omtale. Oslo bystyres byutviklingsutvalg gir deretter sin innstilling til forretningsutvalget i Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for prisen.
- De nominerte presenteres i en utstilling som kan sees foran Deichman Bjørvika ut oktober.
- Arkitekturprisen har blitt delt ut siden 2002.
- Tiltakshaver får en plakett som festes på byggverket, og arkitekten mottar et beløp på 50.000 kroner. I tillegg får de sentrale aktørene for den arkitektoniske utformingen av prosjektet et diplom hver.
I år kom 31 forslag inn, hvorav 11 prosjekter ble nominert til arkitekturprisen. Tre av disse ble finalister.
Får hederlig omtale
Utenom vinneren får de to andre finalistene; Hasle Tre, også omtalt som Redd Barna-huset, og Nasjonalmuseet, hederlig omtale.
Hasle Tre huser Redd Barnas hovedkontor.
Juryen begrunner omtalen med at «prosjektet sluttfører innrammingen av plassrommet foran Vinslottet og danner et nabolagstorg som allerede har begynt å bli godt besøkt».
For eksempel er det det første bygget i Norge som er oppført som et demonterbart og ombruksbart trebygg.
«Det er i dag sjelden man i et moderne kontorbygg opplever at byggemetoden og materialbruken er noe å legge merke til. Dagens byggeri, og særlig kontorbygg, er preget av generiske hyllevare produkter, masseproduserte løsninger, bærekonstruksjoner som er pakket inn i gips og overflater som mangler materialitet. I Hasle Tre oppleves materialbruk og detaljene som naturlige, taktile og intuitive», skrives det videre i begrunnelsen.
I omtalen trekkes det også frem at bygget er lavmælt og lite prangende, «der det føyer seg rolig inn mellom det enorme og monumentale teglbygget til gamle Vinmonopolet og villabebyggelsen på den andre siden».
Tusenvis år gammel stein
Også Nasjonalmuseet får hederlig omtale.
Juryen skriver i sin begrunnelse at «Nasjonalmuseet er både opplagt og kontroversielt, både strengt og inviterende. Det er et fremragende og kompromissløst arkitekturverk, med en overordnet klarhet og håndverksmessig gjennomføring vi sjelden ser».
Om fasaden, skriver Byutviklingsutvalget at selv om det kan virke ensformig grå på avstand, har det et «rikt spill i valører på nært hold».
Ti tusen kvadratmeter med vegg er murt opp av Oppdalsskifer, «der hver eneste stein som ble lagt opp krevde muskler og nøyaktighet fra flere murere samtidig», skriver juryen.
«Dette er ikke et hus som skal forandre seg, men forbli det samme og bare bli finere over tid», står det i omtalen.
«Utførelsen og detaljeringen av interiøret er behersket og utrolig gjennomarbeidet, på et nivå vi sjelden ser her til lands. Et begrenset antall materialer gir ro og oversikt, og lar kunsten få plass og oppmerksomhet. Skiferen fra fasadene er trukket inn i publikumsarealene. I tillegg er det eik, marmor, kalkstein og bronse».
Spøkelsestomta i Kværnerbyen har gått naboene på nervene. Nå kan de juble
Nytt vedtak kan føre til flere høybygg i Oslo
Her kan det bli badeanlegg med sklier: – Muligheter for strand også
