– De har nok de beste hensikter, men setningen er nok formulert litt for raskt. Kommunen har ikke definisjonsmakt til å bestemme hva som egnet til offentlig debatt eller samtale.

Det sier førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslos (UiO) institutt for offentlig rett.

Det hun omtaler er en setning i Oslo kommunes nye handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger, der det stadfestes at «kommunen kan nekte leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt».

Der setningen kommer i en kontekst om møteplasser for barn og ungdom, der eksempelvis skolens formålsparagraf og ytringsfrihetsparagrafens del om å skjerme barn og unge kan gi anledning til å utelukke noen typer budskap, etterfølger den setningen:

Biblioteker skal være arenaer for offentlig samtale og debatt.

Formuleringen er problematisk, slik Kierulf ser det.

– Gjelder den biblioteker? Alle arenaer der barn kan være til stede? Eller alle offentlige arenaer, spør Kierulf, som mener at kommunen bør omformulere den aktuelle delen av handlingsplanen.

Viser til kommunens rolle

Kierulf advarer om at hvis setningen slik den står generelt håndheves for å utelukke noen typer meninger fra offentlige arenaer, er det grunnlovsstridig.

UiO- førsteamanuensen påpeker at Folkebibliotekloven stadfester at folkebibliotekene «skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

– Hvis en offentlig aktør diskriminerer og ikke lar noen slippe til på grunn av deres politiske syn, er det uforenlig med det ansvaret grunnloven pålegger myndighetene. De skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, sier Kierulf.

Hun understreker at selv om det er prisverdig å ville komme hatefulle ytringer til livs, kan ikke ytringer stoppes i forkant. De må eventuelt sanksjoneres i ettertid dersom overtramp begås.

– En kan ikke ha en forhåndssensur der en nekter å slippe enkelte typer synspunkter å komme fram. Alle synspunkter skal ha anledning til å komme fram, såframt de ikke er ulovlige. Hvis de kun er provoserende eller sjokkerende, må man eventuelt møte dem med motytringer, sier Kierulf.

– Kan fortsatt ikke forhåndssensurere

– Hva hvis en aktør tidligere har brutt loven og en har mistanke om at de vil skje igjen?

– Man kan fortsatt ikke forhåndssensurere, men man kan stille krav om at debattemaene holder seg innenfor norsk lov, svarer ytringsfrihetseksperten.

Handlingsplanen mot hatefulle ytringer og holdninger skal behandles av byrådet tirsdag, før den sendes videre til bystyret.

Innledningsvis stadfester planen at Oslo kommune vil stille krav til en ikke-diskriminerende praksis både innad i egen organisasjon og til de kommunen samarbeider med.

– Kommunen er veldig opptatt av å ikke forskjellsbehandle og å drive en ikke-diskriminerende praksis. Da kan ikke kommunen diskriminere enkelte typer synspunkter heller, sier Anine Kierulf til Avisa Oslo.

Bystyrevedtak

I november vedtok byrådet at bibliotekene har redaksjonell styring på alle åpne arrangementer, og at de har mulighet til å si nei til arrangører, «som ikke bidrar til opplyst samfunnsdebatt».

I den forbindelse fikk byrådet i oppdrag om å sikre en tydeliggjøring av retningslinjene for utlån og utleie av biblioteket. Denne skulle både ivareta «bibliotekloven, ytringsfriheten, arbeidsmiljøet til de ansatte», samt de ansattes trygghet.

Da Avisa Oslo snakker med byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap), understreker hun at byrådets handlingsplan ikke er den praktiske oppfølgingen av dette vedtaket.

– Dette er først og fremst en overordnet handlingsplan, som skal sette en ny standard i arbeidet mot hat, fordommer og diskriminering, sier Hansen.


Vil gjøre det forutsigbart

Selve tiltaket vil være en veileder til de kommunale virksomhetene om utlån og utleie.

– Vi er åpne på at flere deler av kommunen har opplevd at det er vanskelig å navigere i dette farvannet. Derfor ønsker vi å bidra til en tydelig veileder, som gjør det forutsigbart og åpent på den måten at man vet hva beslutninger baserer seg på, sier byråden om veilederen, som ennå er under utarbeiding.

– Vil veilederen gjøre det strengere?

– Det er vanskelig å si. Det viktige er at det blir forutsigbart for den som skal leie ut og den som skal leie, svarer Rina Mariann Hansen.

Avviser forhåndssensur

Når det gjelder kritikken fra Kierulf, understreker byråden at byrådet legger til grunn at veilederen ikke fører til forhåndsekskludering, men at det tydeliggjøres at lovbrudd fra utleiere kan få konsekvenser i ettertid.

Hansen sier også at den aktuelle setningen stadfester at «kommunen kan nekte leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt» – ikke at kommunen skal.

– Bibliotekene kan ikke nekte aktører leie på bakgrunn av forhåndssensur, men bibliotekene skal selv gjøre en vurdering av om arrangementer i seg selv fører til at andre ekskluderes fra arenaen, sier Hansen.

– Hatefulle ytringer skal ikke dominere i kommunens lokaler fordi de som uttrykker de hatefulle ytringene ikke skal føle seg tråkket på. Det kan ikke være sånn at hatefulle og ekskluderende ytringer er det første som møter deg når du er i kommunens lokaler, sier byråd Rina Mariann Hansen.