Bildene fra skadene av enorme nedbørsmengder i blant andre Tyskland, og skogbranner i Hellas og på Sicilia og i California på den amerikanske vestkysten, har preget nyhetsbildet i sommer. Inntrykkene er sterke.

I Oslo og det sentrale østlandsområdet har det flere ganger vært varslet styrtregn, med påfølgende fare for flommer, men hittil er vi blitt forskånet for det verste.

FNs nye rapport, den første av dette slaget på sju år, er krystallklar på at det vi har sett av ekstremvær på TV i sommer udiskutabelt skyldes menneskeskapte klimaendringer. De er tilsvarende krystallklare på at vi får mer ekstremvær i årene – og tiårene – som kommer. Klimapanelet har aldri vært så sikre i sine konklusjoner som nå. Det er nedslående funn.

Den eneste medisinen som virker er massive kutt i utslipp av klimagasser – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Asgeir Sorteberg, som er klimaforsker ved Universitetet i Bergen – Bjerknessenteret, sier til Avisa Oslo at byen i dag ikke er rustet til å møte så spesielt vær.

– For Norge sin del er det økt fare for ekstrem nedbør og påfølgende flom som er den største faren. Infrastrukturen i blant annet Oslo er dimensjonert for dagens klima og det skal mye til å oppgradere den til kunne håndtere fremtidens klima. En annen ting er ekstrem tørke og fare for brann. Vi ser klare indikasjoner på at det er fare for høye temperaturer og tørke også i Norge, og da øker også faren for branner, sier Sorteberg.

Les også

Klimaforsker: – Oslos infrastruktur er ikke dimensjonert for ekstremværet som kan komme

Han sier at rapporten konkluderer med at den negative utviklingen skjer raskere enn det klimaforskerne har lagt til grunn til nå, og at det vil være vanskelig å holde tritt med å oppgradere infrastrukturen. Blant annet bygging av overvannssystemer.

– I Oslo er det mange tette flater og ikke så mange steder vannet kan gå. man har ikke et skikkelig system for å ta av store mengder vann i dag, og det er spesielt vanskelig i en by som Oslo å frigjøre areal og legge til rette for dette.

Faktisk har Oslo hele 10 såkalte «hovedelver» som renner gjennom bebygde deler av kommunen: Akerselva, Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Hovinbekken, Alna, Ljanselva, Gjersjøelva og Ellingsrudelva. Kun sistnevnte havner ikke i Oslofjorden, men er en del av Glommavassdraget.

I tillegg finnes det mange små elver og bekker som renner inn i de ti hovedelvene, særlig gjelder det de to største, Akerselva og Lysakerelva. De har begge store nedbørfelt som går langt inn i Nordmarka.

Oslo er omgitt av skog. Hetebølger kan utløse tørke som kan føre til skogbranner. Nordmarka og Østmarka er to gedigne områder.

Etter dødsjordskredet i Gjerdrum ble Oslo minnet på at også vår by har betydelige områder som ligger på kvikkleire. Les Avisa Oslos gjennomgang her.

I Oslo har vi en egen etat – Klimaetaten, underlagt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel.

En av de viktigste oppgavene er å følge opp «Klimastrategien 2020 – 2030», som er vedtatt av et overveldende flertall i Oslo bystyre.

Målet er hårete:

Utslippene skal reduseres med 95 prosent innen 2030.

Så hårete at det er lite, så langt, som tyder på at målene oppnås.

Oslo har også sitt eget klimabudsjett.

Spørsmålet er hvilken effekt FNs klimapanels rapport får for stortingsvalgkampen i Oslo, og for så vidt for regjeringsspørsmålet nasjonalt.

Umiddelbart er det lett å tenke at dette er gode nyheter for MDGs førstekandidat Lan Marie Berg. Og for SVs ditto Kari Elisabeth Kaski.

Det krever imidlertid at de klarer å politisere sommerens mange værkatastrofer og rapporten på en måte som er tiltalende for helt nye velgere som både er opptatt av jobben sin og å redde klimaet. Det er en vanskelig jobb.

Avisa Oslo har tidligere i sommer fokusert på at snittet av meningsmålingene viser en kraftig framgang – ja, et politisk jordskjelv – for de rødgrønne: Mens 10 av 19 mandater gikk til de borgerlige partiene i 2017, forteller målingene at 13 av 20 mandater går til de rødgrønne i år.

I utgangspunktet skulle økt fokus på klima være ytterligere til fordel for den rødgrønne siden, ettersom de – med unntak av Sp – fokuserer mer på klima enn den borgerlige siden, med unntak av Venstre.

13. september får vi vite om frykten for ekstremt vær også gir ekstreme forandringer i velgernes oppfatninger i Oslo.

Eller om det bare blir en mild rødgrønn bris.