Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Banesår. Ifølge AOs politiske redaktør Eirik Mosveen er rusreformen et blødende magesår for Oslo Arbeiderparti, som går til valg på straff og økt finansiering av politiets narkotikabekjempelse. De gikk til krig mot brukerne og retter voldsmonopolet mot oss. Magesåret til AP er banesåret for rusavhengige og øker utenforskapet for minoritetsungdom fra Oslo øst.
Nå håper jeg de mer liberale venstreside-partiene vil stille opp for oss, og ikke forhandle vekk reformen for makt. Ettersom jeg jobber godt med partier på tvers av blokkene, pleier jeg ikke å flagge partitilhørigheten min i rusdebatten. Denne gangen gjør jeg et unntak.
Jeg er SV-medlem. Men jeg er også tidligere rusavhengig, og har overlevd barndomsvenner som har dødd av overdoser. Partiledelsen lovet å gjøre rusreformen til valgkampsak. Det skjedde ikke. De tar ikke rettighetskampen med det alvoret den fortjener.
Jeg har enda ikke kommet meg etter den internasjonale overdosedagen, 31. august. I år var det ekstra ille. Jeg trodde 2021 skulle være året der smerten over alle vi har mistet skulle gi mening. Vi skulle gå inn i en ny tid med en kunnskapsbasert ruspolitikk som var forankret i menneskerettighetene.
Les Arild Knudsen, leder for Foreningen for human narkopolitikk, om Overdosedagen:
Hva drømte de om? Hva kunne vi gjort annerledes?
Et svik fra et segment på venstresiden
Jeg klarer ikke sove om natten. Jeg våkner av mareritt og har det egentlig ganske dårlig. Jeg klarer ikke glemme den første kjæresten min. Bestevennen min. Mange flere. Ord som falt. Telefoner som ikke ble tatt. Spørsmål som ikke ble besvart.
Det var så mye jeg aldri fikk sagt. Alt er tømt for mening nå.
Folk kontakter ikke politi når de utsettes for vold, eller ambulanse når det er fare for liv.
Straff stigmatiserer og stigma dreper.
«Common sense.»
Jeg er takknemlig for at Erna Solberg og Guri Melby markerte overdosedagen med oss. De tar på alvor at straff skader, og understreket hvor viktig rusreformen er. At statsministeren viet dagen til oss betyr mer enn jeg klarer å beskrive. Dessverre har de ikke lyktes med å få rusreformen opp i valgkampen, fordi opposisjonen ikke vil det.
Mange av oss ble svært skuffet da Jonas Gahr Støre, sørget for straff mot brukerne på APs landsmøte i april. Til tross for at de sammen med SV, Venstre og Høyre, igangsatte rusreformprosessen. Et svik fra et segment på venstresiden som fremstår som immune mot kritikk, og som unndrar seg debatt.
Under en Civita-frokost, påpekte Minerva-redaktør Nils August Andresen at venstresiden gjør det bra nå fordi partiene fanger opp flere strømninger langs den såkalte GAL-TAN aksen (grønne, alternative og liberale vs. tradisjonelle, autoritære og nasjonalistiske verdier). I opposisjon kan de være synlige på ytterpunktene sine og tiltrekke flere velgere enn regjeringspartiene.
Klassekampens Bjørgulv Braanen satte ord på en misforståelse jeg tror eksisterer langs den konservative aksen i AP og SP. Han reduserer konservative holdninger til «common sense« - sannheten med stor S. Ifølge ham, vant AP på revitalisering av krigen mot narkotika.
Braanen representerer et syn jeg tror er dominerende i AP, og som vil gjøre forhandlinger vanskelige.
Det kan bety at tyngdepunktet er AP og SPs «sunne bondevett», kun utfordret av SV hvis ledelse ikke løfter reformen, trolig fordi de SV henter velgere fra Senterpartiet.
På venstresiden snakker vi om at Oslo er en delt by. Ruspolitikken har rammet ungdom fra Oslo øst mye hardere enn andre ungdom. De har syv ganger høyere risiko for straff. Derfor er det ille at AP ikke uttaler seg om politiskandalen, og går til valg på å belønne politiet for innsatsen.
Senterpartiet har vært involvert i politiets undergraving av regjeringen, heier fram et tøffere politi, og vil avvikle Politidirektoratet. Noe som vil svekke kontrollen med et politi som ikke bryr seg om loven når det kommer til oss.
Dette vil gi ytterligere forvitring av tilliten til politikerne blant marginaliserte folk.
Si nei til regjeringsdeltakelse
Mosveen har rett i at rusreformen handler om å være på lag med vitenskapen og fremtiden. Å kjempe for et utdatert strafferegime i 2021, mens FN anbefaler avkriminalisering, er å plassere seg trygt på feil side av historien. Det er ikke uten grunn at Venstre gjør det svært godt på meningsmålingene.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) sa under en ruspolitisk debatt RIO og Foreningen Tryggere Ruspolitikk arrangerte, at dersom man ønsker en rusreform i neste periode, så er det bare borgerlig side som kan levere. Svarene jeg hørte fra venstresiden, og den manglende viljen til å ta opp rusreformen fra SV, gjør at mange mener hun har rett.
Jeg kjenner flere som definerer seg selv inn på venstresiden men som sier de skal stemme Venstre i dette valget.
For dem blir derfor spørsmålet om SV står opp solidaritet med østkantungdom og rusavhengige. SVs ledelse må være tydelig på om rusreformen vil bli en prioritert sak i regjeringsforhandlingene.
Dersom de ikke får gjennomslag i forhandlingene, må velgerne vite om de vil stemme for egen politikk på Stortinget når Venstre fremmer forslaget igjen.
Kan de ikke garantere det, anbefaler jeg SVs medlemmer å stemme imot regjeringsdeltakelse i uravstemningen som SVs landstyret har bestemt at skal finne sted.
Medlemmene kan sørge for at de som historisk ikke har blitt hørt, blir det nå. En venstreside som aksepterer diskriminering av sånne som meg er ikke min venstreside.
De kan gi en stemme stemme til noen av samfunnets aller mest stigmatiserte grupper. Gjør dét fremfor å gi makt til reaksjonære krefter som vil revitalisere 1990-tallets feilslåtte ruspolitikk, og opprettholde en systematisk diskriminering av rusavhengige og minoritetsungdom fra Oslo øst.
Les flere debattinnlegg av Kenneth Arctander Johansen:
Politiskandalen er dekorert med Bøhlers avtrykk
