Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I snart ett år har jeg å kjøre mat for Foodora. Jeg jobber fulltid: 3-4 timer rundt lunsjtid og like mange timer i middagstider. Jeg plukker og leverer ca 25 ganger, som betyr at jeg parkerer 50 ganger om dagen. Jobben er veldig enkel, men man må gå i mange trapper.
For å kunne plukke opp og levere mat må jeg parkere i nærheten av restauranter, kontorbygg og boliger. Bymiljøetaten, i alle fall noen av deres parkeringsvakter, tar null hensyn og driver regelrett jakt på parkeringssynderen.
Av- og pålessing - hva gjelder?
Da jeg startet i jobben parkerte jeg som jeg ville. Overbevist om at av- og pålessing kunne gjøres overalt, parkerte jeg på fortau, i kryss, i sykkelfelt og på plasser for funksjonsnedsatte. Etter å ha støtt tilfeldig på en parkeringfunksjonærer, som fortalte at slik parkering ikke aksepteres, har jeg skjerpet meg.
Funksjonæren fortalte i stedet at vi bud kan bruke plasser som er skiltet med parkering forbudt, og jeg fikk en brosjyre som viser parkeringsbetingelsene. Av og pålessing på kortest mulig tid er greit. Jeg ble kjempelettet av denne oppklaringen, og følte meg endelig frigjort fra trusselen om en ødelagt arbeidsdag.
Men neida. En dag fikk jeg to bøter på 900 kroner hver etter å ha parkert på den måten jeg ble fortalt. Bøteseddelen viser at samme funksjonær skrev ut begge bøtene. Bilen jeg kjører er synlig merket med at jeg kjører for en matleveringstjeneste. Likevel printer vakten ut to bøter på én kveld.
En rumensk kollega hadde fått seks bøter den måneden. Hvordan skal han fø familien?
Ingen bruker mer tid enn nødvendig
Funksjonæren ventet i fem minutter for å se om det var «aktivitet» før han skrev ut bøtene. Forskriften lyder «kortest mulig tid.» Oftest er fem minutter nok til å plukke eller levere, men ikke alltid. Noen ganger når jeg ankommer restauranten kan maten være forsinket, og hos kunden kan mye skje: Heisen er treg, oppgangen er umulig å finne, og noen kunder må man veksle to ord med.
Ingen bud har noe å vinne på å bruke mer tid enn nødvendig.
Arbeidsgruppen jeg hører til må bli hørt. Å gjøre av- og pålessing 30 ganger om dagen er annerledes enn én gang i året. Å skrive klager til Bymiljøetaten og stille opp i tingretten bør ikke være en del av min arbeidsdag.
Jeg har klaget til Bymiljøetaten men de innfrir ikke klagen. Slik jeg forstår det er det fordi av- og pålessing betyr store varer - ikke en liten pose mat, som er hva vi lever av.
Bymiljøetaten ta mer hensyn til denne arbeidsgruppen. Å gi klare retningslinjer til dem som leverer takeaway burde være innafor deres kompetanse.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
Bilister er mønstertrafikanter. Det er jeg som er problemet
Verdien av høyere bompenger i Oslo
De få timene lufta var trygg å puste inn var på natten
