Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I fjor tok 658 mennesker sitt eget liv i Norge.
De fleste er middelaldrende menn. 75 av disse var naboer av oss i Oslo.
3 av 4 som tar sitt liv er menn, også i Oslo. Årsaken til dette er sammensatt. Vi vet blant annet at psykiske lidelser som depresjon er en viktig risikofaktor for selvmord hos både kvinner og menn, mens risikofaktorer som alkohol- og rusbruk er større hos menn enn kvinner.
I tillegg vet vi at en del sosiale endringer som karrieretap, økonomiske problemer eller stressende livshendelser som skilsmisse, kan gjøre en del menn ekstra utsatt. Hvorfor er det slik?
Å vise sårbarhet er vanskelig
Mannsrollen – fokuset på å være sterk, klare seg selv og å ikke være glad i å snakke om følelser – kan være en del av svaret. Å vise sårbarhet er vanskelig for oss alle, og kanskje er det ekstra vanskelig for en del menn? Men aller viktigst – vi vet at menn i mindre grad oppsøker hjelp.
Forebygging av selvmord er et samfunnsansvar. I 2020 la regjeringen frem en handlingsplan for forebygging av selvmord i Norge. Denne planen inneholdt en nullvisjon, men det er dessverre langt til vi kommer dit. Etter å ha vært utsatt på grunn av pandemien vil nå også Oslo kommune komme med en egen handlingsplan mot selvmord.
Det at det finnes handlingsplaner er viktig. Det at det er et samfunnsansvar er viktig. Men vi må alle gjøre mer for å få til endring, og kanskje viktigst kan vi som enkeltmennesker være mer til stede for hverandre. I en storby som Oslo med nesten 700 000 innbyggere er det lett å gjemme seg bort. Vi bør bli flinkere til å spørre en ekstra gang hvordan de rundt oss har det. Det at du ikke får tak i kompisen eller naboen, betyr ikke nødvendigvis at de ikke vil ha kontakt. Det kan bety at de ikke orker å ha kontakt.
LES OGSÅ: «Jern-Nawaz» vil ha større fokus på gutters og menns psykiske helse
Mange mistet kontakten med venner
Hver eneste dag besvarer Kirkens SOS i Oslo over 100 henvendelser, og vi har i det siste gjort noen viktige observasjoner: Samtalene og henvendelsene har blitt lenger og de har fått en mer alvorlig karakter. Mange mistet kontakten med venner og familie etter pandemien og står igjen mer alene enn før. I tillegg lever vi i en urolig tid. En krig i Europa, økonomisk utrygghet og ikke minst terrorangrepet under Oslo Pride har skapt engstelse.
I en storby som Oslo med nesten 700 000 innbyggere er det lett å gjemme seg bort – men vi er også mange til å ta vare på hverandre. 10 september er verdensdagen for forebygging av selvmord - da vil 658 lys bli tent i Oslo sentrum.
Ta oppfordringen og bry deg litt mer: Ta deg tid til å sjekke hvordan folk rundt deg har det! Fortell dem om oss hvis de trenger noen å snakke med. Noen ganger kan en samtale, en som lytter eller et ekstra spørsmål være det som utgjør forskjellen mellom liv og død.
Les flere debattinnlegg fra Avisa Oslo på OsloDebatten
Jeg levde med et stempel. Jeg var den «kronisk suicidale»
Alle kan bli utsatt for mobbing, og alle kan bli mobbere
Knivstikkingene: Politiet kan ikke være ungdomsarbeidere
