Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På 80- og 90-tallet og noe ut i starten av 2000-tallet var gjengmiljøet i Oslo mer oversiktlig. I dag er bildet i hovedstadens gjengkriminalitet knyttet til bydelen du tilhører.
I korte videosnutter eller fra voldshendelser poserer de sammen. Ofte er ansiktet skjult med finlandshette, kniver flashes og gjengtegn knyttet opp til postnummer i bydelen blir fremhevet: «Ikke kom til vår bydel.» De skaper et inntrykk at det er de som styrer bydelen.
Enkelte har begynt å bøtelegge ungdommer som drar til en annen bydel. 12-åringer brukes av de eldre til å holde utkikk ved «vaktposter», der salg foregår midt på lyse dagen. Disse barna har ofte en nær relasjon til en storebror, som allerede er etablert og transporterer narko.
Da jeg selv skulle slutte med rus og vold og komme ut av gjengmiljøet, måtte jeg først erkjenne at jeg hadde problemer. Da jeg erkjente at jeg hadde problemer og gikk i dybden kunne jeg forandre ting. Velger vi å leve i fornektelse og ikke kalle en spade for en spade, så kommer vi ingen vei.
Det er viktig at ungdom fra stigmatiserte områder lykkes i samfunnslivet og at dette er synlig, slik at ungdommer kan ha mer positive forbilder enn de etablerte gjengene og kriminelle som viser frem dyre biler, penger og merkeklær i sosiale medier, med en fengende låt i bakgrunn.
Jeg sitter på ingen fasit men har mine erfaringer, observasjoner og samtaler med enkelte i diverse kriminelle miljøer.
LES OGSÅ:
Ingen kamerater kom på besøk. Ingen hadde tid til å prate. Da begynte jeg å tenke på det mora mi sa
Noen likhetstrekk jeg har observert
- Flertallet har en annen kulturell bakgrunn enn etnisk norsk
- Fravær av fedre i sitt liv
- Kommer fra lavere sosioøkonomisk klasse og opplever å ikke lykkes i skolen
- Ungdommene er dårlig integrert i samfunnet.
- De ser opp til andre kriminelle subkulturer, spesielt fra England med bruk av kniv og kleskode, språk, slang og ord.
- Ungdom som føler seg utenfor samfunnet på grunn av krenkelser og diskriminering.
LES OGSÅ: Fire unge menn er knivstukket på én uke i Oslo. To av dem på Furuset mandag 5. september
Går du rundt med kniv er du redd
Det har vært veldig mange voldsepisoder knyttet opp til bruk av kniv den siste tiden. Går du rundt med kniv eller annen type våpen så er du redd, er min påstand. De er i konflikt med personer fra andre bydeler på grunn av narkotikasalg, rykter, drittslenging og territoriell kontroll.
Hvorfor påstår jeg at de er redde? Skam er ingen god følelse å kjenne på, og følelsene har ikke blitt regulert av gode, voksne rollemodeller. De har ikke blitt møtt med trygghet og omsorg og tør ikke å stå alene, så de søker trygghet i en flokk med våpen.
At det ikke er vært flere drap er bare ren flaks tenker jeg, når jeg ser stygge voldsepisoder som blir filmet og lagt ut som skrytevideoer i sosiale medier. Selv hardbarket politifolk som har fått tilgang til videoene forteller at innholdet er så stygt å se på.
En annen endring de siste årene er holdningen mot politiet. Det er ikke i nærheten av samme respekt for politiet enn det var tidligere. Det er på tide å kalle en spade for en spade og legge vekk overdrevet frykt for å ikke være politisk korrekt, samt frykten for å bli stemplet og bli kalt for både det ene eller andre.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Jeg flyttet til det forhåndsdømte, utskjelte og neglisjerte stedet i Oslo
Knivstikkingene: Politiet kan ikke være ungdomsarbeidere
Likestilling: Verdiene til menn med kort utdannelse
