Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Energifattigdom» har nesten vært et fremmedord i Norge, med vår overflod av billig kraft. Mediene skriver om alenemoren «Helena» som må velge mellom mat og husleie og på Høybråten i Oslo forbereder familien Ulloa Vasques seg på å fryse gjennom vinteren.
Felles for dem er et at de bor i storbyer på Sør-Norge, der strømprisene har vært på sitt høyeste de siste månedene.
Regjeringens viktigste grep for å motvirke høye strømpriser i sitt ferske statsbudsjett er å bruke 2,9 milliarder på å kutte noen øre på elavgiften de neste månedene. Det er et enkelt grep, men det gir liten effekt, og det gir mest gevinst for dem som har minst bruk for det.
Strømforbruket følger inntektsnivå. Folk med over 900 000 i lønn bruker nesten dobbelt så mye strøm i gjennomsnitt som de som har under 300 000 i lønn, og vil altså få dobbelt så stor gevinst. Trygve Slagsvold Vedums tiltak hjelper altså direktøren med millionvilla på Frogner mer enn alenemammaen i leid toroms på Stovner.
Dette tiltaket gir også like mye «hjelp» til innbyggerne i Tromsø, som i snitt betalte 22 øre per kwh i oktober i år, som i Oslo der prisen lå på over 120 øre per kwh i snitt. Strømkrisa rammer ikke likt, hverken geografisk eller økonomisk.
I dagens markedsstyrte strømsystem mangler vi virkemidler for å skille mellom de kilowattimene som gir folk varme og lys, og de som går til å varme opp oppkjørselen eller drive badestampen. Det er på høy tid å på ny vurdere innføringen av et toprissystem.
Et av de beste tiltakene er å redusere strømforbruket og gi flere muligheten til å produsere egen strøm. Dette skal blant annet statsforetaket Enova bidra til, ved å støtte energieffektivisering og installasjon av solceller. Enova får penger både over skatteseddelen og via et eget påslag på strømregninga.
Men Enova har i årevis utbetalt langt mindre penger til husholdningene enn vi betaler inn. Fra 2015 til og med 2021 har Enova fått innbetalt 2,7 milliarder fra husholdningene, samtidig som det kun er utbetalt støtte tilbake til energitiltak på 1,2 milliarder.
Hvor forsvinner pengene?
De rikeste stikker av med de største gevinstene. Enova har innretta støtten slik at det skal gi størst effekt. I teorien er det et smart prinsipp, men ikke i praksis. I 2019 fikk for eksempel Equinor 2,3 milliarder for å bygge havvindmøller. I år gikk millioner i støtte til oppdrettsselskaper for å elektrifisere oppdrettsanlegg. Gustav Witzøe var en av de mottakerne. Vanlige skattebetalere og strømkunder har gleden av å gi rundt 1,5 millioner kroner i klimastøtte til en laksearving med nærmere 50 milliarder kroner i formue.
Enova fungerer som en omvendt Robin Hood, som tar fra de fattige og gir til de rike. Dette kan løses ved å gi Enova et nytt, tydelig mandat om å prioritere strømsparing og -produksjon hos vanlige folk. Dette er viktig for å redusere folks strømforbruk og få flere med på det grønne skiftet.
I Oslo har byrådet i Oslo sikret mange titalls millioner i støtte til borettslag og sameier, for å gjøre det billigere å legge solceller på taket, etterisolere, bytte ut vinduer og annen energiforbedring. Folk bør få forskudd på utbetalingene fra Enova og støtten for de med lav og middels inntekt må økes.
Det bør også være mulig å få støtte til flere tiltak enn i dag, som for eksempel til etterisolering og varmepumper. Da kan mange flere spare strøm lettere.
Dette er grep som kunne og burde kommet i nytt statsbudsjett, hvis regjeringen virkelig var interessert i å bekjempe energifattigdom på en effektiv og rettferdig måte.
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Ruter om kundeflukten: Vil teste ut fleksible billettløsninger i den nye appen
Det er umoderne å ta mannens etternavn, sier de. Jeg er ikke like sikker
Derfor vil ingen bli sjef i rottereiret Oslo Høyre
