Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et skriftlig varsel rettet mot Oslo Høyres sjefsekretær Anne Kristin Vie var det siste toppkandidatene Eirik Lae Solberg og Anne Lindboe trengte nå, snaue ni måneder før valget neste år.
For under et år siden ble advokaten Morten Steenstrup (69) satt inn som leder for å rydde opp og skape fred og fordragelighet i et parti som var gjennomsyret av bråk, konflikt og mistillit.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sitter nok og gnir seg i hendene mens han med et flir ser på flammene som står ut av Høyres Hus.
- LES SAKEN HER: Disse hemmelige dokumentene skaper Høyre-krise: – Følelsen av å ikke bli trodd, er tung å bære (+)
Radioaktiv konflikt
Konflikten mellom sjefsekretær Anne Kristin Vie og minst fire av hennes ansatte fremstår radioaktiv. Og den er selvsagt politisk livsfarlig for byens største parti. Potensialet for ødeleggelse er enormt. Erna Solbergs største og viktigste fylkeslag befinner seg i dyp krise.
Det ligger heller ingen tiltak på bordet som varslerne synes er tilfredsstillende. Konflikten er ikke løst.
I stedet er den blitt utvidet i ukene som er gått varslet siden varslet ble sendt inn 6. oktober.
Nå er varslerne ikke lenger misfornøyde bare med sin sjef Anne Kristin Vie og hennes måte å lede Oslo Høyres sekretariat på, men også med lederen og nestlederen i fylkeslaget, Steenstrup og Merete Agerbak-Jensen.
Dokumentene Avisa Oslo kan offentliggjøre i dag, viser at Steenstrup og Agerbak-Jensen på egen hånd har trukket konklusjonen: Anne Kristin Vie har ikke brutt arbeidsmiljølovens paragraf 4-1, slik varslerne påstår, fastslår lederduoen i sitt svar på varselet.
Det fremstår mildt sagt som svært uklart for meg hvorfor ledelsen i Oslo Høyre fant det helt nødvendig å konkludere på en måte som varslerne oppfattet som om de tok 100 prosent parti med sjefsekretæren – samtidig som de mente at arbeidsmiljøet var så dårlig at det var nødvendig å sette inn ekstern hjelp.
Akkurat det har falt varslerne tungt for brystet.
Dypt skuffet
«Dette har vært, og fortsetter å være en svært krevende situasjon for mange ansatte i Oslo Høyre. Varslerne er dypt skuffet over behandlingen av varselet. Følelsen av å ikke bli trodd, er tung å bære. Varslerne opplever at de nå er i en situasjon hvor de ikke har andre alternativer enn å forsøke å bidra konstruktivt til gjennomføringen av det tiltaket ledelsen i Oslo Høyre har bestemt skal gjennomføres.»
Det er verdt å merke seg at denne uttalelsen på vegne av varslerne er videreformidlet til AO av Cathrine Gulbrandsen, lederen av Høyres medarbeiderforening, som organiserer alle ansatte i Høyre i hele landet.
Avisa Oslo kan også presentere varslernes klage på Steenstrup og Agerbak-Jensens behandling av varslet. Der oppsummeres varselets innhold slik:
«• Utfrysing og oppdeling av sekretariatet i to separate grupper
• Uklar rollefordeling og fratakelse av arbeidsoppgaver
• Ukultur med begrenset mulighet for å komme med konstruktive innspill
• Dårlig behandling av ansatte i plenum og individuelt
• Baksnakking av ansatte, folkevalgte og tillitsvalgte
• Kritikkverdig kommunikasjonsform fra sjefssekretær
• Uforutsigbare rammer for arbeidet og dårlig planlegging
• Manglende oppfølging av sykmeldte»
Dysfunksjonelle fram til valget
Ender denne saken med at alle med valgkamperfaring sier opp i protest midt i den kritiske fasen der valgkampen neste år planlegges?
Eller vil sekretariatet i Oslo Høyre være dysfunksjonelt fram til valget?
Begge alternativer fremstår som gode punkter i en valgkampevalueringsrapport hvis Høyre taper sitt tredje valg på rad.
Eller blir alle venner igjen bare partene får snakket lenge og vel med en ekstern organisasjonspsykolog, som skal være på plass etter nyttår?
Det er litt over en måned til Høyres årsmøte. Kommer varselet og ledelsens håndtering av det på dagsorden der?
Flere av oss trodde at de to siste årenes interne mareritt i Oslo Høyre nå var over. I hvert fall i all hovedsak.
Så feil kan man ta.
Knalltall for Høyre
Og det er litt rart:
Meningsmålingene viser for tiden knalltall for Høyre og elendige tall for Ap både nasjonalt og i Oslo. Et borgerlig flertall er innen rekkevidde, selv om de rødgrønne har hatt og fortsatt har et knapt flertall på målingene. Man har fått valgt byrådslederkandidat, ordførerkandidat og satt opp bystyrelisten uten nevneverdig bråk eller protest. Samt at Frp har valgt en relativt moderat toppkandidat ønsker sitt parti inn i byråd med Høyre.
Man skulle tro at det på bakgrunn av dette fantes et brukbart grunnlag for å drive valgkamp.
Særlig med tanke på hvor ille de to siste årene har vært: Rene politiske henrettelser i full offentlighet av gruppeleder Øystein Sundelin i bystyret i januar i fjor, og samme behandling av stortingsrepresentant og leder i Oslo Høyre, Heidi Nordby Lunde, et halvt år senere. Brutaliteten minnet lite om konservative idealer om dannelse, måtehold og nøkternhet.
I november i fjor hadde Avisa Oslo snakket med 21 potensielle kandidater til ledervervet i Oslo Høyre. Ingen av dem svarte at de var aktuelle. Det fremsto svært lite attraktivt å bli leder i Oslo Høyre. Over sju år i opposisjon har ikke gjort partiet godt, etter 18 sammenhengende år ved makten før det.
Tilbake til 5. etasje på Høyres Hus:
Mens jeg leste sakens tre sentrale dokumentene – varselet, svaret på varselet og varslernes klage på svaret på varselet – må jeg innrømme at jeg funderte omtrent slik:
– Skal disse bråkebøttene og kranglefantene virkelig ta over styringen av byen?
Lederansvar
Og det var ikke varslerne i Oslo Høyres sekretariat jeg fikk i tankene. De er ansatte. De sitter ikke med lederansvaret for arbeidsmiljøet. Jeg snakker om de med makt og myndighet i fylkespartiet, som sjefsekretæren, lederen og nestlederen.
Det gjør inntrykk å lese varselet fra de fire ansatte. Hver av påstandene er isolert sett ikke uvanlig graverende i en arbeidskonflikt. Men dette er et politisk parti. Som gjør krav på å få styre byen.
Det er summen av påstander som gjør varselet oppsiktsvekkende. Flere av varslerne har dessuten lang erfaring i jobben. De har jobbet under flere sjefsekretærer tidligere. Uten at det har oppstått konflikter. De fire er heller ikke de eneste som opplever at arbeidsmiljøet dårlig og trivselen lav den siste tiden. Minst to til støtter helt eller delvis opp om varslernes virkelighetsbeskrivelse. Det er heftig i et sekretariat som på tidspunktet for varslingen hadde 10 ansatte inkludert sjefsekretæren.
Morten Steenstrup og Merete Agerbak-Jensen er to virkelige veteraner som har vært ute av politikken i mange år. De ble håndplukket av valgkomiteen nettopp fordi de ikke hadde vært en del av konfliktene som lå til grunn for kastingen av Øystein Sundelin og Heidi Nordby Lunde. Steenstrup poengterte da han tiltrådte at han ikke ønsket plass i bystyret.
For utenforstående har det virket som om de to hadde greid å sette plaster på mange av sårene etter de interne oppgjørene. Og at de hadde greid å samle partiet. Men de siste ukene har Steenstrup og Agerbak-Jensen brukt all ledig tid på den vonde varslersaken.
Raymond for alltid?
I Avisa Oslo mener vi at et best mulig fungerende lokaldemokrati er en forutsetning for en fortsatt god utvikling for Norges beste by. Da er det essensielt at opposisjonen er effektiv og kompetent. Og at vi som velgere har minst to maktalternativer å velge mellom. Det får vi ikke hvis det ledende partiet på borgerlig side er dysfunksjonelt.
Til neste år har Raymond Johansen vært byrådsleder i åtte år.
Blir Høyre lammet av krangel og bråk, kan Raymond fort bli sittende med makten i 12 år.
Heisann, du skal betale eiendomsskatt. Eller kanskje ikke. Vennlig hilsen Oslo Høyre
En rik Duracel-kanin som synes Høyre er verdens beste parti
Intenst drama i kulissene da Raymonds utfordrer ble utpekt
