Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Innlegget er skrevet av en innsatt som soner dom ved rusmestringsenheten i Oslo fengsel. Han ønsker å være anonym.
Jeg har flere dommer for vold, narkotika og vinningskriminalitet bak meg. Akkurat nå soner jeg en dom ved rusmestringsenheten i Oslo fengsel. Gjennom Kriminalomsorgen der ble jeg satt i kontakt med Oslo Røde Kors sitt Nettverk etter soning, et tilbud basert på frivillige som ønsker å hjelpe straffedømte tilbake til samfunnet. Det var litt tilfeldig.
Jeg var på rett sted til rett tid. Mange innsatte får ikke samme mulighet. Vi må skape et system hvor det ikke handler om flaks hvis du faller tilbake i kriminalitet eller ikke.
Det starta tidlig
Jeg har ingen god unnskyldning for de kriminelle handlingene jeg har begått, men jeg har en forklaring. Jeg startet som kriminell i ung alder. Jeg har vokst opp med lite penger og bestemte tidlig at jeg ikke skulle forbli fattig. Derfor jobbet jeg ved siden av skolen, men allerede på barneskolen startet jeg med innbrudd på skoler. Jeg stjal utstoppa dyr som skolene hadde og solgte til samlere.
Jeg begynte tidlig med rusmidler, og det er gjennom disse jeg som ungdom ble introdusert til et miljø, og i miljøet fikk en ny livsstil. Jeg ble del av et kriminelt nettverk som ga meg følelsen av tilhørighet og identitet. 90 prosent av tiden her var negativ, men de siste 10 prosentene overskygget de 90 prosentene, fordi de 10 prosentene var penger og frihet.
Da jeg var 15 år kom jeg i kontakt med en eldre fyr som introduserte oss for våpen, og etter hvert også narkotika – kjøp, salg, innførsel. Jeg begynte å selge narkotika i liten skala fordi det var mye penger i det. Jeg skjønte ikke de alvorlige konsekvensene av det jeg gjorde da.
Ungdomskriminelle skjønner ikke de langsiktige konsekvensene av handlingene sine, og bryr seg lite om at lovene er blitt strengere. Man trenger å fange opp unge på skråplanet i tidlig alder. Vi må skape en hverdag som lokker mer enn det kriminelle livet slik at de skjønner at det ikke er verdt å drive med kriminalitet, og at det finnes bedre alternativer. For straffen er faktisk ikke over etter endt soning.
For lite fokus på tilbakeføring til samfunnet
Under tidligere soninger var ikke Kriminalomsorgen til stede for meg slik de har vært denne gangen. Det har vært viktig. Når man kommer ut av fengsel uten å ha noe som helst på plass og kun et kriminelt nettverk, så spiller det ingen rolle hvor flink man har vært inne i fengselet.
Har man sittet inne en stund, har man som regel stor gjeld når man løslates. Man jobber og jobber, men føler til tider at det ikke lønner seg. Jeg kan betale det jeg skylder det offentlige i morgen, men det krever at jeg begår kriminelle handlinger, og det ønsker jeg ikke.
Ønsker et nytt liv
Min motivasjon for å delta i Nettverk etter soning er at jeg ønsker å leve et liv uten rus og kriminalitet. Her blir jeg møtt som et likestilt medmenneske med potensiale til å faktisk bidra til samfunnet i positiv forstand, men samtidig blir jeg utfordret og stilt krav til. Jeg treffer frivillige som finnes der for meg. Det er mange som lover ting de ikke holder, men de frivillige på Nettverk etter soning dukker opp, ringer, og blir ikke borte. Alle som har sonet straffen sin, og ønsker å bryte med en kriminell livsstil og begynne på nytt, trenger tett oppfølging.
Målet mitt er å kunne ta ledelsen i eget liv, og at jeg kan gå med rak rygg. At jeg er selvstendig og klarer meg selv. Hvis jeg kan bruke bakgrunnen og erfaringen min til å hjelpe andre, så kan jeg gå med hodet hevet. Men det er en lang vei å gå og det er umulig å gjøre alene.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Etter flere år med tungt rusmisbruk fant jeg redningen
Ingen kamerater kom på besøk. Ingen hadde tid til å prate. Da begynte jeg å tenke på det mora mi sa
Det dårlige ryktet var ufortjent
