Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Flere og flere søker hjelp til jul. Det er blitt åpnet opp for dette på sosiale medier slik som Finn.no og Spleis. Det er også blitt mer søkelys på ensomhet, psykisk helse, fattigdom samt at man skal søke hjelp. Mange som søker hjelp synes å være enslige forsørgere.
Jeg vil fortelle om min erfaring ved å være enslig forsørger og søke hjelp til jul. Jeg håper folk blir mer omtenksomme og rause. Jeg håper forhold for enslige med barn blir bedre.
Jeg kjemper mot å drukne i regninger
Jeg er 45 år og har 3 barn på 16, 13 og 4 år. Det er spesielle behov hos 2 av barna. Vi bor på Ammerud uten oppvaskmaskin og med 60 år gamle slitte gulv.
Jeg har høy utdanning. Jusstudiet tok jeg på 3 år mot de vanlige 5 år, og jeg jobber nå deltid som advokat. Jeg har en 30 prosent stilling i Fri rettshjelp i Oslo kommune, men det koster penger.
Det er et vilkår at man må ha advokatbevilling og advokatpraksis for å arbeide på Fri Rettshjelp i kommunen. Hvert år må jeg selv betale medlemskap i advokatforeningen, advokatforsikring samt bidrag til tilsynsrådet og disiplinærnemnda. Til sammen blir dette cirka 20.000 kroner. Dersom jeg tar inn klienter i egen praksis, så er det et krav å ha revisor og det koster cirka nye 20.000 kroner. Det er store penger å betale for en alenemor som jobber deltid.
Når regningene blir større enn inntekten, så skaper det uro.
Jobb i Oslo kommune koster meg penger, jeg må betale for å jobbe. For å oppsummere kan jeg si at dersom jeg forsøker å tjene inn det det koster å jobbe i kommunen ved å ta klienter i advokatpraksis, så påløper det nye utgifter. Jeg kjemper mot å drukne hele tiden. Jeg har vært sykemeldt i 1 år og er helt utslitt.
Jeg har forsøkt å få ro og bli friskere det siste året, men nylig kom det nye store regninger: restskatt og revisor på nesten 60.000, - Regningene som en julegave eller som en provokasjon om at julen skal være et strev. Når regningene blir større enn inntekten, så skaper det uro.
Jeg har søkt hjelp på sosiale medier
Derfor er det en trist og urolig enslig mor som går til sengs hver dag. Om natten kommer uroen og jeg får ikke sove. Jeg tenker hvordan det blir, klarer jeg å betale regninger eller må vi flytte igjen og igjen. Regningene er så store som uoverstigelige fjell. Nærmest hvert minutt går på å tenke hvordan disse skal betales.
Jeg er et løvetannbarn, barn av rusmisbruk og uløste sosiale problemer. Men jeg er en omsorgsfull mor.
Derfor har jeg søkt om hjelp på sosiale medier. Helt ærlig skriver jeg at det ikke blir jul med ubetalte regninger og at jeg trenger hjelp til å få disse unna før juledagene.
Det er ikke lett å være enslig forsørger. Det er ikke lett økonomisk, og det er ikke lett ellers heller. Man er alene med barn, med arbeid i hjemmet og alene med regninger.
Enslige forsørgere er heller ikke like. Nettverk, fedre, besteforeldre, barnas helse og egne helse - alt er ulikt. Jeg er et løvetannbarn, barn av rusmisbruk og uløste sosiale problemer. Men jeg er en omsorgsfull mor. Det er omsorg og ansvar i det å søke hjelp.
Jeg lærte at oppmerksomhet kan hjelpe
I fjor ble jeg glad da jeg så på mulighet for julespleis og engasjerte barna i det. Vi samlet ikke inn noe. Det var bekreftelse på det min mor sa i barndommen: Ingen vil ha oss, ingen vil hjelpe, vi må klare oss selv uansett.
Alarmknappene fra barndommen slo ut i full styrke. Det var de situasjoner med bråk hjemme i den latviske byen Cēsis, der jeg vokste opp, hvor jeg lærte at kan hende oppmerksomhet kan hjelpe. Jeg begynte som ungdom med å åpne utgangsdøren og løpe ut i oppgangen og rope på naboene når far gikk amok.
Før skammet jeg meg veldig for å søke hjelp eller være åpen.
På samme måte ropte jeg i fjor og da fikk vi likevel litt hjelp. Men jeg ble utslitt.
Julen for meg er ofte forbundet med utrygghet
Jeg har vokst opp under forhold barn ikke skal vokse opp i. Med alkoholisert far som kun var opptatt av seg og sitt og mor som også hadde nok med sitt og som var totalt alene. Tidlig ble jeg voksen. Det kom regn gjennom taket i sengen min, det var mugg og kaldt. Det var utrygt og vondt.
Dersom det skjer noe som skaper utrygghet, får jeg opp følelser fra barndommen. Ofte er i tiden rundt jul det skjer. Det er mye søkelys på å hjelpe rusmisbrukere, noe som er traumatisk for meg som har vokst opp med rusmisbruk i familien. Jeg er nok ikke alene.
I fjor på julaften dro vi på Godt Brød i Bjørvika. De siste 300 kronene ble betalt for kakao og slikt. Nesten i det samme øyeblikket tikket det en melding på telefonen. Det var noen helt ukjente som hadde vipset nye 300 kroner. Det varmet veldig. Jeg fikk meg en kaffe latte. Også mor må kose seg litt. Noen flere vippset og det hjalp oss gjennom julen.
En trist og urolig enslig mor går til sengs hver dag.
Før skammet jeg meg veldig for å søke hjelp eller være åpen. Mens jeg studerte jus og jobbet deltid på advokatkontor dro jeg inn imellom til både Fattighuset og Frelsesarmeen for å hente mat. Jeg skammet meg over det. Nå skammer jeg meg ikke lenger.
Nå har jeg solgt sofa og lenestol for å betale regninger. Eventyret om piken med svovelstikkene er blitt omskrevet for å passe min situasjon og lagt ut på Spleis. Jeg er også kunstner og maler bilder. Jeg prøver å selge bildene på Finn.no slik som piken med svovelstikkene solgte svovelstikker.
En trist og urolig enslig mor går til sengs hver dag.
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.
Fryktelig feil at stortingspresidenten må snakke om sine ribbeferdigheter
Innsatt i Oslo Fengsel: Jeg startet som kriminell i ung alder. Nå vil jeg bli stilt krav til
Som barn forsto jeg ikke hvorfor broren min var så illsint. Nå gjør jeg det
