Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi lærere trenger en tidligere juleferie i år. Vi føler oss helt avhengige av det.
Etter en høst som har utviklet seg i en ekstraordinær retning er vi slitne. Det har vært sykefravær både blant elever og blant ansatte i en skala vi aldri har sett før. Vi har strekt oss langt for å tilby faktisk undervisning, og ikke bare oppbevaring av barn og ungdom.
Vi løper en svært høy risiko for å havne i karantene, bare ved å gjøre jobben vår.
Det har påvirket fritiden vår og våre private liv. Det har vi akseptert. Vi har tross alt kunne teste oss, være rimelig trygge på at vi ikke smitter videre våre nære og kjære, og tross alt forsøkt å leve normalt de få timene vi ikke har tenkt på jobb.
Omikron har nå forandret dette. Nå er situasjonen at karantenebestemmelsene er forandret på en slik måte at vi løper en svært høy risiko for å havne i karantene, bare ved å gjøre jobben vår på den måten som kreves av oss.
Særlig tydelig blir dette nå som jula nærmer seg.
Kan havne i karantene eller isolasjon på julaften
Hvis en lærer som skal undervise nå i perioden fram mot jul får et smittetilfelle i sin klasse skal vedkommende i sju dagers karantene. Det er ingen måte å unngå dette på. Og smittetilfeller skjer. På vår skole har det hver uke de siste ukene havnet klasser og lærere i karantene.
Karantene for meg betyr en jul på 50 kvadratmeter, 50 mil borte fra familien jeg ikke får sett ofte nok.
La oss si at en elev som er på skolen mandag 20. desember tester positivt. Da havner hele klassen og lærerne i karantene fram til 27. desember. Da hjelper det ikke at man kan teste seg fri på dag tre, man sitter likevel i den nyoppfunne «fritidskarantene» perioden ut.
For meg ville det bety en jul på 50 kvadratmeter, 50 mil borte fra familien jeg ikke får sett ofte nok.
Vi vet at vi har valgt et yrke hvor man må regne med å være mer utsatt for smitte av diverse. Det aksepterer jeg, sånn er det bare. Men et eller annet sted går det en grense for hva jeg uten videre godtar at mitt yrkesvalg påvirker min mulighet til fritid.
Jeg forstår det også er andre grupper som slett ikke får denne juleferien. Men for meg nå i år, er den helt nødvendig. Det vi ber om, og som mange kommuner allerede har gjort, er å revurdere i alle fall de to siste skoledagene dette året.
Jeg skjønner det føles som at noen prinsipper står på spill, men er ikke dette tiden for et unntak?
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.
Vi pushes til kaldt og hjerteløst arbeid. Hvor langt skal vi tøye strikken?
En mann ligger bevisstløs i snøen på Holmlia
For noen er familien den største trusselen
