Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag er de færreste uenige i at alkoholisme er en sykdom. Er du alkoholiker tilbys du hjelp, ikke straff, selv om diagnosen oftere stilles på grunnlag av atferd og hvordan man fungerer i dagliglivet, enn på grunnlag av spesifikke medisinske symptomer.
Det finnes ingen objektive kriterier som skiller narkomani fra alkoholisme. Den eneste forskjellen er at man enten er sykelig avhengig av et rusmiddel som fritt kan kjøpes i butikker over hele landet, eller man må skaffe rusmidler som er forbudt å kjøpe, selge, bruke og eie.
Dessverre ser vi at norsk narkotikapolitikk i alt for mange år har vært preget av forestillingen om at om man bare gjør narkotika og narkotikamisbruk straffbart nok så vil folk slutte med det.
I fjor var det 324 narkotikautløste dødsfall i Norge, det høyeste tallet på 20 år. I Oslo døde 51. Ingen mennesker er sykdommen sin. De fleste som er rusavhengige eller narkomane sliter samtidig med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, ADHD eller PTSD.
Da hjelper det ikke med bøter og fengselsstraff. Det eneste som hjelper er hjelp.
Rusreformen har tent et voldsomt engasjement i Norge. Fagfolk, politikere, brukerorganisasjoner og andre har engasjert seg for at Norge skal slutte å behandle syke mennesker med straff. Bent Høie kjempet i over 20 år mot en rusreform, men innså til slutt at han tok feil. Derfor la han og Høyre-regjeringen frem rusreformen, som dessverre ble stemt ned av AP, SP og FrP på stortinget.
I Oslo bystyre stemte 58 av 59 representanter for rusreformen da vi behandlet kommunes høringsuttalelse i april 2020. Det gjorde vi med god grunn. Oslo er den byen i Norge med de største sosiale forskjellene. De som stiller aller svakest er de rusavhengige. Nylig foreslo Oslo Høyre at Oslo burde være prøvefylke for rusreformen. Helseminister Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet slo raskt og bastant ned på forslaget.
Det ser ikke ut til at ministeren har satt seg godt nok inn i saken. Hun sier dels at det fremdeles skal være straffbart å bruke og besitte narkotika til eget bruk, samtidig som hun argumenterer for oppfølging av alle brukere. Det blir litt som da Ole Brumm svarte ja takk, begge deler. Enten er narkotika til eget bruk straffbart og underlagt strenge beviskrav, eller så er det ikke. Det er flere som har utvist skepsis til en hybridmodell, slik Kjerkol skisserer, og som kombinerer hjelp med mulighet til å straffeforfølge brukere.
Det er ikke hver dag vi i Høyre siterer byrådsleder Raymond Johansen på en positiv måte, men noen ganger fortjener han det. Da Arbeiderpartiets landsmøte tidligere i år valgte ikke å støtte rusreformens prinsipp om generell avkriminalisering av mindre doser narkotika til eget bruk sa han veldig godt:
«Her i byen lever vi tett på konsekvensene av en mislykket ruspolitikk, og vi er mange som er veldig utålmodige. Noe drastisk må skje. Dette handler om mennesker. Om liv og helse. Om verdighet og livskvalitet.»
Tiden for at Oslo skal være utstillingsvindu for mislykket ruspolitikk må ta slutt. På vegne av et overveldende flertall i bystyret håper Høyre at AP-regjeringen ombestemmer seg, og at helseministeren gjør det som er mulig for at Oslo skal bli en pilot for rusreformen.
Da kan vi høste erfaringer og kunnskap om hvordan den nye ruspolitikken vil fungere i praksis, og redde liv.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Fylla på Karl Johan er ikke bedre enn folk utenfor Kiwi i Storgata
En mann ligger bevisstløs i snøen på Holmlia
En trist rusmisbruker går til sengs i kveld. Hver dag må vi gjøre ting vi ikke liker for å overleve
