Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Parental advisory. Ikke les denne om du er under 18 og / eller har et romantisk og naivt syn på kjærlighet.
Jeg har lyst til å møte en jeg kan bli forelsket i.
Uttalelsen kommer fra undertegnede rundt nyttårsbordet, der alle skal fortelle om sine ønsker for 2022. Vi er samlet en liten gjeng hos en av mine beste venner. Halvparten av oss er single og har de to siste årene datet sporadisk, med varierende uhell.
En jeg kan bli forelsket i og som blir forelsket i meg, fortsetter jeg. Som liker hele meg, og ikke bare vil ha meg til sengs.
Det blir stille rundt bordet. Resten av selskapet nikker. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som kjenner til dette problemet. Venninnen min sitt ønske er litt i samme gate.
Hvor har det blitt av møtet mellom mennesker? Det å se en du liker, tenke på han, lure på om han liker deg, forsøke å finne han igjen et annet sted. Være nysgjerrig på hverandre, bli kjent, å komme borti hånden hans på kafe, og merke at det sitrer i hele kroppen. Jeg savner det.
I løvens hule
Hun har helt rett. Det er borte. Nå er det rett på sak. Kanskje er det covid, kanskje er det Tinder, kanskje er det det virtuelle utvalget av mennesker vi bare kan forsyne oss med, som har fått oss til å miste evnen til å nærme seg en annen person over tid?
Pandemien har forsterket bruk og kast-mentaliteten i det pulserende, digitale kjøttmarkedet. For nå trenger du ikke engang å late som du vil gå på date.
For hvor skal man gå? I dag er det første møtet hjemme hos den ene parten. «Jeg vil helst ikke møtes på kafe nå jeg. Du vet, smitte og sånn.» Jada, hørt det mange ganger. Nå er det kaffemaskinen i ungkarsbulen til hipsteren på Løkka som gjelder. Eller vin i sofaen. I gåavstand til soverommet. Og sengen.
Den romantiske juledrømmen
Selv har jeg drømt om å treffe «den rette» i noen måneder nå. Hva nå enn «den rette» er. Jeg har lastet ned et par datingapper, chattet med diverse menn og til og med vært på noen dater.
Målet var å møte noen før julaften. Etter å ha konsumert omkring 25 elendige, men sukkersøte julefilmer, var det som om jeg var hjernevasket.
Jeg var sikker på at på julaften, da ville drømmeprinsen dukke opp. Det skjedde jo i alle filmene jeg så.
Men jeg så ikke snurten til han, og den 24. desember var gaven jeg hadde kjøpt til meg selv (og pakket inn og skrevet fra nissen på), det mest spennende som lå under treet. Men ingen grunn til å fortvile, jeg hadde jo syv dager på meg til nyttårsaften.
Planen på nyttårsaften var helt klar. Jeg skulle møte han hyggelige fyren jeg matchet med i romjulen. Han som ringte meg på telefon (det er veldig unormalt, for ingen prater lenger. Man bare tekster), og snakket lenge. Han så bra ut, hadde ting på stell i livet sitt. God jobb, og virket både morsom og smart. Han skulle jeg møte, og det skulle bli bra.
I 00-draget tikket meldingen inn fra min utvalgte. Jeg åpner den ved bordet. Han vil møtes, skriver han.
Yodelidoo! Dette blir perfekt.
Så kommer neste melding:
- Er du keen og kåt?
Hæh? Jeg ser forfjamset bort på kompisene mine. Er dette greit?
Nei, svarer de. Drit i han!
Keen og kåt klokken tolv på nyttårsaften. Det var ikke det jeg hadde sett for meg.
Jeg var mer på den «klokken slår 12, du står tilfeldigvis under en misteltein, snur deg, og ser den vakreste mannen du kan tenke deg. Han tar tre steg mot deg i den sorte smokingen sin, og kysser deg på munnen. Himmelen lyses opp av raketter. 2022 er i boks». Æh. Jeg var hverken keen eller kåt merket jeg. Aller minst på han.
Fast-sex og fuckboys
Kanskje jeg forventer for mye?
Han trenger ikke være en drømmeprins, men en viss standard må da være greit å håpe på. Et snev av gentlemanstakter. Gode manerer. Ønske om å gjøre et godt inntrykk.
I tillegg sitter jeg igjen med et stort spørsmål. Hva er greia med å skrive keen og kåt, funker det noengang? Er det sånn at han sender ut 20 sånne også blir det napp på en av dem?
Sånn til info, kjære menn
Det rause tilbudet deres om sex første kvelden gir oss kvinner utrolig lite glede. Kanskje dere sitter igjen med en tilfredsstillelse og egoboost etter å ha felt nok et «bytte», men kvinnekroppen er komplisert. Det skal mer enn to minutter for at vi skal være i nærheten av like happy som dere.
Vel, on to the next, tenker jeg.
Nå har det faktisk ikke stått på forsøk fra min side. Det siste halvåret har jeg datet en krøllhåra fotballnerd av en trønder, en trendy reklamehipster og en høy og mørk lege.
Et svært ulikt utvalg av menn, men med en ting til felles: de ville få meg til sengs. Fort. Dette er kanskje et normalt ønske hos de fleste menn, men hvorfor har de så hastverk?
Hvor ble det av kurtiseringen, romantikken, lange blikk og et ønske om å være nær hverandre? Et ønske som ikke blir oppfylt første kveld man treffes.
For meg, venninnen min, og uttalige andre kjærlighetssøkende mennesker er datingscenen i Oslo en rekke slag i trynet.
Derfor har jeg brukt de første dagene av 2022 på å gå tilbake i tid. Jeg har sett på Bridgerton på Netflix for hundrede gang, og åttitallsserien Nord og Sør. Der er gutta flotte, hotte og ekte gentlemen. Du hører ikke Patrick Swayze i Nord og Sør komme med meldingen "er du keen og kåt?».
Ønsket mitt for 2022 er derfor å få gentlemannen tilbake. For er det virkelig så vanskelig å la romantikken blomstre bittelitt?
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Vet du hvem kvinnen og gutten ved siden av vår datter er?
Det skulle gå over 20 år å bli komfortabel med jula
En varm takk til den norske kongen
