Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Er det sutring og klaging når ansatte i skoler og barnehager sier fra at nå er grensa nådd? Burde vi ikke være glade for at vi har fast jobb? Burde vi ikke se at i helsevesenet er de enda mer utslitt enn oss?
Skal vi rangere hvem som har det verst, og sette munnkurv på alle andre?
Alle er slitne og lei av pandemi, men la oss bare fastslå først som sist at vi som har faste jobber og økonomisk trygghet har det langt bedre enn alle som har mistet tryggheten.
Nå må vi begynne å finne løsninger – både kortsiktige og langsiktige. På kort sikt er en av de store utfordringene at barnehager og skoler fungerer for at hverdagen skal gå rundt, men samtidig er det bemanningskrise mange steder. Spesielt hardt ramma er barnehagene, og uten ansatte så kan man altså ikke drive barnehage.
Sjuke og utslitte ansatte sleper seg på jobb og alt som ikke er korona er greit. Om det er lungebetennelse, prolaps eller migrene er ikke så nøye. Om de er så slitne at de griner på jobb er heller ikke så nøye. Når bryter dette sammen? Neste uke, neste måned eller kanskje ikke før i april?
Poenget er at det er et samfunnsproblem, og vi må løse det i fellesskap. Barnehagene var underbemannet og manglet vikarer før pandemien, og på lang sikt er det åpenbart at oppbemanning som er løsninga.
På kort sikt er en fornuftig løsning å begrense åpningstida. Dette gir forutsigbarhet for ansatte, barn og foreldre.
Så er det jo klart at det er supervanskelig når barnehagen får redusert åpningstid, og da snakker jeg ikke om at det blir forstyrrelser på hjemmekontor. Nå snakker jeg om alle som skal møte opp fysisk på jobb, i en butikk eller på et bilverksted, på et bakeri eller på et lager. Det er her vi må prøve å hjelpe hverandre – være et samfunn.
Hvem kan hente eller levere noen andres barn sammen med sine egne? Kan bestefedre, tanter eller naboer på hjemmekontor stille opp noen timer? Vi må prøve å fordele byrdene sånn at ingen får det altfor tungt.
Å gi ansatte i skoler og SFO-er fritidskarantene er å legge for tung bør på noen, i tillegg til at det er ubegripelig og ulogisk. Reglene må være like for alle og forståelige. De som har fått tredjevaksine trenger ikke gå i karantene. Da er det faktisk bare å sørge for at alle ansatte i skoler, SFO og barnehage får den tredjevaksinen. I mellomtida må vi lage så god skole som vi klarer med det personalet som er tilgjengelig. Sånn er det bare.
Så hadde det hjulpet hvis vi så noe til de langsiktige løsningene – oppbemanning trengs i både helsevesen og barnehager, oppfølging av sårbare barn og elever krever noe mer enn at vi unngår hjemmeskole i noen dager.
Det å drive rovdrift på andre menneskers arbeidsliv og helse er en fryktelig dårlig løsning, på både kort og lang sikt. Den innsatsen som nå gjøres i flere sektorer sliter ut og ødelegger mange ansatte. Vi trenger ikke samling i bånn. Vi trenger løsninger som tar vare på alle, ikke at hele yrkesgrupper ofres på fellesskapets alter.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Vet du hvem kvinnen og gutten ved siden av vår datter er?
Det skulle gå over 20 år å bli komfortabel med jula
Vi pushes til kaldt og hjerteløst arbeid. Hvor langt skal vi tøye strikken?
