(Oslodebatten)

Bensinmotoren er blitt den nest beste løsning. Biler med elektrisk motor går stille, er sterke, pålitelige og har enkelt vedlikehold. De har god plass og koster lite i drift. Lading er en flaskehals, men med planlegging går det bra, og man slipper å bakse med brennbar bensin eller sleip diesel.

Og, det er lett å kjøre: Man svinger rattet den retning man vil, og styrer bilen med gass og bremse. Ikke mer heft med å finne gir og rote med koblingen.

Men likevel. Vi lever i en tid hvor knapt noen av oss bor på gård eller arbeider i fabrikk. Vi kan ikke bruke et treskeverk. Nesten ingen av oss lever av å lage ting. Tross dette, eller på grunn av det, har vi en lengten tilbake til da vann ble til strøm, som drev fabrikkene og tok Norge inn i industrialderen, og frem til velstanden.

Bensinmotoren er med sine aksler, råder, ventiler og remmer en av de få ting som holder oss i kontakt med revolusjonen som gjorde vårt land så rikt.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

For menn er bilen en forlengelse av dem selv

Med gasspedalen kontrollerer vi tusenvis av eksplosjoner hvert minutt, vi omdanner dem til bevegelse. Vi hører eksplosjonene i motoren, og vi kjenner dem, særlig når vi tvinger motoren til å gjøre vår vilje. Det gir oss tilfredsstillelsen av å tøyle naturkreftene, av å kontrollere komplisert og farlig maskineri.

Maskulinitet. Dette er sagt så ofte at vi nesten ikke tror det lenger, imidlertid er det slik at for menn er bilen en forlengelse av dem selv. Ikke nødvendigvis i seksuell forstand, eller slik at menn absolutt må ha biler med stor motor. Men menn er mer bevisste enn kvinner på hva bilen signaliserer, positivt eller negativt.

Bensinmotoren er med sine aksler, råder, ventiler og remmer en av de få ting som holder oss i kontakt med revolusjonen som gjorde vårt land så rikt

Ingen kvinne vil gjøre noe poeng av å være med i et bilkollektiv, men for en mann kan dette være ganske viktig, særlig overfor kvinner. Få kvinner tenker på om bilen er for dyr eller billig for å sende riktige signaler, mens jeg har kalibrert familiens bilpark nøye opp mot den jeg ønsker å være, i nabolaget, på jobben og fremfor alt på Heming idrettslags parkeringsplass.

Jeg felte ned kalesjen, fant høygiret og satte kursen hjem

Så er det opplevelsen. Veiene ligger der de ligger, fartsgrensene er det de er. En dyr bil tar oss ikke andre steder enn en billig, og ikke særlig fortere. Men vi som liker gamle biler, har glede av selve turen. Vi kjenner hvordan motoren svarer når vi drar på gassen, vi vet når vi skal skifte gir for å få mest mulig ut av bilen.

Vi kjenner motoren jobbe, den gjør det for oss.

Selv minnes jeg en tur for noen år tilbake. Etter å ha satt min lille sønn på flyet i Paris så han skulle rekke Norway Cup, felte jeg ned kalesjen, fant høygiret og satte kursen hjem

Kveldssolen langs motorveiene i Belgia, fabrikkenes gassflammer mot nattemørket i Ruhr, bilen fjellstøtt på motorveien der jeg skar gjennom Danmarks duggfriske åkre ved daggry. Den kraftige boksermotoren skjøv meg nordover på kontinentet, fjellstøtt i 140 kilometer i time etter time, kun avbrutt av noen raske partier opp mot 200 km/t for å hekte av ynglinger som yppet seg. Ungdommer som ikke var født, og hvis foreldre knapt kan ha truffet hverandre da bilen min rullet ut av fabrikken i Zuffenhausen, i et fortsatt delt Tyskland.

Jeg var ikke lenger en middelaldrende kontorist. Jeg gled inn i litteraturen. Bilen min ble chausséspøkelset Karl - den hjemmebygde sportsbilen til de tre kameratene i Erich Maria Remarques bok av samme navn. Bilen som kjørte dem til sanatoriet i Sveits hvor fortellerens kjæreste ligger for døden. Vennen Otto er bak rattet. Det er rett før krigen i de dystre trettiårene, og han kjører gjennom natten, time etter time, forbi all annen trafikk: Det haster.

Jeg har kalibrert familiens bilpark nøye opp mot den jeg ønsker å være, i nabolaget, på jobben og fremfor alt på Heming idrettslags parkeringsplass

Lite trolig at Tesla-kameratene har samme, inderlige opplevelse

Over Storebælt og opp Sør-Sverige begynner det å bli morgen. Duften av havet kom over sanddynene og rev i nesen, før jeg krysset inn i Norge og omsider kunne slå av tenningen hjemme på Slemdal, ør og god og lykkelig etter fem tusen kilometers samvær med bilen min, lyttende til motorens tikk, tikk, tikk, der den gradvis ble tre millimeter mindre i takt med at den kjølte seg av.

Det er lite trolig at Tesla-kameratene har samme inderlige opplevelse. De er mest opptatt av hva bilene deres kan gjøre, og mindre opptatt av bilene selv. De er som datanerder: Mest opptatt av sine maskiners ytelse, og mindre av maskinene i seg selv, og hvordan de ser ut.

Dette bringer oss til estetikk. Jeg vet ikke hvordan motoren i en elektrisk bil ser ut, og jeg tror det er fordi jeg tror den ser ut som en stor hårføner. Derimot kan man ved å se en bensinmotor forstå hvordan den fungerer.

Duften av havet kom over sanddynene og rev i nesen, før jeg krysset inn i Norge og omsider kunne slå av tenningen hjemme på Slemdal

Bygd for å få opp turtallet etter hver sving

Ta en gammel amerikansk V-8. Øverst sitter forgasseren som blander luft og bensin. Tyngdekraften slipper blandingen gjennom manifolden og ned til to rekker av sylindre, som ligger som vinger over resten av motoren. I sylindrene skapes energi som føres til drivhjulene gjennom girkassen, som ligger i flukt med motoren, og avgasser som føres gjennom det elegante eksosanlegget, som ligger som et slør bak motorblokken.

Vi får en lignende opplevelse av en liten firesylindret motor fra Italia. Liten og nesten kvadratisk sett ovenfra, definert av to blanke kamdeksler, et oljepåfyllingslokk og to heftige forgassere hengende på siden. Man trenger ikke vite noe om motorer for å skjønne at dette er en skikkelig rakker, bygd for å få opp turtallet etter hver sving på kronglete veier. Det er flukt over dette.

Derfor holder vi fast på den nest beste løsning. Vi gjør det ikke for å være sære eller fordi vi ikke skjønner den elektriske motorens fordeler.

Vi gjør det for å huske hvor vi kommer fra, og for å holde det i minnet.

Les flere Oslo-historier og debattinnlegg på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten

Les også

Vet du hvem kvinnen og gutten ved siden av vår datter er?

Les også

Stampuben Trafalgar stenger dørene. Litt av meg dør.

Les også

Som barn forsto jeg ikke hvorfor broren min var så illsint. Nå gjør jeg det

Les også

Derfor vekker debatten om norskhet sterke følelser blant etniske nordmenn