Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Likestilling oppnås verken av en kvinnelig sentralbanksjef, gratis bind og tamponger, eller å legge til et mannlig navn på LinkedIn-profilen.
I forkant av årets kvinnedag var det mange som ønsket seg Norges første kvinnelige sentralbanksjef, og har ment det har vært en viktig milepæl i kvinnesaken. Det var likevel ikke en god nok grunn til å ansette Ida Wolden Bache. For selv om Bache var mer enn kvalifisert for jobben, mener vi det er bra at et av verdens mest likestilte land ikke ansetter ledere på bakgrunn av kjønn.
Vi mener likestillingen og kvinnekampen går for langt når vi forlater kravet om like rettigheter og muligheter, og heller krever resultatlikhet. Noen hevder at resultatlikhet er selve kriteriet på et likestilt samfunn. Som politikere kan vi påvirke valgene som tas, men det er til syvende og sist opp til kvinnen selv om hun ønsker å jobbe deltid eller ikke spare til pensjon.
En avsporing fra den reelle kvinnekampen
Store deler av kvinnekampen er i beste fall symbolpolitikk. Det beste eksempelet på dette er debatten rundt mensprodukter: Kvinner som menstruerer må kjøpe egne bind og tamponger på butikken for egne penger, med en gjennomsnittlig lavere årslønn enn menn.
Men det er ikke den ekstra 50-lappen dette koster i måneden som hindrer likestilling, og er en avsporing av hva som burde være kvinnekamp.
#Arnekampanjen, et annet initiativ, handler om å sette fokus på at det fortsatt er langt fram til likestilling i toppen av næringslivet. Det er nemlig flere menn i topplederstillinger med navnet «Arne», enn det til sammen finnes kvinner, ifølge nettstedet Equality Check. Som gimmick endrer man navnet sitt på f. eks LinkedIn til Arne, for å støtte opp rundt dette.
Det er et godt initiativ, men på slutten av dagen endrer det ikke faktumet at kvinnene glimrer med sitt fravær i topplederstillinger og konsernledelsene.
Ikke bygg oppunder offer-fortellingen
Diskusjonen om topplederstillinger, kan også oppfattes som en noe elitistisk problemstilling.
Den virkelige likestillingskampen foregår hver dag i hjemmene. Dersom mamma og pappa deler på oppgavene og støtter hverandres karrierer, uavhengig av om dette er som sykepleier eller statsminister, er det mer sannsynlig at døtrene og sønnene tar valg som gagner dem og likestillingen.
Når menn blir administrerende direktører eller sentralbanksjefer ligger det mange kvelder og helger med jobbing, mange skoleforestillinger som er tapt, mange godnattsanger som aldri ble sunget, i tillegg til at personen nok i utgangspunktet har et litt mer utviklet konkurranseinstinkt enn befolkningen for øvrig, og kanskje ikke har noe imot å bruke albuene.
Dette passer mange kvinner, men ikke alle. Kvinnene som velger å stoppe på mellomledernivå er ikke et offer. Vi mener det er viktig å ikke bygge oppunder offer-fortellingen om kvinner. Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner glasstaket eller ønsker flere kvinnelige toppledere. Det gjør vi fordi de er viktige rollemodeller.
Å gifte seg med «feil mann» er ofte det mest risikable en kvinne gjør i løpet av sitt liv, med hensyn til likestilling. Det er ved et samlivsbrudd kvinner oppdager at disse valgene de har tatt tidligere i livet, som å bli hjemme med barna i en lengre periode, og jobbe deltid for å få familielogistikken til å gå opp, har fått store konsekvenser.
Disse kvinnene sitter ofte igjen med lite oppsparte midler, samtidig som de har langt lavere opptjent pensjon.
Så hvilken likestillingskamp er det igjen å kjempe? Bedre forskning på kvinnehelse, utrydde ufrivillig deltid, samt sikre utdanning til kvinner i alle land, er viktige kamper å kjempe for. Vi må velge hvilken kvinnekamp vi skal kjempe, og dessverre opplevde vi også i år atKvinnedagen fokuserte på saker som ikke inkluderte alle kvinner, eller de viktigste problemstillingene.
Politikk handler om å prioritere, og de som mener vi kan prioritere alt tar feil. Av og til må vi luke ut alt vi mener kvinnekamp ikke er, for å komme et steg nærmere likestilling.
Les flere debattinnlegg fra Avisa Oslo på OsloDebatten
Sønnen min skal starte på skolen. «Heller elite enn ghetto», sa en til meg
Samtykke er en essensiell del av sex
Frihet for kvinner handler om å ha egne penger
