(Oslodebatten)

Denne kommentaren startet debatten om hvordan fårikål lages og om retten trenger fornyelse. Under kan du lese meningen til noen lesere.

Les også

Sorry, Norge. Fårikål er en fornærmelse mot norsk mat

Mat og språk er våre største identitetsbærere

av Øyvind Asak, pensjonist, Korsvoll

Jeg er 66 år og husker at det for mange år siden ble bemerket at det luktet stekt paprika og hvitløk i trappeoppgangen på grunn av nye naboer fra en annen kultur. Dette er idag vanlig i mange nordmenns kosthold. Vi er beriket med nye smaker og matkultur fra hele verden.

Alle utvandrere tar med seg sine mattradisjoner til sitt nye hjemland. Se til Amerika hvor det er sterke tradisjoner på å spise lutefisk og brunost, båret frem av 4-5 generasjons utvandrede nordmenn.

Det viser seg at uttalelsen om fårikål har veldig stor og provoserende sprengkraft. Var dette bevist og nødvendig ?

Vi har alle kulturelle bindinger til våre valg angående den maten vi ønsker å spise. Jeg kan ikke huske at det har vært mange som har brukt spalteplass på å kritisere andre kulturers mattradisjoner.

Reaksjonene som kom var sikkert kalkulert. Mitt spørsmål er om det bare er angrep fra nordmenn mot andre kulturer som er rasistisk ?

Jeg oppfatter at dette angrepet på norsk mat var et rasistisk angrep på nordmenns mattradisjoner. Rasisme er vel et fenomen som går begge veier mellom kulturer.

Artikkelen kunne kanskje vært formulert som «kan fårikålen gis en mer internasjonal smaksopplevelse», men det hadde vel ikke gitt opplagsøkning.

Ja, han kan vel mene hva han vil?

av Jonna Basberg

Det er ingen grunn til å hisse seg opp. Noen liker A og andre liker B. Går man for hardt ut vil det slå tilbake på en ved neste anledning.

I dette tilfellet virker det som om mange er uenige med ham. Kanskje like greit å være litt diplomatisk og dempe seg litt?

Personlig elsker jeg fårikål og andre norske retter, men herregud la hvem som helst si hva som helst. Jeg er cool.

O himmelske fårikål

av Kjell Ingvaldsen

Leser debattredaktørens sjofle angrep på den himmelske rett fårikål og sammenligner dens liflige dufter med stanken av curry. Det herlige syn av dens vidunderlige, sammenkokte innhold med sølevann. Rakker ned på dens himmelske smak. Krever at dette vidunder av en rett skal ødelegges. Mishandles med hvitløk. Raseres av «tomatisering». Chili, sopp, spinat. Grov vandalisme alt sammen!

Fyttikatta så delikat synet av en herlig gryte fårikål er.

Rent teknisk, når vi med et fornuftig syn på denne himmelske rett ser bort i fra hva det er vi ser og lukter, så har han jo ett (dårlig) poeng.

Så får heller slike som Ahmed Fawad Ashraf gå da, uten å kunne ta del i denne fryd. Men de har å holde fingra unna å sabotere vår herlige nytelse.