Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Søndag ettermiddag kom valgkomiteen i Oslo Ap med en innstilling til hvem som skal bli ny varaordfører: Det førte til tre stemmer for Jon Reidar Øyan - og to stemmer til Abdullah Alsabeehg.
Den tredje kandidaten, Line Oma, fikk ingen stemmer av de fem personene i valgkomiteen.
Det fikk Oma til å se rødt - og søndag ettermiddag uttalte hun følgende til Avisa Oslo:
– Hva gjør det greit å droppe kvinner? Både Jon Reidar og Abdullah vil bli fantastiske varaordførere, men det ville jeg også blitt. Hva gjør det greit at null av fem fremskutte posisjoner besittes av kvinner?
LES OGSÅ: Tordner mot total mannsdominans i Ap: – Hva gjør det greit å droppe kvinner?
Og fortsatte:
– Med mannlig partileder, mannlig partisekretær, mannlig byrådsleder, mannlig gruppeleder og nå mannlig varaordfører. Jeg lurer på hva som var viktigere for valgkomiteen enn kvinnelig representasjon og likestilling. Hvorfor er det greit i denne situasjonen å tilsidesette kvinner? Burde ikke dette ligge i Aps ryggmarg? Dette lurer jeg på i dag, tordnet hun.
Da er spørsmålet:
Har Line Oma rett i denne måten å se saken på?
Ja, det har hun.
Hun har 100 prosent rett i at det er 100 prosent menn blant de som har de fem formelt høyeste ledervervene du kan ha i Oslo Ap:
* Byrådsleder: Raymond Johansen.
* Leder i Oslo Ap: Frode Jacobsen.
* Gruppeleder i Aps bystyregruppe: Andreas Halse.
* Partisekretær i Oslo: Øyvind Slåke.
* Varaordfører: Jon Reidar Øyan eller Abdullah Alsabeehg (dersom bystyregruppen velger å følge valgkomiteens innstilling).
Dette skjer altså i et parti der kun to av i alt 12 bystyremedlemmer er kvinner, etter det elendige valgresultatet i 2019, da Ap gikk tilbake fra 32 til 20 prosent og fikk redusert sin bystyregruppe fra 20 til 12 representanter.
Line Oma varsler nå at hun er villig til å ta en kampvotering i mandagens møte i Aps bystyregruppe, som skal avgjøre saken.
Det virker som om de to mannlige kandidatene også er innstilt på kampvotering.
Nå er det ikke Oslos tur
Vi får se hvordan det går.
Jon Reidar Øyan er åpen homofil og leder av Aps homonettverk og har bred politisk erfaring. Han er heltidspolitiker i Rådhuset og helt klart kvalifisert til jobben som varaordfører. Det samme gjelder Abdullah Alsabeehg, hvor hans innvandrerbakgrunn brukes som argument for å velge ham.
Jeg har i utgangspunktet ingen sterke meninger om hvem av disse tre som isolert sett ville ha vært den beste kandidaten, altså dersom kjønnsfordelingen var så skjev fra før.
Demokrati handler om representativitet. Det er en grunn til at et parti som stiller til valg i Oslo ikke bare har kandidater fra en bydel, men så mange som mulig. Det er det som gir politikken legitimitet.
For Oslo bystyre er det heller ikke noe problem med en mannlig varaordfører fra Ap, siden ordføreren er kvinne, SVs Marianne Borgen.
Dette er et problem for Oslo Ap, og der må hele denne situasjonen være utrolig pinlig.
Tausheten fra Oslo Aps leder Frode Jacobsen er talende.
Lederen for valgkomiteen, partisekretær Øyvind Slåke, sa til AO på vei inn i møtet at det var fint at det var tre kandidater til jobben som varaordfører, og at ikke noe er unormalt med denne situasjonen. Han ville ikke svare på spørsmål om kvinnerepresentasjon og likestilling i Oslo Ap, det ville han si til bystyregruppen, ikke til mediene.
Er dette virkelig så hyggelig og greit for Oslo Ap?
I partiet som var først med å innføre radikal kjønnskvotering i sin organisasjon, altså at man gikk fra et krav om minst 40 prosent kvinnerepresentasjon, til å legge inn i partiets lover at det skal være 50 prosent?
I partiet hvis statsminister i forrige uke la frem en statsrådsliste som for første gang i historien hadde et flertall av kvinner?
Jeg tror ikke det.
Derfor er jeg meget spent på utfallet av kveldens avstemning.