Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I uka som var ble det rabalder i kommentarfeltet til OsloDebatten da debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf skrev at fårikålen er en «fornærmelse mot norsk mat». Å si at fårikål er en middelmådig rett er egentlig ikke så kontroversielt i mine øyne, men en slik opplagt bemerkning er nok til å få rasistiske hvite menn og kvinner til å klikke.
Sorry, Norge. Fårikål er en fornærmelse mot norsk mat
Noe av det verste norsk matkultur har å by på
At folk rynker på panna når de ser fårikålen er ikke noe nytt for min del. Jeg husker at en franskmann rynket skikkelig på nesa når han så hva vi serverte han. Han spurte oppriktig om: «Is this a prank?» Han rotet i fårikålen med en gaffel i noen minutter før han tok den første biten.
Jeg har aldri sett et så skuffa og oppgitt ansikt i hele mitt liv. Frankrike har som kjent en av de mest avanserte matkulturene i verden, og er vant til høy standard på maten sin. Det er klart de blir litt skuffa når de blir møtt av noe det verste norsk matkultur har å by på, og det er klart at noen som er vant med avanserte kryddermikser blir skuffa når de møter på fårekjøtt ihjelkokt i en blanding av kål og pepper.
Min far ble født i Kristiansund og min mor ble født i Hamburg i Tyskland. Tyskerne er også vant med kål i maten, men jeg tror de fleste unge tyskere, i likhet med de fleste unge nordmenn rynker litt på nesa når de får servert fårikål. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er mye fan av fårikålen selv.
Det framstår for meg som både et misbruk av både kål og fårekjøtt. Jeg vet jo at fårekjøtt og kål kan bli nøkkelingrediensen i mange velsmakende retter, men i fårikål blir fårekjøttet gitt altfor mye makt. Kålen kan bli fort smakløs, og tar gjerne smaken til det den blir tilberedt sammen med.
En kan begynne å lure på hvem som var «geniet» som tenkte at kål tilført essensen av fårekjøtt var en god ide?
Gås i kål
Historisk sett var «får i kålen» noe man bare gjorde hvis man ikke hadde gås tilgjengelig. For retten var jo egentlig «gås i kål» i utgangspunktet, og får var i realiteten bare noe du brukte hvis det ikke var noe gås igjen.
På en annen side, grunnen til at fårikålen bestod mens gås i kål gikk i glemmeboka, er at fårekjøtt har vært mer tilgjengelig i Norge enn gås. Ifølge Nationen i 2016, ble det anslått at 1.07 millioner lam og 170.000 sauer skulle bli slaktet det året, og det er ingen grunn til å tro at dette har gått ned siden. Sauebønder produserer mer kjøtt enn det nordmenn klarer å spise opp, og mye havner på lageret. Jeg finner det heller tvilsomt at det blir produsert like mye gås. Men dette viser også et annet aspekt ved dette.
Norge produserer veldig mye fårekjøtt, og vi må bli kvitt det på et vis.
Derfor blir fårikålen, til tross for sin mangel på god smak, en beleilig løsning for å bli kvitt alt fårekjøttet de har på lageret. Man skulle nesten tro at fårikålens rolle som nasjonalrett var drevet frem av overproduksjonen av fårekjøtt, og ikke på grunn av dens velsmakenhet.
Nå skal det sies at fårikål ble stemt frem som Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere på NRK i 1972 og senere i en spørreundersøkelse av mat- og landbruksdepartementet i 2014. Hvorfor ble den egentlig det? Det kan ikke være fordi den smaker spesielt godt. Om noe kan den beskrives som husmannskost i likhet med kjøttkaker i brun saus, laks med kokte poteter, rømme og agurk i skiver, fiskepudding eller fiskeboller i hvit saus.
En kultur av matmangel
Dette er også mat som passer under kategorien: Mat som ikke smaker spesielt godt, men i dette huset spiser man det man får servert (uansett hvor motbydelig det måtte være).
Norsk kultur pleide å være preget av matmangel, spesielt etter krigen, og man ble jo strengt tatt tvunget til å spise det man hadde på tallerkenen hvis man skulle overleve. I likhet med havregrøten (som kan bli godt hvis man kombinerer den med bær og frukt). Den mangelen er borte i dag men mantraet er dypt plantet i norsk matkultur, til tross for at nordmenn ikke lenger opplever matmangel.
Dessuten har nordmenn fått langt flere ingredienser å rutte med for å lage god mat, og vi har lært nye matkunstner fra andre steder i verden. Hvorfor skal vi ikke kunne bruke de nye ingrediensene og kunnskapen på fårikålen?
Svaret er egentlig ganske enkelt: Mat er ikke bare mat. Mat er også ideologi. Ideologi gjennomsyrer som sagt alt i alle samfunn, og ethvert aspekt ved kulturen er preget av denne. Den preger hva nordmenn flest gjør på fritiden, hvilke høytider vi feirer og selvfølgelig maten vi spiser. At nordmenn ser på kjøtt som en naturlig del av hvert eneste måltid, mens veganere og vegetarianere blir sett på som utskudd, er også ideologisk forankret. At fårikål er Norges nasjonalrett og er «hellig» er også ideologisk.
Folk bestemte seg for å gi fårikålen kulturell status, og de kan også tilbakekalle eller endre på den. Å beholde eller forlate en praksis, bør ikke handle om hvorvidt det er en tradisjon eller ikke, men hvorvidt den tilfører samfunnet noe godt.
I fårikålens tilfelle bringer den ingenting godt i sin nåværende tilstand. Så min oppfordring til norske kokkegenier er enkelt: Bli kreativ og redd fårikålen!
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
«Herregud, la hvem som helst mene hva som helst.»
Hold sammen, og hold dere unna det som ikke er lov.
Jenny Skavlan oppmuntrer. Grønne aktivister ekskluderer.
