Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dermed er også et av Raymond Johansens største politiske nederlag som byrådsleder et faktum. Fra før av hadde han sine byrådskamerater i SV og MDG mot seg. Kanskje Venstre hadde tatt til fornuft?
Uansett, Raymond Johansen var helt avhengig av at Høyre ikke sviktet hvis denne ulykken skulle unngås, hvis det i det hele tatt hadde vært mulig.
Men Høyre sviktet:
– Vi ønsker ikke å utvide fengselsområdet på Bredtvet. Utredningen til Statsbygg har sett på flere områder som er aktuelle, og som ikke møter den samme motstanden lokalt. Dette bør sees til, sier Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg til Avisa Oslo.
Johansen har nå vært nødt til å informere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om at det politiske flertallet ønsker at et nytt fengsel skal bygges utenfor Oslo. Det var ikke med lett hjerte. Det er denne saken som har kostet byrådslederen mest nattesøvn de siste månedene.
– Nå er saken tapt, død og begravet, fastslår en meget skuffet Raymond Johansen overfor AO.
Dette er en mildt sagt dramatisk utvikling i en sak som har strukket seg over altfor mange år allerede. Fangetransport til og fra Oslo vil nå bli en vekstnæring. Det vil også unødvendige arbeidsreiser for dagens ansatte bli. Det som kunne ha reddet Oslos ære nå, var at regjeringen hadde tuktet flertallet i Oslo bystyre med såkalt «statlig plan», og bygget nytt på Bredtvet likevel, slik staten har adgang til etter loven.
Men dette har aldri vært aktuelt fra regjeringens side. Det har vært uttalt siden starten – dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune – uavhengig av om justisministeren har vært fra Frp, Høyre eller Sp.
For en enestående pinlig fallitterklæring dette er!
Det er en slags selvumyndiggjøring fra Oslos side vi er vitne til. Vi greier ikke å stille en tomt til disposisjon, vi begynner å krangle om småting.
Oslos nye fengsel bør – naturligvis – ligge i Oslo, slik det har gjort sammenhengende siden 1959.
En by med 700.000 innbyggere har ikke plass til fengsel
Det har over tid kommet inn 51 forslag til tomter til nytt Oslo fengsel. Statsbygg har vurdert seks som egnede, men mener at Bredtvetskogen er det beste. De fire andre er Kroksrud rett ved Ullersmo i Ullensaker kommune, Heggedal i Asker, Solvang i Lier og Mastemyr i Nordre Follo.
En by med 700.000 innbyggere som ikke har plass til sitt eget fengsel? Hva er dette for noe tull?
Slike tanker raser gjennom hodet idet jeg går Bredtvetskogen på kryss og tvers, og tilbake igjen. Her det fredelig, konstaterer jeg. Til sammen møter jeg på to personer med hver sin hund, og et relativt tillitsfullt rådyr, denne onsdagen ved lunsjtider midt i Groruddalens hjerte. Jeg liker meg i denne skogen, så jeg skjønner at folk som bor i området vil bevare den, i sin helhet.
Derfor greier jeg ikke å snu før jeg har fulgt bekken helt ned til den forsvinner i en tunnel under Østre Aker vei, for så å møte Alnaelva i bunnen av den landskjente dalen der det bor nesten 150.000 mennesker. Men det er altså her en av de minst fredelige lokalpolitiske bataljene i Oslo har stått.
Ett sted henger banneret mellom to trær som oppsummerer motstanden:
«Ikke ta skogen vår!»
Jeg har aldri vært i Bredtvetskogen før. Jeg har bare sett den gjennom bilvinduet på riksvei 4, eller fra linje 5.
Men jeg ble fristet til å se det med egne øyne fordi jeg ble så fascinert av tegningene av det nye «nedskalerte» Oslo fengsel som justisminister Emilie Mehl (Sp) la frem for kort tid siden.
For der fremgår det at de nye bygningene ved siden av dagens kvinnefengsel vil ta en, tross alt, liten del av det som i dag er et rekreasjonsområde.
Og når man går rundt på hele området, med koordinatene på hvor de nye byggene skal ligge, blir det også temmelig klart at det er de klart minst attraktive grøntområdene som rammes.
Tenk på pårørende
Hovedtyngden av nye bygg ville blitt plassert mellom dagens kvinnefengsel og riksvei 4, mens altså de desidert fineste områdene ikke berøres i det hele tatt.
Jeg kaller det som er i ferd med å skje for en sosialpolitisk skandale for Oslo bystyre. De aller, aller fleste som skal sone i Oslo fengsel i fremtiden har begått kriminelle handlinger som gjør at de vil bli tilbakeført til samfunnet. Det finnes knapt noe viktigere for fangers rehabilitering og velferd enn å få jevnlig besøk av familie og venner.
Selv har jeg bodd i Oslo side jeg var 17 år. Men jeg vokste opp i Ullensaker. Der ligger Ullersmo landsfengsel. Et par kilometer lenger vekk fra kollektivknutepunktet på Kløfta, ligger Kroksrud. Skal pårørende, kanskje barna til den som soner, reise helt dit for å besøke fanger som er bosatt i Oslo?
Er dette virkelig den byen Oslo ønsker å være?
Er dette byen med det store hjertet?
Straffedømte og deres nærmeste er i de fleste tilfeller de som sitter nederst ved bordet i vår by. De har heller ingen sterke pressgrupper bak seg.
To av dem har markert seg aller sterkest mot all nybygging på Bredtvet fra nabolaget, er ekteparet Kari Elisabeth Kaski og Ola Wolf Elvevold. Hun er SVs fremste representant fra Oslo på Stortinget. Han er leder av SVs bystyregruppe.
Hvor ble det av solidariteten med samfunnets svakeste? Hvordan måles det mot å redde en tross alt meget beskjeden andel av et rekreasjonsområde for samfunnets mer velfødde?
Kaski og Elvevold har i mange år bodd på Veitvet. Derfra og til markagrensa er det ikke mange hundre meterne. Det er med andre ord ikke slik at det er mangel på skog og utmark i dette området. Fra Veitvet kan du gå i mange mil, til Jevnaker om du vil, uten å måtte krysse en eneste asfaltert vei, kun omgitt av skog. Har ikke MDG fått med seg dette?
Det er ingen mangel på natur i dette området. Men det er mangel på et fengsel.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten.
Jeg gjør mitt som mor, som muslim, og som en ansvarsfull borger
Har skjønt hvem som ikke har respekt for renholdere
«Tenk om isen bryter og du dør!», skrek han til meg
