Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Arash, Adi, Rayan, kom, det er tid for iftar!» Jeg roper på guttene mine i det fasten skal avsluttes. Om bare noen få minutter er det solnedgang. Det er andre fredag i måneden ramadan. For muslimer er fredag den helligste dagen, og nå er vi i den helligste måneden.
Vi bryter fasten - iftar - med dadler fra Saudi Arabia og Tunisia. Så en skål med fruktsalat. Etter maghrib, bønnen som sies etter solnedgang, setter vi oss ned igjen. Det tikker inn meldinger på snappen til en av guttene mine.
Snappen er fra moskeen på Stovner. Jeg får ikke se videoen. Gutten må se den først. Jeg hører kun lydene. Budskapet er at de som skal brenne koranen kommer tilbake neste fredag, da planlagt. I dag var det uanmeldt.
Iftar ble ikke like hyggelig den kvelden.
Våre ungdommer skal ikke møte opp
Jeg sender mail til alle rektorer ved barne-, ungdom- og videregående skoler i bydel Stovner. Uteteamet får også beskjed, og jeg kontakter bydelsutvalgets leder og begge moskeene på Stovner. Selv om det er påskeferie reagerer hele bydelen min.
Alle blir bekymret. Alle er enige: Våre ungdommer skal ikke møte opp.
En av guttene mine går på ungdomsskolen. Han og vennene planlegger å møte opp likevel. Det sendes mange snaps frem og tilbake mellom guttene. De sier at de vil møte opp for å vise at det ikke er greit.
Jeg må ta en prat med han. Han forstår meg. Jeg forteller ham en historie fra profetens Muhammeds tid, som de fleste muslimer kjenner til:
«En kvinne kastet daglig søppel på profeten da han passerte hennes hus. Det skjedde igjen og igjen, men han gikk alltid forbi. Plutselig en dag sto hun ikke i døra, og profeten fikk vite av en forbipasserende at kvinnen var syk og sengeliggende. Da bestemte profeten seg for å besøke den syke kvinnen. Hun kunne ikke skjønne at Muhammed, som hun hadde plaget lenge, kom for å ønske henne god bedring. Etter det sluttet hun å kaste søppel på ham.»
Vi blir enige om at han og vennene ikke møter opp.
Jeg skal gjøre mitt, som mor og ansvarlig borger
I dagene som følger så må jeg forsikre meg flere ganger om at mine gutter husker avtalen vår, og om skolen har tatt opp dette. Det skal ikke være noe tvil om at jeg har gjort mitt som mor, som muslim, og som en ansvarsfull borger.
Politiet fra Stovner og Manglerud stikker innom Tokerud skole i friminuttet. Prater med ungdom. Forklarer ytringsfriheten. Sønnen min er enig, og ikke lenger usikker på hva som er riktig å gjøre.
Vi ønsker ikke sånt her. Vi jobber hardt for å inkludere våre ungdommer. Vi har kommet langt. Vi har våre utfordringer, hvem har ikke det? Jeg mener handlinger som å brenne koranen burde foregå på bestemte steder, for eksempel utenfor Stortinget, så vårt nærmiljø ikke blir rammet.
Jeg håper at vi som voksne kan lære våre ungdommer å respektere ytringsfriheten i Norge. At foreldre, lærere politiet, bydeler og politikere kan finne løsninger sammen. Det skal være trygt for våre barn og unge å vokse opp i Norge. De skal ikke utsettes for hets fordi de er muslimer. De skal kunne gå i moskeen uten å være redde for at noen brenner deres hellig bok utenfor.
Ikke la dem som vil skape splittelse lykkes med det
En uke er gått og det er fredag igjen. Dagen før blir det bestemt at politiet nekter dem å brenne koranen utenfor politistasjonen eller ved moskéen. Mange møter likevel opp utenfor Stovner politistasjon, de hadde ikke fått med seg politiets avgjørelse.
Et par timer senere deltar guttene mine på fredagsbønnen, og det går rolig og fredelig for seg. Akkurat slik det skal være her på Stovner. Jeg vil rose alle som bidro til at det gikk som det gikk forrige fredag.
La oss sammen sørge for at våre barn og unge føler seg trygge og verdsatt, uansett hva de tror på og hvordan de ser ut.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
«På lørdag kommer noen som ønsker å kaste meg ut av Norge»
Disse gatene lærte meg at ingenting i livet kommer gratis
Har skjønt hvem som ikke har respekt for renholdere
