Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I år skulle jeg hatt min første 17. mai med min sønn. I to år hadde jeg gledet meg til å se han gå i tog på Karl Johan, som en stolt pappa blant andre stolte foreldre. Både i 2020 og i 2021 ble 17. mai avlyst, og feiringen i lokalmiljøet var avmålt.
Det skulle ikke gå etter planen i år heller. Jeg har rett og slett ikke penger.
16. mai skulle arbeidsavklaringspengene kommet inn på konto, og jeg skulle bruke hele matbudsjettet for de neste to ukene på en dress fra H&M, og et par billige sko. Hettegenser, joggebukse og utgåtte sko er ikke akkurat noen bekledning for en stolt pappa på 17. mai, men det er alt jeg har. Alt annet er det hull i, flekker på, eller så passer det rett og slett ikke lenger.
Spol tilbake til sist torsdag
Jeg er på vei hjem fra tiltak denne dagen, og på trikken blir jeg skumpet i ryggen sånn at telefonen går i stykker. Jeg skjønner fort at dette kommer til å bety problemer for meldekortet mitt, som må leveres på søndag. Jeg får etterhvert lånt en telefon og ringer NAV. Jeg forklarer situasjonen og sier at veileder må ringe meg, fordi jeg ikke får logget meg inn uten BankID. Men jeg blir ikke oppringt, og det er ikke første gangen.
To ganger er min opplevelse at NAV-veilederen har brutt forvaltningsloven ved å ikke ringe meg opp til lovpålagt tid. Denne veilederen har jeg hatt i tre måneder.
Mandag morgen denne uken ringer jeg Nav tidlig formiddag. Jeg møter en dame som sier hun skal snakke med noen. Hun setter meg på vent, og etter 10 minutter blir vi brutt. Jeg blir ikke oppringt, så jeg ringer igjen. Etter 20 min i telefonkø får jeg til slutt snakket med avdelingslederen ved mitt NAV-kontor.
LES OGSÅ: 17. mai-festen fortsetter i Oslo: – Nå skal vi kose oss enda mer
Sette av penger er ikke en mulighet
Vedkommende er avvisende og sier at jeg burde tenkt på dette, og at jeg burde satt av penger fra forrige utbetaling. Sette av penger er ikke en mulighet. Etter at regninger er betalt har jeg 100 kroner om dagen til å dekke mat, klær og alt annet av utgifter. Deretter sier avdelingslederen at jeg burde søke om nødhjelp, som jeg i utgangspunktet vegrer meg for. Jeg vil jo bare bruke min egne penger på klær. Jeg drar likevel på Nav-kontoret for å fylle ut en nødhjelpssøknad. Der får jeg beskjed om at det er for sent, men jeg gjør det likevel.
Klokken 17.30 ringer de og beklager. Søknaden kunne ikke behandles i dag.
På 17. mai hadde jeg én krone og ni øre på min konto. Min sønn fikk ikke se en stolt pappa i byen. I stedet lå pappa hjemme i joggedress og så på TV med tårer i øynene. En pappa som har gitt opp både livet og Nav.
Gratulerer med dagen, Nav. Takk for at dere var der for meg da jeg tryglet om hjelp.
Avisa Oslo kjenner til vedkommendes identitet. Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
Islams hus har utfordringer
Mange kaller Tøyen for sitt hjem, men har ikke råd til å bo der lenger
Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul
