Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utspillet mitt i Avisa Oslo: «Oslo ikke har behov for moralpoliti på sykkel» handler om en kultur vi ikke trenger å ha i Oslo, ikke om hvem som begår mest mulig feil i trafikken.
Reaksjonene stormet etter at Bård Nylund fortalte om klistremerket han fikk på frontruta av sykkelaktivister i Rathkes gate. Det sto: «Stans forbudt - shit parking award» - med bæsje-emoji. Nylund mente han sto lovlig parkert, og senere har Avisa Oslo fått bekreftet at parkeringen var korrekt.
Likevel var det harde reaksjoner mot Nylund på Twitter. Han er blitt kalt drittsekk, og en som bruker bilen som maktmiddel på bekostning av myke trafikanter. Han er også blitt kalt for «gjerningsmannen» og «sykkelfeltparkerenes ombud».
Det blir hevdet at jeg støtter Nylund fordi vi er partifeller. Nylund har jeg hilst kanskje 1-2 ganger. For meg handler dette om prinsipp, for er det en ting miljødebatten ikke trenger, så er det alle som dømmer andre. At noen blir behandlet som lovbrytere, selv om de gjør noe så lovlig som å kjøre bil, fly eller spise kjøtt.
Tryggere forhold for syklister
I mine første år i Oslo bystyre var jeg miljøpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti. Jeg er fullt klar over at myke trafikanter kan bli hardest rammet sammenlignet med de som er godt beskyttet i egen bil eller lastebil, og at feilparkering er et stort problem.
Det er samtidig ikke riktig «ingenting skjer». Siden det rødgrønne byrådet tok over, har det blitt nyetablert eller oppgradert over 80 km sykkelvei. Betydelig flere oppgir at de opplever det som trygt å sykle i Oslo. Bymiljøetaten kunne nylig fortelle om rekordmange bøter for biler som parkerer ulovlig på sykkelveier.
Ikke bare et klistremerke
Alle har selvsagt rett til å ha aksjoner, protestere og ytre seg. Samtidig har alle et ansvar om å spørre seg selv: Tjener mine handlinger den saken jeg ønsker å fronte? Jeg mener flere av de tiltakene MDGs Emil Snorre Alnæs skriver om for å skape tryggere forhold for syklister er interessante. Samtidig er jeg uenig med Eivind Trædal, som på Facebook delvis viser forståelse for å ta loven i egne hender.
Vi må la Bymiljøetaten og politi håndtere ulovligheter i trafikken. Direkte konfrontasjon vil øke konfliktnivået i trafikken og dermed hele Oslo.
Vi bor i en by hvor minst 84 prosent tror på menneskeskapte klimaendringer. Et utgangspunkt som tilsier at vi må ha mer tillit til hverandre. Vi bor i en by hvor syklister noen ganger er bilister, og bilister noen ganger er syklister. Ingen heter «syklist» eller «bilist»- vi trenger ikke sånne kategorier.
Polariseringen i miljødebatten bekymrer meg. Problemet skyldes blant annet at vi viser for lite forståelse for hverandres behov. De som sykler fortjener mer forståelse og respekt, og de som absolutt må kjøre må bli møtt med det samme. Oslo skal være en by med plass til alle.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
Bilister som kjører som om de er hevet over loven
En pappa som har gitt opp både livet og Nav
Skjønner de ikke samtiden de opererer i?
