Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva kreves for å bli integrert i Norge? Som tidligere minoritetsrådgiver i over 10 år hos IMDi, har jeg møtt på mange ulike skjebner.
Skjebner som lever et dobbeltliv styrt av negativ sosial kontroll. Utfordringene de sliter med handler i bunn og grunn om ulike verdispørsmål. Jeg har veiledet ungdommer, unge voksne, og foreldre med minoritetsbakgrunn i spørsmål som har med kultur og religion å gjøre.
Enkelte ungdommer er livredde hvis foreldre, storfamilien eller miljøet finner ut datteren har fått kjæreste. Det er frykt for å bli tvangsgiftet, bli sendt til familiens opprinnelsesland, det er jenter som har lyst til å ta av seg hijaben, eller de er blitt ateister og har ikke lyst til å dra til moskeen lenger.
For eksempel viser en rapport fra 2019 at 30 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn ikke får lov til være sammen med gutter uten voksne til stede.
Frykten for å bli stemplet som rasist
Jeg har også fått henvendelser fra lærere og rådgivere på grunnskole, VGS og voksenopplæringen, fordi de synes det er vanskelig å ta opp den type verdispørsmål i samfunnsfag, eller islamkritikk i KRL-faget, av frykt for å bli stemplet som rasister av elever og foreldre.
Grunnen til at enkelte kvier seg for å ta opp verdispørsmål knyttet til integrering, handler om frykten for å stigmatisere. Her må det understrekes at uansett hvor mange forbehold og hensyn som tas, vil enkelte uansett hevde at det er stigmatiserende å ta opp utfordringer innad minoritetsmiljøet.
Skal liberale verdier som individuell frihet, og selvstendighet vike på bekostning av det jeg mener ligner førmoderne-klan og æreskulturer? Jeg mener at svaret er et udiskutabelt nei. Å operere med to forskjellige, ofte diametralt motsatte verdisett, er i min bok fasiten på feilslått integrering. Like forventninger og krav må stilles, uavhengig av kultur, etnisitet og religion.
Det som skal ligge til grunn er de universelle menneskerettighetene og lovverket som vi har i Norge. Vi har heldigvis kommet et godt stykke på vei. Vi har forbud mot praksiser som strider mot norsk lov, som for eksempel forbud mot negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold, og tvangsekteskap.
Sosial kontroll av den sterkeste drivkraften av alle
Ifølge nye tall fra IMDi har minoritetsrådgivere i 2021 gitt råd og veiledning i totalt 983 saker der ungdom er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mot 723 saker i 2020. Dette er en økning på hele 35,9 prosent. Mange av ungdommene hører til annengenerasjons innvandrere.
Det som er aller mest trist med denne statistikken, er at bak disse tallene finner vi norsk ungdom, og unge voksne, som er født her i Norge, som indirekte, eller direkte ikke får lov til å utforske hvem de vil være, bestemme hva slags klær de skal gå med, om de er troende eller ei, ja rett å slett å bare være normal ungdom.
Aller mest smertefullt er det å tenke på den sosiale kontrollen av den sterkeste drivkraften av alle, kjærligheten. Friheten til å ha en kjæreste, friheten til selv å velge hvem man vil dele livet sitt med, uten at kultur eller religion står i veien.
Vi må ha et sett med felles verdier på tvers av kultur, etnisitet, og religion som binder oss i større grad enn de skiller oss, særlig med tanke på at Norge blir mer og mer flerkulturelt. Slike verdier må selvsagt ha toleranse for annerledeshet, men verdier som går imot likestilling, ytringsfrihet, og livssynsfrihet, må aldri vike for patriarkalisme, intoleranse for religionskritikk, og negativ sosial kontroll.
Man er ikke integrert i samfunnet, hvis man har en jobb, betaler skatt, og har lært seg å snakke norsk. De som tror dette, hopper ofte bukk over de kulturelle og religiøse forskjellene som det ofte kan være vanskelig å snakke om. Det handler til syvende og sist om temaer som går på verdispørsmål og holdninger.
Integreringen må også skje på innsiden.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
Islams hus har utfordringer
«På lørdag kommer noen som ønsker å kaste meg ut av Norge»
Kjærlighetssorg på CVen
