Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Slik oppsummerer en sentral person i Oslo Høyre at Eirik Lae Solberg (51) er enstemmig innstilt av den 19 personer store nominasjonskomiteen som partiets byrådslederkandidat ved kommunevalget neste år.
Formuleringen er ganske representativ for de i partiet jeg kommuniserte med etter at nyheten ble kjent fredag ettermiddag.
De støttet nemlig en helt annen kandidat, tidligere stortingsrepresentant Stefan Heggelund (37), som til tross for at han to ganger møtte en samlet nominasjonskomité fysisk, likevel trakk sitt kandidatur torsdag.
Nå skal jeg ikke dermed si at de jeg hadde mest kontakt med nødvendigvis er representative for hele Oslo Høyre. Da ville nok resultatet ha blitt annerledes.
Misfornøyde
Jeg tok i første rekke kontakt med de jeg forventet at var misfornøyde med dette utfallet. Som journalist har det, basert på en viss erfaring, som regel vært mest å hente hos de som ikke er fornøyde. Politikken er nesten uten unntak mest interessant der den gjør vondest. Og kanskje i særlig grad gjelder dette i Høyre.
Men la oss gå tilbake til det innledende, maritimt inspirerte sitatet:
«Hoppe av et skip»?
Ja, det er helt riktig.
Eirik Lae Solberg var Høyres byrådslederkandidat i 2019. Borgerlig side tapte valget, for andre gang på rad. Høyre hadde en tilbakegang på 6,4 prosentpoeng ved valget i 2019, men ble likevel byens klart største parti med 25,4 prosent.
Byrådsleder Raymond Johansens Ap hadde til sammenligning en tilbakegang på hele 12 prosentpoeng, og endte opp med 20 prosent. Først og fremst MDG, men også FNB, rappet velgere fra «de to store» så det grein etter, men også SV og Rødt forsynte seg litt.
Jeg nevner dette fordi Høyre med Lae Solberg ikke gjorde et så dårlig valg at det kom til noe krav i partiet om å kaste ham. I stedet kastet han, svært overraskende for bystyregruppen, seg selv:
«Gjennom 10 år har jeg vært leder i bystyregruppen, finansbyråd, opposisjonsleder og byrådslederkandidat. Jeg har kommet til at jeg har lyst til å se etter nye oppgaver utenfor Oslo-politikken. Derfor har jeg gitt beskjed til valgkomiteen i bystyregruppen om at jeg ikke er aktuell som gruppeleder og heltidspolitiker for Høyre på Rådhuset», skrev Lae Solberg på Facebook 22. oktober 2019.
Han begynte etter dette å jobbe i Deloitte, som driver revisjon, rådgivning og advokattjenester.
Skuffende
Det skulle likevel ikke gå lenge før Lae Solberg begynte å orientere seg mot politikken igjen. Nå ville han representere Oslo på Stortinget. Han måtte skuffende nok ta til takke med sjuendeplassen på lista. Ettersom Høyre fikk inn fem representanter og tapte regjeringsmakten, er han i dag 2. vara på Stortinget, han står altså med begge beina solid plantet i skyggenes dal.
«Mytteri»?
Jeg kan ikke god for denne karakteristikken.
Men jeg er samtidig ikke helt uten forståelse for ordvalget.
I januar 2021 ble Øystein Sundelin kastet som Høyres gruppeleder på usedvanlig brutalt vis. Det kom som lyn fra klar himmel. Det var et voldsomt bråk med underskriftslister, mistillitserklæringer og et enormt tempo.
De to viktigste personene bak «henrettelsen» av Sundelin?
Solberg og gruppens nestleder, Anne Haabeth Rygg, som endte opp med å overta Sundelins jobb.
Da dette skjedde hadde jeg jobbet som politisk redaktør i Avisa Oslo i fire dager. Jeg husker godt hva som ble sagt til meg av de som ikke støttet denne aksjonen:
Legger grunnlaget
Dette er Lae Solberg som legger grunnlaget for å bli byrådslederkandidat for andre gang. «Han savner seg selv», ble det sagt. Jeg syntes det hørtes et knepp for konspiratorisk ut, men utelukket det slett ikke.
Men det stoppet ikke der.
Bare et drøyt halvår senere var det duket for en ny «politisk henrettelse» for åpen scene i beste sendetid. Denne gangen var turen kommet til Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (49). Lundes nestleder var nettopp Lae Solberg. At han ikke støttet sin leder under dette dramaet dempet ikke ryktene internt om at dette var steg to i hans plan om «det store comebacket».
Overfor Avisa Oslo og andre medier har Lae Solberg gang på gang på gang hardnakket benektet at det er aktuelt for ham å bli byrådslederkandidat ved valget i 2023.
Helt til fredag ettermiddag.
Da var det plutselig nettopp det han var.
«Klappet inn som kaptein»?
Tja.
Jo da.
Skape inntrykk
Det er alle fall det inntrykket lederen i nominasjonskomiteen, Kristin Clemet, og den nye lederen i Oslo Høyre, Morten Steenstrup, prøver å skape inntrykk av. Lae Solberg ble jo innstilt av en enstemmig komité. Og mest sannsynlig blir han – og foreslått ordførerkandidat Anne Lindboe (50), ja, hun som var barneombud – klappet inn som de to øverste kandidatene på nominasjonsmøtet i september.
Men grunnen til at Lae Solberg ble enstemmig innstilt, er at Stefan Heggelund trakk kandidaturet sitt.
Etter to perioder på Stortinget, tapte Heggelund nominasjonskampen før valget i 2021. Han trakk seg fra stortingslista, og han trakk seg helt ut av politikken. De fleste trodde for godt.
Men de siste ukene har presset på ham økt. Ikke minst har rekke av Høyres mest sentrale politikere nasjonalt satt seg på Heggelund, i tillegg til mange av Høyres profiler i Oslo.
Blant medlemmer under 40 – og særlig de som er bosatt i sentrumsnære bydeler – er Heggelund en mer tiltalende kandidat.
Enter Stefan Heggelund
Det var nominasjonskomiteen som tok kontakt med Heggelund.
De opplyste at han var ønsket av mange. I to møter med komiteen ble Heggelund tolket dit hen at det var uaktuelt for ham å stille med mindre han hadde en enstemmig komité i ryggen, selv om jeg ikke har grunnlag for å hevde at Heggelund faktisk fremsatte et slikt «krav».
Lae Solbergs støttespillere i komiteen ville, slik jeg forstår det, ha gått inn for en delt innstilling dersom Heggelund hadde opprettholdt sitt kandidatur. Og Lae Solberg hadde kanskje også et knapt flertall?
Den eneste ingen har snakket om, er Høyres nåværende gruppeleder, Anne Haabeth Rygg.
Som en fremtredende rødgrønn politiker i Rådhuset kommenterte til meg i dag:
«Haabeth Rygg er da tygd på og spyttet ut igjen».
Et sykdomstegn
Høyre vinner neppe makten i 2023 hvis de ikke greier å få MDG til å forlate Raymond
Derfor vil ingen bli sjef i rottereiret Oslo Høyre
