Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi sier ofte at den norske skolen er rettferdig. At den norske skolen sikrer muligheter for alle. Uavhengig av om du heter Ola, bor på vestkanten og har foreldre med god økonomi, eller om du heter Ali, bor på østkanten og har foreldre som innvandret hit før du ble født.
Ironien i dette er at bildet vi har skapt om den norske skolen ikke er annet enn feil og misvisende. For i realiteten har Ola nesten dobbel så stor sjanse for å lykkes enn Ali dersom de begge begynner på yrkesfag.
Tall fra SSB viser oss at det er langt færre elever med minoritetsbakgrunn som får lærlingplass, sammenlignet med den øvrige befolkningen. For dersom du heter Ali og har foreldre som er født i et annet land enn Norge så er det 48,4 prosent sjanse for at du ikke får lærlingplass.
LES OGSÅ:
Hvor verdig liv du får, avhenger av hvor i byen du bor
Heter du Ola derimot og har foreldre som er født her, så er det 25,8 prosent sjanse for at du ikke får lærlingplass. Forstå det den som kan, men etter det jeg ser så er ikke dette annet enn urettferdig.
Kuben videregående skole i Oslo er ofte omtalt som Norges største yrkesfaglige skole og en skole som skaper en helt ny definisjon på yrkesfag og dets status. Da jeg besøkte skolen møtte jeg ungdommer som var motiverte. De hadde en enorm lidenskap for utdanningen de tar og ønsker helhjertet å jobbe med det fagfeltet de utdanner seg innenfor. Det virket også som at mange av dem hadde gode karakterer og presterte godt på skolen.
Likevel var det et stort problem.
De får ikke lærlingplass uansett hvor mange steder de leter og søker. Når både kommunen og politikerne har snakket om dette «yrkesfagsløftet» burde det være et minstekrav at de som går yrkesfag skal ha muligheten til å skaffe seg en lærlingplass på enklest mulig måte. Slik er det dessverre ikke i dag.
Når vi gjør det mer attraktivt for norske elever å velge yrkesfag, så bør det være et minstekrav at de skal ha en jobb å gå til i enden av tunnelen - uavhengig av deres etniske bakgrunn. Dersom de ikke får den praksisen, vil de ikke kunne klare å få jobben. Da har vi som samfunn sviktet.
Vi må gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag for at det skal sikre elevene flere muligheter.
Mulighetene vil derimot ikke bli skapt dersom de ikke har en jobb å gå til til slutt. Mulighetene blir ikke til dersom de ikke har en fast inntekt etter utdannelsen sin – og mulighetene blir i hvert fall ikke skapt om elevene blir diskriminert når de søker om læreplass.
16 år gammel begynte jeg på ny skole, og skjønte hvor segregert Oslo er
Elevene på Kuben videregående åpnet øynene mine, men det holder ikke. Ingenting kan endres før de som sitter med den reelle makten faktisk bidrar til forandring – og det håper jeg så inderlig at de gjør.
Ingen norske elever fortjener å leve et liv i frykt og utrygghet om hva som vil skje med deres fremtid dersom de velger en yrkesfaglig linje som passer dem. De fortjener ikke å bli diskriminert grunnet deres bakgrunn. Det er kvalifikasjonene som skal telle, og ikke den etniske eller kulturelle bakgrunnen.
Du og jeg har et særskilt ansvar for å sikre dem den forutsigbarheten, og det ansvaret har vi en plikt til å gjøre noe med.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten:
Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo
Oslo-lærer: Ny inntaksmodell er i verste fall et katastrofalt feilgrep
Du kan bli lege, selv om foreldrene dine er analfabeter
