(NA): Nylig skrev Nettavisen om Kiwi-eier Norgesgruppen som leverte et av de beste overskuddene sine noensinne. Toppsjef Runar Hollevik ble belønnet med rekordbonus.
Men for flere av kjøpmennene som driver Kiwi-butikker går driften i minus. De taper penger.
– Lever farlig
Rundt ti prosent av de selvstendige Kiwi-kjøpmennene går i minus. Det viser tall utarbeidet av Prognosesenteret som Nettavisen har fått tilgang til.
Det er første gang tall som dette publiseres.
Enda verre er det hos Norgesgruppens kjeder Joker og Nærbutikken. Her går henholdsvis 43 og 56 prosent i minus.
Det er også mange i minus i flere av Coops kjeder. Hos Bunnpris går hver tredje kjøpmann i minus og hos Rema 1000 taper hver femte kjøpmann penger.
– Tallene viser at en stor del lever farlig, og sjansen for at de går dukken er definitivt til stede, sier Bjørn Nygaard hos Prognosesenteret.
Han har fulgt den norske dagligvarebransjen i en årrekke.
Frastjålet ytrefilet for flere tusen kroner: – Merker en økning
Konkurser
– Men du vil sjelden se at Rema eller Kiwi har gått konkurs. De lokale driverne får normalt ikke ha Rema eller Kiwi i navnet sitt, forklarer Nygaard.
I Norge er det nemlig vanlig at butikker drives etter
Nettavisen har tidligere omtalt Coop som måtte stenge 29 butikker fram til oktober i fjor. Norgesgruppen med kjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar og Nærbutikken måtte stenge 42 butikker. Rema 1000 stengte tre butikker.
– Kjedene hjelper nok en del av de som sliter og støtter med penger. For kjeden tjener ikke bare på
Hvor skal du oppbevare grønnsakene, frukten og bærene?
– Lønnsomt for dem på toppen
Både Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop har hver sine grossister som de selv eier. De eier dessuten bedrifter som produserer for eksempel kaffe og de har egne bakerier.
Se svar fra Rema 1000, Kiwi, Coop og Bunnpris lenger ned: Derfor tar Nygaard feil
– Dette er et system som er lønnsomt for dem på toppen. De tjener på mange ledd i verdikjeden, og kan tjene penger selv om butikken går i minus. Mye handler om å maksimere omsetningen, sier Nygaard.
– Kiwi skiller seg klart ut med en mye bedre lønnsomhet enn de andre. Og det er ikke en ekstra stor omsetning som er forklaringen. Den er mindre enn for Rema-butikkene, sier Nygaard.
– Jeg mener dette viser at Kiwi har langt bedre innkjøpsbetingelser, sier han.
Tallene som viser at dagligvarebutikkene sliter
I Norge er rundt halvparten av butikkene drevet av kjøpmenn gjennom selvstendige aksjeselskap. Resten er eid direkte av store kjedeaktører som Kiwi, Meny eller Coop.
Mange butikker drives etter franchisemodellen. Det betyr at eksempelvis Kiwi og Rema 1000 eier butikkonseptet. De sørger for varelevering, prising og markedsføring. Kjøpmannen betaler en franchiseavgift for dette.
Prognosesenteret sin oversikt baserer seg på tall innhentet fra Brønnøysundregisteret. Kjedetilhørighet settes manuelt, og blir også sjekket maskinelt, men det kan oppstå noen mindre feil. Prognosesenteret framholder at oversikten likevel gir et godt og riktig bilde, spesielt når det gjelder de store aktørene.
Butikkantallet kan være ulikt det butikkantallet kjedene selv opererer med. Årsaken er at noen butikker skifter eier en eller flere ganger gjennom et år, og noen butikker skifter profil, eksempelvis fra Meny til Kiwi.
Riking-toppen
Mens en av fem Rema 1000-kjøpmenn går i minus, og fire av ti Joker-kjøpmenn gjør det samme, går det definitivt i pluss for eierne av de store kjedene.
Rema 1000-gründer Odd Reitan ble av Kapital kåret til landets tredje rikeste.
På plassen bak kom Johan Johannson. Familien Johannson eier mesteparten av Norgesgruppen og derigjennom Kiwi, Meny og en lang rekke andre virksomheter.
Se Kiwis svare lenger ned: – Mange drøye påstander
Stor butikktetthet
Kjedene bruker enorme summer på reklame, som ifølge Nygaard har liten effekt. Faktisk er dagligvare den bransjen bruker desidert mest penger på reklame.
– Selv kjeder som rent faktisk dekker mindre enn 10 prosent av geografien bruker millioner på massekommunikasjon til alle nordmenn. Det må forbrukeren betale for, sier han.
Nygaard mener jaget etter å maksimere omsetning og markedsandeler fører til en overetablering av butikker.
– Det er en stor overetablering av butikker i Norge. Først og fremst i byene. Butikktettheten er om lag tre ganger så høy i Oslo som i Stockholm.
I Norge er det rundt 700 flere dagligvarebutikker enn i Sverige, selv om det bor dobbelt så mange i Sverige som i Norge.
Se Rema 1000s svar lenger ned: – Kjenner oss ikke igjen
Ifølge Nygaard er denne overetablering fornuftig for eierne av kjedene, men det er ineffektivt.
– Kostnaden ved overetablering betales av forbrukeren, sier han.
– Få har peiling på mat
Nygaard mener at det store antallet butikker har flere negative konsekvenser for kundene.
– Overetableringen går ut over kvaliteten. Mange butikker drives ganske dårlig. Det er større kvalitetsforskjeller innad i hver av kjedene enn mellom dem, sier Nygaard.
– Få steder i verden finner du matbutikker der så få av de ansatte har peiling på mat, sier han.
Han understreker at det også finnes bra butikker.
– Heldigvis er det noen drivere i «lavpriskjedene» som kan mat og service. Disse butikkene er rene og ryddige, og det er trivelig å handle der. Mange butikkansatte jobber hardt for å lykkes, sier Nygaard.
Stor pristest av dagligvaregigantene: Disse varene faller kraftig i pris
– Kiwi eller Hjalmar Jalla
Nygaard mener det store antallet butikker og kvaliteten på dem er et tegn på at konkurransen er for svak.
– Hadde det vært bedre konkurranse ville ikke kjedene kunne fortsette med så mange, og så dårlige butikker. I dag er det et triopol med for svak konkurranse. Hadde konkurransen vært tøffere ville de dårlige butikkene forsvunnet og det ville vært færre av dem, sier han.
Han mener forbrukerne i dag ikke får reelle valgmuligheter.
– Ta Extra, Kiwi og Rema 1000. Det er lite annet som skiller de tre dominerende lavpriskjedene enn fargen på hyllene. De er veldig like på pris og utvalg, og de er ganske kjedelige, sier han.
– Jeg mener kjedene ikke forstår dynamikken. De skiller seg ikke ut. Kundene drar til nærmeste butikk uansett om det står Kiwi eller Hjalmar Jalla på butikken. Vi vet at 80–90 prosent drar til nærmeste butikk, sier han.
Raser mot matgigant: – Vet ikke hvem de prøver å lure
– Vil ha utvalg og kvalitet
Han kjøper ikke bransjens forklaring på at butikktettheten og typen butikker bare er sånn fordi det er resultatet av hva kundene vil ha.
– Hvis en lavpris og et supermarked ligger ved siden av hverandre har supermarkedet nesten alltid høyere omsetning. Nordmenn vil heller ha utvalg og kvalitet enn lave priser, sier Nygaard.
Han peker på omsetningstall som viser dette, og at det også er i tråd med spørreundersøkelser.
Nygaard mener både forbrukermyndigheter, Konkurransetilsynet og kommunene mangler kompetanse.
– Det gjør at forbrukerne kommer dårlig ut av det. Rundt 40 prosent av det vi bruker på varer i løpet av året går til en dagligvarebutikk. Da må myndighetene ta grep som hjelper befolkningen, sier Nygaard.
Kjøpmann svarer på kritikken: – På grensen til trakassering
Kjedene svarer
Nettavisen har konfrontert de store dagligvarekjedene med tallene og uttalelsene fra Nygaard i Prognosesenteret.
Kjedene bekrefter de lave marginene, men er ellers rykende uenig med Nygaard når det gjelder det meste.
– Det er mange drøye påstander fra Nygaard som vi ikke kjenner oss igjen i, sier kommunikasjonsdirektør i Kiwi, Kristine Arvin.
Hun reagerer særlig på påstanden: «Få steder i verden finner du matbutikker der så få av de ansatte har peiling på mat».
– Dette vitner rett og slett om uvitenhet, sier Arvin.
– Vi har 14.000 dedikerte, dyktige og stolte medarbeidere som jobber knallhardt hver eneste dag for å tilby kundene den beste handleopplevelsen, sier hun og viser til at Kiwi har Kiwiskolen, et opplæringsprogram for de ansatte.
– Nygaards påstander bidrar dessverre til å forsterke myter og fordommer mot et samfunnskritisk yrke, sier Arvin.
Lokalbutikken gruser dagligvarekjedene: – Det er halv pris
– Merkelig
Rema 1000 reagerer også.
– Det er merkelig at en talsperson fra Prognosesenteret velger å kritisere kunnskapsnivået til våre ansatte, det er vi selvsagt helt uenig i, sier salgs- og markedsdirektør Pia Mellbye.
Bunnpris-eier Christian Lykke sier det slik:
– Jeg stiller meg sterkt tvilende til at Nygaard har noe annet enn selvopplevd empiri for sin påstand om at medarbeidere i norsk dagligvare kan mindre om faget sitt enn medarbeiderne i andre land, sier han.
Fikk uhyggelig telefon midt på natta. Da hun kom fram lå glasskårene strødd utover gulvet
– Stemmer med økonomisk teori
Lykke mener påstanden om at det er for dårlig konkurranse bommer.
– Avansen i dagligvarebutikkene Sverige er hele åtte prosentpoeng høyere enn i Norge. Fungerer konkurransen enda dårligere der? spør Lykke retorisk.
Også Coops kommunikasjonsdirektør avviser påstanden om dårlig konkurranse.
– Det viser jo de svært lave marginene i dagligvarehandelen, noe som stemmer med økonomiske teori, som tilsier at aktører vil etablere seg så lenge det, på marginen, er profitt i en bransje, sier Kristiansen.
Men Kristiansen gir Nygaard rett i en ting.
– Nygaard har helt rett i at Kiwi, som en del av Norgesgruppen, har bedre innkjøpsbetingelser enn Coop, noe som er bekreftet av Konkurransetilsynet ved flere anledninger, sier Kristiansen.
Lei av å gi bort milliarder: – Grensen er nådd!
– Kjenner oss ikke igjen
Rema 1000 mener fakta peker mot påstanden om at kundene egentlig vil velge supermarked framfor lavprisbutikker.
– I 2023 har vi hatt en kundevekst på 5,6 prosent og er den kjedegruppen som har tatt mest markedsandeler. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i påstanden om at folk i større grad foretrekker supermarkeder foran lavpris, sier Pia Mellbye i Rema 1000.
– Vi ser heller ikke en motsetning mellom lave priser og høy kvalitet. Det viser utallige smakstester der våre billigste produkter vinner eller kniver i toppen, sier hun.
Kristiansen i Coop mener kundene definitivt har valgmuligheter.
– Nygaard tar feil når han sier at det er få valgmuligheter og at alt er likt. Coop har butikker i alle segmenter, sier Kriatiansen og peker på at de har både supermarkeder, lavpriskjede og nabolagsbutikker.
– Når det gjelder utvalget, så får vi akkurat det vi fortjener. Folk flest vil ha Grandiosa, ikke økologisk flatbiff av gjøkalv, sier Christian Lykke i Bunnpris.
– Flertallet vil først og fremst ha tilgjengelighet, kort vei til butikken og lange åpningstider, deretter pris, sier han.
Mandag krymper rabatten: Slik blir framtidas Reis-billett
