(Nettavisen) Oslo universitetssykehus planlegger å bygge en midlertidig helikopterplattform på Rikshospitalet for de nye redningshelikoptrene, Sar Queen AW101.

I forrige uke ga Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune tommelen opp til planene, men saken er omstridt fordi helikoptrene skal lande rett ved nyfødt- og fødeavdelingen.

– Vi er veldig bekymret for støyen opp mot de pasientene vi behandler som er de mest sårbare ved sykehuset, som er nyfødte og ekstremt for tidlig fødte, sier tillitsvalgte for overlegene ved nyfødtavdelingen på Rikshospitalet, Sverre Medbø, til Nettavisen.

Medbø har vært overlege i over 25 år, og frykter alvorlige konsekvenser, særlig for de premature barna.

– De er veldig sårbare for alle påkjenninger, støy og mulige vibrasjoner når helikoptrene lander – og ikke minst når de tar av, sier han.

Plattformen skal stå klar i desember neste år, og være i bruk til nytt storsykehus er på plass på Gaustad i 2030.

– Kraftig støy

Bakgrunnen for at helikopterplattformen skal etableres, er at deler av Rikshospitalet må rives for å forberede byggingen av det omstridte nye storsykehuset – og dels på grunn av innfasingen av nye redningshelikoptrene.

For å redusere noe av støyen fra helikoptrene er det planlagt å skifte ut vinduer på sykehuset, men beroliger ikke Medbø.

– Fasadene for øvrig har de ikke planer om å gjøre noe med, og nyfødtavdelingen ligger i fjerde etasje, som da er toppetasjen i bygget. Man vet ingenting i hvilken grad støy, vibrasjoner og ristninger vil bre seg gjennom taket og veggene, og det bekymrer oss veldig, sier Medbø.

I et høringssvar til planene, skriver han og to andre kolleger på nyfødtavdelingen at det til tross for de støyreduserende tiltakene, så vil støyen gjennom vinduene fortsatt være inntil 83 dB ved fødeavdelingen og 67 dB ved nyfødtavdelingen.

«Det foreligger imidlertid ikke noen beregninger av støy formidlet gjennom fasade eller himling (taket). Man kan ikke utelukke at støyen gjennom vegger og tak langt overstiger 67 db», påpeker legene.

Som kjent skaper de nye SAR Queen-helikoptrene så enorme lufttrykk, at de kan lande på svært få sykehus i Norge uten omfattende ombygginger.

– Eksperimentelt

I høringssvaret viser fagpersonene til at Oslo universitetssykehus anbefaler ytterligere støyreduserende tiltak i form av øreklokker.

«Nytten av øreklokker på ekstremt premature barn og kritisk syke nyfødte er i beste fall eksperimentelt», mener de om det.

– Det er i beste fall tøvete. Vi bruker hørselsvern til fullbårne nyfødte, men å bruke hørselvern på barn som er født 16–17 uker før termin, det har aldri vært prøvd – og det kommer vi ikke til å gjøre heller, slår Medbø fast overfor Nettavisen.

Mest bekymret er han for mulige skadelige konsekvenser for premature barn født før uke 25.

– Ved en ytre påkjenning på barn som er født ekstremt prematurt, så er det en risiko for at den ytre påkjenningen kan gi en blødning i hjernen med risiko for betydelig varige mén, og da vil det kunne påvirke hele barnets liv, advarer han.

På grunn av faren for hjerneblødning, skal ekstremt premature barn ikke transporteres de første 2–5 dagene etter fødsel, og de skal ha maksimal ro.

«Utsettes de for stress (også støy) øker risikoen for hjerneblødning betydelig», påpeker legene i høringssvaret.

– Minst 200 landinger

I planene står det at det forventes om lag 35 helikopterlandinger i året. Men antallet vil bli mye høyere, hevdes det fra flere hold.

«Fremstillingen av aktivitet i søknaden er grovt villedende for den faktiske bruken som planlegges. Basert på tall inneværende år må en regne med at ny landingsplass vil måtte håndtere mer enn 200 landinger med SAR Queen og mer enn 500 landinger med ordinære ambulansehelikoptre per år», skriver tillitsvalgte i Legeforeningen og Akademikerne i sitt høringssvar.

Medbø tror heller ikke noe på det lave tallet.

– Det er bestemt at det ikke skal være mer enn 30 landinger med disse helikoptrene på Ullevål sykehus per år, så da vil antallet på Rikshospitalet bli mellom 100 og 200 per år. Det vil si en annenhver dag, hevder han.

– Men et sted må jo helikoptrene lande – hvor skal de lande?

– Det er to alternativer, enten der man har bestemt nå eller på et område nord for sykehuset. Da vil avstanden til vår avdeling bli vesentlig større, og bekymringen til støy og vibrasjoner blir da vesentlig mindre, sier Medbø.

– Behov for høring

Planene skaper også reaksjoner i det politiske miljøet. Nå krever Rødt, Senterpartiet og Folkets parti (FNB) i Oslo høring om saken.

– Det er behov for høring av to årsaker. For det første om tillatelse er gitt basert på riktig fakta, og for det andre for å belyse helsekonsekvensen, sier leder av helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre, Cecilie Lyngby (FNB), til Nettavisen.

Også hun frykter at støyen fra helikoptrene kan skade de nyfødte barna på sykehuset.

– Premature barn er vare for lydpåvirkningen i en nyfødtavdeling, siden barnet i større grad er skjermet for sterke lyder i morens liv. Lyd oppfattes som støy når lyden forstyrrer barnets likevekt. Overgangen til livet utenfor livmoren kan derfor påføre barnet stress, påpeker Lyngby.

Rødt: – Vi er skeptiske

Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar, ber også helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) komme på banen – og vil stille flere spørsmål til statsråden i Stortinget.

– Jeg vil rett og slett spørre om hvor mange helikopterlandinger det er snakk om, for i søknaden legger de til grunn at det skal være 35 helikoptre årlig. Men problemet er at disse tallene bestrides fra flere hold, inkludert ansatte på sykehuset, sier Aydar til Nettavisen.

I tillegg vil hun spørre om barna som blir rammet, og problemene landingene kan få for nyfødte barn.

– Jeg lurer på om helseministeren synes det er uproblematisk, og om hun kan garantere at dette ikke får noen konsekvenser for barna, sier Aydar, som ikke legger skjul på at Rødt er kritisk til planene.

– Vi er både skeptiske til og bekymret for konsekvensene det kan ha på barneavdelinger som ligger så tett på området. Når tillitsvalgte sier fra om sin bekymring for hva det kan bety for liv og helse, så er jeg forbauset over at dette har gått gjennom uten en høring om de helsemessige konsekvensene, sier hun.

I onsdagens bystyremøte vil Rødt i Oslo krever at byrådet instruerer PBE til å trekke tilbake rammetillatelsen som er gitt.

– Jeg kan ikke skjønne at vi ikke diskuterer alternativ plassering, og rammetillatelsen bør trekkes tilbake inntil vi har fått belyst saken i en høring, sier Aydar.

Nettavisen har bedt om en kommentar til saken fra Ullevål universitetssykehus, som Rikshospitalet er en del av, men har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding.

– Gir god beskyttelse

Klinikkleder for Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus, Øyvind Skraastad, mener imidlertid at de nyfødte sikres på en god måte.

– Konklusjonene er at nåværende forslag til løsning gir god beskyttelse mot støy for de mest sårbare pasientene på nyfødt intensiv, skriver Skraastad i en e-post til Nettavisen.

– Løsningen innebærer tilgjengelig og trygg transport dør til dør i sykehuset, både eksisterende og nye helikoptre. Avstand til landingsplattform og støyvern sikrer også de mest sårbare pasientene på nyfødt intensiv. Støyen fra AW 101 i løsningen er i samme intensitetsområde som det som forekommer i ordinær virksomhet i nyfødtavdelingen, påpeker han.

Skraastad sier man ytterligere kan redusere støy for de aller minste premature ved å legge dem lengst mulig unna den fasaden som vender mot landingsplattformen, samt at alle landinger med AW 101 skal varsles.

– Effekt med støy og vind er planlagt kompensert med avstand fra plattformen til nyfødt intensiv, både horisontalt og vertikalt. Sammen med avstand er bygningsmessige endringer for eksternt støyvern helt vesentlig – bytte vinduer og forsyne vegger med ytre plater, sier han, og viser til at plattformen vil ligge 60–70 meter fra nyfødtintensiven, og 11 meter over eksisterende bygningsmasse.

Han opplyser også at det vil under én helikopterlanding ved sykehuset per døgn, og at hver landing vil gi maksimalt fem minutter støybelastning ved landing og take off.

Les også

Bli med inn: Var parkeringsplass, nå er det blitt ambisiøst miljøbygg