– Vi står i en helt ekstrem situasjon, og har levd med de strengeste inngrepene i folks liv siden andre verdenskrig. Det er lett å bli litt for vant med det.

Det sier SVs stortingspolitiker Andreas Sjalg Unneland, før han fortsetter:

– Vi må hele tiden minne hos om at dette er en ekstrem situasjon, dette er ekstreme tiltak og vi har en offentlighetslov og kontrollmekanismer som skal sørge for at ikke tiltakene blir for strenge.

Avisa Oslo intervjuer Unneland kort tid før regjeringen skal annonsere endringer i koronatiltak gjeldende fra fredag, og for å sikre en åpen og opplyst debatt ber den utdannede juristen regjeringen legge fram et detaljert faglig grunnlag for de nye tiltakene.

Dette savnet han under innføringen av tiltak som nasjonal skjenkestans og rødt nivå på videregående skoler.

Les også

Utelivet med hjertet i halsen før kveldens pressekonferanse: – En av de første der vi ikke vet helt hva som kommer

Dette ber SV-eren om

– Åpenheten under pandemien har kanskje ikke vært like god som den burde vært. Det har vært vanskelig å få ut informasjon om hva som helt konkret ligger i forholdsmessighetsvurderingene, sier SVs Unneland.

Konkret ber Unneland om at:

  • Alle beslutningstakere som innfører tiltak fremover kommer med skriftlige redegjørelser, som inneholder hvordan de har vektet positive og negative konsekvenser ved tiltakene innført.
  • De skriftlige redegjørelsen offentliggjøres samtidig som tiltakene annonseres muntlig.
  • Administrasjonen instrueres til å strekke seg ekstra langt for å være åpne, eksempelvis ved å gi mest mulig tilgang til journalister og andre i befolkningen som spør om innsyn i forbindelse med koronabeslutninger.

- Holder ikke tilbake informasjon

- Vi holder ikke tilbake informasjon. Vårt utgangspunkt er at regjeringen beslutter så raskt som mulig, men prosessen i regjering må være forsvarlig for at beslutningene skal være lovlige, svarer statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i helse- og omsorgsdepartementet fredag.

I en lengre epost oppsummerer Bjørkholt arbeidet regjeringen gjør i forbindelse med tiltak. Hundrevis av sider med tilbakemeldinger fra ulike etater gjennomgås og drøftes av hele regjeringen.

Bjørkholt viser til et klart råd fra etatene om å vente med justering av tiltak før regjeringen har fått et overblikk over utviklingen i januars to første uker.

- Alle de faglige rådene offentliggjøres. Vi har en løpende dialog med våre fagmyndigheter, og så offentliggjøres de faglige anbefalingene i forbindelse med at regjeringen treffer sin beslutning. Det er i tråd med både forvaltningsloven og stortingsvedtak, skriver Bjørkholt.

Legger ut vurderinger

Bjørkholt presiserer også at regjeringen i de aller fleste tilfeller følger helsemyndighetenes råd.

- I de tilfeller hvor regjeringens beslutninger avviker fra FHI og Helsedirektoratets tilrådninger, vil vi fremover bruke regjeringen.no til å redegjøre tydeligere for forholdsmessighetsvurderinger. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre dette for å sikre mest mulig åpenhet, skriver Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Unnelands oppfordring rettes også mot Kommune-Norge.

I møter med regjeringen har Oslo bedt om å få kontroll over tiltak innenfor egne kommunegrenser. Ved tidligere tiltaksendringer har byrådet lagt ut smittevernfaglige vurderinger og begrunnelser for tiltak.

- Byrådssakene som er grunnlag for beslutningene i byråd er offentlige og legges på oslo.kommune.no når de er vedtatt. Byrådssakene inneholder drøftinger av forholdsmessighet, og fordeler og ulemper med tiltakene. I all hovedsak legges smittevernoverlegens vurdering med på saken. Vi er helt enige i at det skal være åpenhet om grunnlaget for beslutninger og praktiserer det, svarer byrådlederens kontor da Avisa Oslo tar kontakt angående oppfordringene fra Unneland.

Advarer mot konsekvenser

- Det er bra, sier Andreas Sjalg Unneland om det byrådet har lagt ut tidligere.

Hvis byrådet får nytt handlingsrom, mener imidlertid Unneland at også Raymond Johansen og Ap-SV-MDG-byrådet bør gi folk flest et bedre innblikk i grunnlaget for egne tiltak enn de tidligere har gjort.

Helsemyndighetene har gitt uttrykk for at vi må leve med koronaviruset over lengre tid framover.

På spørsmål om hvilke konsekvenser det kan få hvis ikke det åpnes mer opp om vurderingene bak framtidige tiltak, svarer Unneland at han frykter mindre tillit til tiltakene. I verste fall kan flere slutte å følge dem.

– Og hvis folk slutter å følge tiltakene, må man gjøre én av to ting: enten innføre tvang, som vil skape en enda verre situasjon. Ellers må man bare godta at smitten øker. Så jeg vil si at tillit er helt avgjørende, og tillit skapes gjennom åpenhet.

Les også

Skulle åpne unikt treningssenter i Oslo – så kom regjeringens forbud

– Hvis man skal fravike, bør det være sterke grunner

Der byrådsleder Raymond Johansen har etterspurt at helsemyndighetene er mer åpne om innleggelser, har Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg rettet en pekefinger mot Johansen.

Rygg mener at Johansen og byrådet bør i større grad være åpne om rådene de får fra egne etater når tiltak skal innføres.

– Er du enig i det?

– I utgangspunktet skal det være mest mulig offentlighet. Hvis man skal fravike, bør det være sterke grunner for det. Det kan være tilfelle, men da må kommunen offentliggjøre hvilke sterke hensyn som taler for at man ikke skal gi ut informasjonen, sier SVs Andreas Sjalg Unneland til Avisa Oslo.

Mener storting og bystyrer bør få mer makt

Slik det er nå, står regjeringen fritt til å styre over landets tiltak. SV har talt for at Stortinget skal få større makt over tiltakene.

– Er det en ideell ordning hvis pandemien tar en alvorlig retning og det trengs rask handling?

– Det vi har sagt, er at regjeringen kan innføre tiltak, men at de i ettertid skal forankres i Stortinget. På den måten kan regjeringen innføre tiltak raskt, mens Stortinget bedriver etterkontroll, sier Unneland.

– Bør det samme systemet rent prinsipielt innføres i byer som Bergen og Oslo?

– I utgangspunktet tenker jeg det er gode grunner for det, svarer stortingspolitikeren Andreas Sjalg Unneland.

Til info: i etterkant av denne sakens publisering torsdag har den blitt oppdatert med svar fra helse- og omsorgsdepartementet avgitt fredag.