Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Oslo sentrum finnes det en skjult liten perle kalt «Citypassasjen.» Dette fredelige lille smuget er så godt gjemt at selv mange av de som har bodd i byen hele livet ikke vet om det.
Citypassasjen er en strekning bestående av bare et par butikker og caféer. Til gjengjeld føler man en barnlig glede hvis man plutselig oppdager bylommen med den vakre arkitekturen: «Jøss, er dette Oslo?!»
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
Oslo trenger ikke Citypassasjen. Den har ingen praktisk funksjon. Ingen hadde mistet hjemmet sitt eller barnehageplassen om dette smuget hadde blitt borte, men Citypassasjen er en av de tingene som gjør at man blir glad i Oslo. Den er en kilde til glede, ikke noe mer enn det.
Kjedsomhet satt i system
Slike steder finnes det mange av i byen, for eksempel Sehesteds plass, Wilses gate eller den uvanlige og eksepsjonelt vakre Skreddergården.
Felles for nesten alle disse stedene, hvis kanskje fremste funksjon er å få oss til å bli forelsket i og stolt av Oslo, er at de ble bygd for svært lenge siden - før andre verdenskrig.
Etter krigen er Oslos byutvikling blitt stadig mer funksjonell, effektiv, hurtig, men også gjerrig og ensporet.
I dag utvikles byen i praksis etter en universalformel som gjentas, om og om igjen i det uendelige: Pregløse blokker, alle på enten seks, åtte eller 10 etasjer - alltid partall - som sammen omringer et «tun» med den samme lekeplassen og det samme sykkelskuret, og de samme avfallsboksene. Produksjon av kjedsomhet satt i system.
Noe som ikke kan måles så lett mangler
Forestill deg Oslo uten de eldre bydelene. De nye bydelene er hypereffektive maskiner hvor basale behov for å spise, sove, gå på do, lufte barna eller bikkja og kaste avfall blir tatt hånd om som aldri før. Alt er kjempefint, helt til vi stopper opp for virkelig å ta omgivelsene inn, til å kjenne etter hva slags ekko den ytre verden skaper i kroppen vår.
I de nye bydelene er mennesket en biologisk maskin som skal loses komfortabelt fra fødestua til kremeringsovnen
Det er først da vi oppdager at noe mangler. Og denne «noe» kan ikke måles eller så lett identifiseres. Fraværet av det har ingen konsekvenser på kort sikt. Og nettopp derfor er det stadig mindre rom for det.
Smugene, passasjene, de rikt dekorerte fasadene, de små parkene, fine skulpturene, de unike dørene, vakre gårdsrommene, de overraskende elementene. Alt dette er for lengst utryddet i dagens byutvikling.
Disse områdene i Oslo gjør folk lykkeligst
Stedene i Oslo som ser deg som person
Oslo er helt sikkert en mer velfungerende, renere og inkluderende by enn noen gang før, og det er fantastisk. Men vår tids byutvikling anerkjenner ikke mennesket som et følende, lekende, svermende, drømmende, romantisk vesen. I dagens byutvikling er det ikke plass til å knytte emosjonelle bånd til våre byer, bli glad i og stolt av dem.
Og når de med mest penger flytter til St. Hanshaugen, Frogner eller Ullevål hageby, tror jeg det er nettopp dette de betaler for: Å få mulighet til å skape et bånd til stedet der de bor.
Det er kun på de stedene at Oslo ser deg som en person, mens de nye bydelene reflekterer et syn der mennesket er en biologisk maskin som skal loses komfortabelt fra fødestua til kremeringsovnen.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Vi vil ha 100 grønne byrom. Forslaget er ikke radikalt
Jeg stuper blindt ned i de mørke gatene i Oslo. Ingen møter mine øyne
«Hvilke bydeler er den berømte Oslo-ghettoen, så vi slipper å se der?»
