Jeg vet, for jeg var en av de skuelystne og nysgjerrige i en solbadet, skyfri by. Ikke visste jeg at Oslofjorden var en høystakk, og verdens største hangarskip en nål. Jeg ville med egne øyne se giganten seile sitt første tokt noensinne inn til aller innerste Oslofjord. Jeg var mentalt innstilt på bli vitne til en parodisk, og monumental, amerikansk propagandaseier utspille seg som levende teater.

Fra kai til kai

Jeg fartet rundt fra sted til sted, fra kai til kai, og pådro meg en anselig sparkesykkel-regning fra Ryde, bare for å se det 74 meter høye tårnet i bevegelse noen ytterst få minutter i det fjerne, fra tuppen på Tjuvholmen, i den smale glippen som er mellom Nakholmen og Lindøya. Han jeg vært litt tidligere ute hadde jeg sett det, riktig nok lang avstand, også fra Tjuvholmen, i det skipet skar over fra Lysaker foran Nesoddtangen og la seg til godt inne i Bunnefjorden. Den beste utsikten til skipet får man utover Mosseveien etter avgjøringen til Ulvøya, og aller best fra badestedet Katten. (Det svir litt å tenke på at langsynte på Nesodden med hjemmekontor nok er dagens vinnere).

Selvsagt skulle jeg gjort som en proff kamerat av meg, og Avisa Oslos utsendte, som tok oppstilling på Huk på Bygdøy i god tid i morges. Men så langt tenkte jeg, jeg hadde nær sagt som vanlig, ikke. Onsdag kunne man ikke engang skimte herligheten fra toppen av Operaen eller fra Sjømannsskolen i Ekebergskråningen.

Nå var det ikke først og fremst hangarskipet i seg selv (jeg er veldig glad i hangarskip, altså, særlig amerikanske, som i dette tilfellet), men min fascinasjon i dag var først og fremst rettet mot mottakelsen skipet ville få av oss som bor i Oslo.

Spesielt møte

Som sagt, det manglet ikke på folk. Og det lå i luften at det kunne bli et spesielt møte. Det er en snau uke siden 17. mai. Og ikke lenge siden 8. mai og 9. april heller. Det er krig i Europa og utrygge tider, militært og økonomisk. Timingen med å la «USS Gerald R. Ford» passere Færder fyr grytidlig om morgenen, og deretter gjennom et visst åletrangt sund mellom Drøbak og Oscarsborg, og så gli rolig inn til hovedstaden, er spektakulær.

USA er ikke noe vanlig land for Norge. De har vært vår sikkerhetsgaranti siden 1949, og er det fortsatt. En tredjedel av Norges befolkningen emigrerte i sin tid til USA.

Akkurat nå går altså rundt 4500 personene som holder skipet gående i land på Rådhuskaia. – Jeg er litt bekymret for det, sa den USAs ambassadør til Norge, Marc Nathanson, spøkefullt til NTB. Vi får tro det går bra. Utelivsbransjen kan ikke vente med ta imot bestillinger. De er hjertelig velkomne. La oss sørge for å vise fram Oslo fra sin aller beste side. La oss vise fram hva, og hvem, det kan bli dette hangarskipets oppgave å forsvare hvis uhellet skulle være ute.