André Haaland har hatt klump i magen mens han har vurdert å dele dette.

Han har tidligere vært åpen om historien sin som overlevende etter Scandinavian Star og livet etterpå.

– Det jeg ikke har brukt så mye tid på å fortelle og være åpen om, er at jeg i samme periode gikk gjennom en annen krise som jeg på ingen måte hadde behov for å dele med resten av verden, innleder den nå 45 år gamle Haaland.

Han utdyper:

– Faren min ble narkoman rundt da jeg var 14. år. I fem-seks år var han ordentlig på utur og slet personlig.

– Ekstremt utfordrende

– Det du opplever er at han som har vært bautaen din, kjørt deg på trening, gitt deg skryt og sørget for at alt handlet om deg, han forsvant. Han ble en helt annen person som lurte meg og svek meg. Det gjorde hele den perioden, da André ble definert, til en ekstremt utfordrende situasjon, forteller han ettertenksomt.

I ettertid er forståelsen der for at faren hadde sin bakgrunn og sine traumer som førte ham dit, men André Haaland merket at den vonde situasjonen påvirket ungdomsårene.

– Jeg mistet mye av den selvsikkerheten jeg hadde. Jeg hadde vært god i idrett og på skolen, men det er ikke vanskelig å se at skoleresultatene mine droppet ganske mye i de årene. Jeg ble usikker i venneflokken. Usikker på rolle og posisjon fordi jeg ikke ville at de skulle vite om faren min.

– Jeg gikk fra å være selvsikker ungdom og en som tok plass med gode kommentarer, humor og glede til å bli mer tilbaketrukket. Da jeg viste meg, var jeg mer opptatt av å markere meg og oppførte meg kanskje mer dominerende.

Nå – rundt 30 år senere – opplever han å ha klart seg bra og kommet styrket ut av mange av erfaringene som ungdom. Samtidig har han også har gått glipp av mye.

Faren gikk bort for flere år siden og André har tenkt nøye gjennom å fortelle om sin historie nå.

– Pappa hadde etter de tøffe årene, heldigvis flere fine år før han gikk bort i 2003. Da hadde han fått orden på livet sitt og pleiet min mor året før, når hun gikk bort etter lang tids sykdom. Når jeg nå velger å fortelle min historie er det både fordi det er en viktig del av hvem jeg er, og for å vise at det som kan være med å definere deg en stund ikke nødvendigvis må gjøre det hele livet. Så er det selvsagt avgjørende at selv om hver historie er ulik, så gir livserfaringer mulighet til å forstå og tolerere mer. Det er jo denne erfaringen jeg håper kan bidra til at jeg lykkes både som forbilde og påvirker av ungdommen.

Starter opp i Oslo

Grunnen til at avgjørelsen falt ned på å være åpen om historien er nært knyttet til innsatsen han skal gjøre for ungdom i og rundt Oslo fremover.

45-åringen reflekterer mens han møter Avisa Oslo på Bekkelagsbadet ved Ormsundet. Det er her at skal være daglig leder når den veldedige organisasjonen, Dale Oen-stiftelsen, etablerer seg med en ny base i år.

Siden 2012 har stiftelsen gjennom Dale Oen Academy og Experience hjulpet ungdom på vestlandet fra sin base i Øygarden ved Bergen. Ungdommer som av forskjellige grunner har hatt behov for å komme seg ut og oppleve aktiviteter, prøvelser og mestring i et nytt miljø, ofte ute i naturen og på sjøen.

Gjennom akademiet skjer det over nesten et helt skoleår, for ungdommer fra 15 til 20 år som søker. Gjennom Dale Oen Experience arrangeres det gjennom kortere opplegg i samarbeid med skoler eller andre aktører.

André Haaland har bistått Dale Oen-stiftelsen på Vestlandet siden oppstarten. Nå skal han bli daglig leder for satsingen i Oslo.

Vil forstå hvorfor

I avsnittet over er «forskjellige grunner» to nøkkelord. Haaland trekker fram at hans erfaringer fra tenårene bidrar til hvordan han møter ungdommene.

– Det er kanskje min ryggmargsrefleks inn i dette. Jeg kommer til å kjenne igjen dette i ungdommene som kommer inn: at det er omstendigheter rundt dem som er med på å prege dem. Det inspirerer meg veldig. Jeg syntes at vi for ofte definerer ungdom ut fra handlingene deres uten å forstå hvorfor. Jeg vil jobbe mer for å forstå mer av hvorfor de gjør som de gjør.

Han påpeker:

– Jeg skal ikke akseptere all atferd og handlinger, men det handler om å forstå hvorfor og la dem komme fram til det selv. «Hva gjør at jeg har behov for å gjøre dette?» Det er litt av den pedagogikken vi legger til grunn.

Viktige tilbakemeldinger

– Hvordan kom du selv dit at du tok tak i dine egne trekk fra ungdommen?

– Det som fikk meg ut av mønsteret var først og fremst at jeg forsto sammenhengene. Jeg kom etter hvert i et miljø i Forsvaret hvor vi ga hverandre tilbakemeldinger. Det var naturlig at vi fikk høre det fra hverandre når vi gjorde ting som ikke var hensiktsmessig for dem rundt oss. Det tror jeg at ligger litt i den dimensjonen vi tar med oss i arbeidet vi gjør her også. Det krever en grad av robusthet og tillit til hverandre.

Haaland ønsker å utvikle en kultur for stiftelsen i Oslo hvor det er naturlig med tilbakemeldinger. Han eksemplifiserer at det innen idrett er lettere å ta imot tilbakemelding for å prestere bedre.

Det er ikke like lett når det gjelder atferd og hvorfor vi gjør ting som vi gjør, kanskje ubevisst.

– Det å få en tilbakemelding er alltid en gave. Det å få en kultur for tilbakemeldinger er noe av det viktigste vi gjør. Da må vi ha tillit, respekt og toleranse for hverandre.

Stor pågang allerede

Grunnen til at den veldedige stiftelsen kan starte opp i Oslo er at de er tatt opp i Kronprinsparets fond, samt at de har bygd opp en økonomisk grunnstamme, forklarer Haaland.

Han forteller at de som veldedig stiftelse utelukkende driver på godvilje fra andre. De er interessert i samarbeidspartnere når de kommer til Oslo.

Når de skal start opp med base her, kan de ta imot elever fra Østlandet og pågangen er allerede stor. Til akademiets åtte til ti plasser har det allerede kommet over 30 søkere. Det er allerede før stiftelsen har gått stort ut med satsingen i Oslo mens de fortsatt er i planleggingsfasen. Det vil være muligheter til å søke plass helt til utpå høsten.

Ser at det nytter

Stiftelsens slagord er: «Vi gir ikke karakter, vi bygger karakter».

– Vi bygger opp den enkelte ungdommen til å skape en litt større verktøykasse til å for eksempel håndtere en sleivete kommentar eller prøve noe som man ikke ha fått til. Det omfatter også menneskene rundt. Klare å få alle rundt deg til å se for eksempel at det ikke sikkert at du er en typen som skal være raskest til å løpe maraton. Det kan være andre ting som er viktigere for deg, men som er like prestasjonsrike likevel. Den biten tror jeg kanskje er vanskelig å se, spesielt i ungdomsårene.

Det skjer gjennom blant annet en rekke aktiviteter, blant annet seiling, padling, fridykking, klatring for nevne en liten del av uteaktivitetene. Det blir også ekspedisjoner i naturen hvor ungdommene lærer om overlevelse, bruk av naturen og å sette pris på naturen.

– Den viktigste betydningen er at ungdom som av ulike grunner ikke mestrer, presterer eller dropper ut av skolen. De snur opp ned på livet sitt det året og begynner å ta tak i måten de agerer på ting og måten de håndterer ting på. At de får en annen innstilling til det å i det hele tatt komme seg videre, forteller André Haaland.

Erfaringene fra stiftelsens arbeid så langt viser at ungdommene som har vært med på akademiet senere er tilbake i skole, som lærlinger eller har kommet seg tilbake til livet på en nyttig måte.

Et år på akademiet vil koste rundt 80.000 kroner, men Haaland påpeker at det går an å søke stipend for oppholdet. Elever som deltar må komme seg til og fra som de ellers ville gjort ved vanlig skolegang.

Akademiet starter opp i oktober, mens Experience-delen av stiftelsen allerede skal være i gang i Oslo løpet av sommeren.