(NETTAVISEN): Natt til 25. juni var bartender Andreas Woldseth fra Trondheim på jobb på utestedet London pub midt i Oslo sentrum. Utestedet er populært blant skeive i hovedstaden.
Denne natten ble to mennesker drept av Zaniar Matapour utenfor utestedet Per på hjørnet som ligger like ved London pub.
PST mener handlingen var et islamistisk ekstremistisk terrorangrep. PST-sjef Roger Berg har også overfor Nettavisen uttalt at Matapour har sympatisert med terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).
Matapour har hatt kontakt med den profilerte ekstreme islamisten Arfan Bhatti i hvert fall siden 2015. Men Oslo-politiet etterforsker også saken som mulig hatkriminalitet mot skeive eller at angrepet skyldes psykiatri.
Frp reagerer på at politiet ikke etterforsker Arfan Bhattis Facebook-poster om å drepe homofile
Har drukket for å glemme
Klokken 01.13 hørte Woldseth skyting utenfor London pub og panikken brøt ut. Folk ute i gatene ropte og skrek og en stor mengde mennesker søkte tilflukt nettopp på London pub hvor Woldseth akkurat hadde servert øl og drinker til gjester.
– Jeg hørte først tre skudd fra Per på hjørnet og skjønte hva som skjedde samtidig som jeg ikke skjønte det. Først trodde jeg det var et gjengoppgjør, sier Woldseth til Nettavisen, én måned etter angrepet.
På utsiden så trønderen en mann bli skutt i hodet, han hørte også desperate mennesker skrike etter hjelp. På innsiden lå skadde personer og blodet fløt.
– I tillegg var det en annen mann som ble skutt i magen og falt gjennom ruten og inn på utestedet. Da jeg så han som ble skutt i hodet tenkte jeg at det var «game over». Blodet sprutet.
Politiet vil vite hvorfor Matapour skiftet tøy før skytehendelsen i Oslo
Woldseth forteller også om dramaet som utspilte seg inne på utestedet i minuttene etter at skuddene ble avfyrt, om desperasjonen som utspant seg, livsviktige beslutninger han tok i løpet av sekunder og om ventetiden på hjelp fra politiet som tok åtte minutter, men som føltes som en evighet.
– Jeg prøvde å stå i jobb etter angrepet, men nå har jeg vært sykmeldt til og fra. Jeg har også slitt voldsomt med alkohol etter dette og har drukket for å glemme ting, men også for å fungere i hverdagen, sier bartenderen.
Han har ikke vært på jobb siden 18. juli da han på nytt ble sykmeldt.
Tør ikke bo hjemme
Woldseth forteller at han sliter med søvn, spenning i kroppen og at tryggheten han en gang følte på er borte. Etter å ha stilt opp i media etter angrepet blir han med jevne mellomrom fysisk kontaktet av fremmede i ulike sammenhenger.
– Det «fucker opp» trygghetsfølelsen. Jeg lurer på hvem de er og hva de vet om meg. Jeg føler meg så utrygg etter den kvelden at jeg ikke tør å bo på min egen folkeregistrerte adresse fordi den er søkbar på nettet.
– Gjerningsmannen er jo en del av et nettverk, jeg vet ikke hvem som kan finne på å oppsøke meg. Ved å stå frem i media føler jeg at jeg setter en skyteskive på meg selv. Det er mye usikkerhet og jeg vet ikke hva som kan skje når politiet ikke har kontroll på nettverket hans.
Kjent kriminell avhørt om relasjonen til terrorsiktede Zaniar Matapour
Overfor Avisa Oslo og Nettavisen har politiet uttrykt bekymring over at de ikke har oversikt over bevegelsene til mulige medhjelpere i nettverket til Matapour.
– Det er åpenbart at vi var et mål. Jeg er selv heterofil, men jobber på et utested for skeive. Gjerningsmannen hadde ikke skilt på hvem han traff. Han hadde ikke gjort noen forskjell på meg eller gjestene mine, sier Woldseth.
– Hva er det som gjør at du står frem i media når det skaper slik usikkerhet?
– Det har vært riktig og viktig å snakke om opplevelsen fra innsiden. Spesielt siden skeive er et spesielt og utsatt miljø. Jeg ønsker også å stå frem for alle de som ikke kan eller vil gjøre det selv, for alle andre som var der den kvelden. Dette inkluderer alle som hadde sentrale bidrag på ulike måter.
– Hvor bor du når du ikke bor hjemme?
– Jeg flytter mye rundt. Det gjør det tryggere å være på forskjellige steder selv om det er mer slitsomt å flytte.
«Var ikke i skuddlinjen» - får ikke hjelp
Etter masseskytingen har Woldseth søkt om å få oppnevnt bistandsadvokat. Dette er enkelt forklart en person som skal ivareta rettighetene til de som er fornærmet i en straffesak. Det er det offentlige som betaler for en fornærmedes bistandsadvokat. Men det er retten som må godkjenne en slik oppnevning.
NRK omtalte forrige uke at flere av de fornærmede ikke får bistandsadvokat. Flere av dem som var med å legge Matapour i bakken etter angrepet, avvæpne ham og anholde ham til politiet kom, har heller ikke fått oppnevnt bistandsadvokat.
SE VIDEO: Her ble drapsmannen tatt etter skytingen
Woldseth fikk avslag på sin søknad om slik bistand. Tingrettsdommer i Oslo, Anne Margrethe Lund, skriver blant annet dette i avslagsbrevet:
«Det at man har vært til stede på Per på hjørnet, London pub eller i området rundt da skytingen fant sted medfører ikke alene at man får et slikt behov for bistandsadvokat at det er grunnlag for oppnevning. Dette til tross for sakens spesielle alvorlighetsgrad, store omfang og mediedekning. Det foreligger ikke opplysninger om at fornærmede har vært i skuddlinjen til siktede.»
– Avslaget er helt utrolig. Du skal faen være oppegående og frisk i Norge for å kunne være syk. Dette er et klasseeksempel på at du skal gidde å være frisk for å klare å stå i denne dritten, sier Woldseth tydelig irritert.
– Jeg kan ikke forstå at det sitter noen i retten og pirker på om angrepet skal kalles for en terroraksjon når politiet har siktet noen for drap med terrorhensikt. Det er flisespikkeri når de skal vurdere om du er truffet av splinter eller glass opp mot at du satt der og hadde dødsangst og utestedet ble skutt mot.
Etter terrorangrepene 22. juli 2011 fikk alle som var på Utøya og folk som var i båtene for å hjelpe livredde ungdommer i Tyrifjorden bistandsadvokat. Det gjorde også alle som var i eller rundt regjeringskvartalet.
– Smålig av tingretten
I begjæringen anførte Woldseth at han ikke ble fysisk skadd under angrepet, men at han ble utsatt for drapsforsøk fordi Matapour skjøt inn i baren hvor han befant seg.
«Videre fremgår det at fornærmede beskriver en opplevelse av akutt livsfare, hvor det bare var tilfeldig at ikke han og enda flere ble alvorlig skadet eller drept», står det i avslaget.
– For meg hadde det vært bra å kunne ha en person som kan holde i det juridiske og i sakskomplekset. Jeg har mer enn nok med å håndtere mitt. Det hadde også vært til hjelp med tanke på oppfølging for langtidsvirkningene, sier Woldseth.
«Bistandsadvokatens rolle er å gi juridisk bistand og skal ikke komme i stedet for støtte og hjelp fra andre profesjoner», skriver retten videre.
Woldseth mener heleoppfølgingen fra det offentlige ikke er god nok. Det har også vært vanskelig å få tilfredsstillende oppfølging fra akutteamet i Oslo som håndterer de som har behov for å snakke om og bearbeide opplevelsene etter masseskytingen.
– Hver dag jeg våkner så er det som om dette nettopp har skjedd. Det er mange vanskelige tanker om avgjørelser jeg tok og at jeg ikke fikk hjulpet alle som trengte det.
– Alle hylene og skrikingen i panikken hører jeg igjen og igjen. Når retten sier det ikke er grunnlag for å få oppnevnt bistandsadvokat fordi jeg fysisk ikke ble skadd, er det smålig.
Var på frokost med Støre
Woldseth mener også at avslaget er urimelig, spesielt siden han og flere andre som ikke ble beskutt også gjorde en viktig innsats.
– Folk har stått på under særdeles krevende omstendigheter. Folk risikerte egne liv for å redde andre. Men den innsatsen spiller ingen rolle fordi jeg og andre ikke ble fysisk truffet. Lærdommen er at hvis du blir utsatt for terrorangrep må du stille deg i skuddlinjen slik at du får nødvendig hjelp i etterkant.
Woldseth var en av flere ansatte fra utestedene Per på hjørnet, Herr Nilsen og London pub, som ligger ved siden av hverandre, som ble invitert på frokost med statsminister Jonas Gahr Støre tre dager etter masseskytingen, noe NRK omtalte.
I forbindelse med 22. juli-markeringen sa Støre i sin tale at det var godt å være sammen når vi minnes noe så vondt som 22. juli.
Regitze Schäffer Botnen i Støttegruppa etter 22. juli mener mange overlevende etter terrorangrepet i 2011 ikke har fått den hjelpen de trenger, skrev NTB.
– Hjelpeapparatet var ikke rigget for å ta seg av de overlevende fra Utøya, og erfaring viser at mange kommuner har gjort svært lite for å bli bedre, sa hun under minnearrangementet.
Woldseth provoseres av at regjeringen kommer med det han mener er tomme ord.
– 22. juli-talen ... Ja, var den ikke koselig? Det Støre sier er bare fine ord. Det er bare mange fine ord. Dette viser at politikere ikke handler og ikke har tatt lærdom av den manglende oppfølgingen ofre etter 22. juli-terroren fikk. Her må noen komme på banen.
– Norge er et rikt land. Det er utrolig at vi ikke har råd til å bruke én eller to millioner kroner på juridisk støtte og oppfølging til ofre etter en masseskyting selv om de ikke ble truffet av skudd. I ekstreme situasjoner som dette bør det være enklere å få nødvendig hjelp.
Detter sier Justisdepartementet
Nettavisen har vært tatt kontakt med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), men hun er for tiden på ferie og har ikke besvart henvendelser om masseskytingen. I stedet tok kommunikasjonsavdelingen til departementet kontakt.
Senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund skriver følgende i en mail til Nettavisen:
«Departementet henviser til tingretten. Oslo tingrett har uttalt at dersom oppdatert informasjon fra politiet skulle tilsi det, så vil tingretten vurdere omgjøring av avslag de har truffet om oppnevning av bistandsadvokat.
Hvem som har rett på bistandsadvokat er lovregulert (straffeprosessloven). Ikke alle som er fornærmet i en straffesak har rett på bistandsadvokat. Det finnes begrensninger med henhold til hva slags straffbart forhold man har blitt utsatt for og hvilke konsekvenser lovbruddet har hatt for den enkelte fornærmede.
Fornærmede som det er grunn til å tro at vil få «betydelig skade på kropp eller helse» som følge av handlingen har rett på bistandsadvokat.»
Bjørklund understreker at det er tingrettene som etter en søknad vurderer og avgjør om vilkårene for å få oppnevnt bistandsadvokat er oppfylt.
Et avslag kan ankes til lagmannsretten, noe Woldseth har gjort.