– Det kom som en bombe, sier Fawzi Warsame til Avisa Oslo.
Den 23 år gamle Ap-politikeren fra Sagene husker at han nettopp hadde avsluttet en lang sykkeltur, da mobilen plutselig begynte å dirre i et sett. Den ene meldingen etter den andre tikket inn. Og beskjeden var: «Du er fast i bystyret», «du er faktisk inne nå».
Dermed avbrøt jusstudenten praksisjobben i Stavanger og reiste rett hjem til Oslo.
Fawzi Warsame kom inn i bystyret som følge av en rokering. Da den nye regjeringen valgte flere statssekretærer fra Oslo, gikk daværende bystyrepolitiker Nasir Ahmed inn som byrådssekretær for helse, eldre og innbyggertjenester.
Dermed sto et ledig sete klar for Warsame. Et langt steg for den tidligere elevrådslederen, som startet sin politiske karriere ved å kjempe for kantine, klokke på veggen og skilt med fet skrift på Bjølsen skole.
– Å sitte i bystyret for en by med over 700.000 innbyggere. Det er litt spesielt, forteller Warsame, om det han selv opplever som surrealistisk.
En delt bydel
Som tenåring trodde den nåværende Ap-politikeren på Barack Obama.
Warsame trodde på «change», og på å gjøre både verden og Sagene til et bedre sted. Det lokale ungdomsrådet var et naturlig sted videre fra elevrådet. Han fikk også plass i bydelsutvalget Men reaksjonene Warsame fikk fra familie, venner og bekjente sier noe om at det på ingen måte var selvsagt at Warsame skulle ende opp i bystyresalen.
Han forteller om stolthet og glede, men også reaksjoner som: «Jøss, kjenner vi en bystyrerepresentant».
– Klassen vår var veldig delt. Det var veldig ulike behov og de økonomiske forskjellene var store. Du merket det når det var vinterdag ute, og ungene hadde valget mellom å stå på skøyter, gå på ski eller å bli igjen på skolen. De aller fleste ble igjen, sier Sagene-karen om oppveksten.
Han hadde somalisk familiebakgrunn og bodde i kommunal bolig. Lenge delte han rom og køyeseng med lillesøsteren sin. Og på barneskolen skilte han seg ut i sjakklubben.
– Jeg var med, men ellers var det blendahvitt. Jeg tror ikke det hadde noe med at ingen hadde interesse for sjakk. Nå er det en million seere når NRK har sending. Men man ble ikke oppfordret til å spille sjakk, og man følte ikke at man hadde en plass der, forteller Warsame.
– Ting har virkelig forandret seg
Den unge Ap-politikeren synes Sagene har kommet en lang vei siden han selv vokste opp. Og da Avisa Oslo spør ham «på hvilken måte», viser han ikke bare til hippe restauranter og fargerik graffiti på grå betongvegger.
Warsame snakker om leksehjelp, skolemat på ungdomsskolene, styrket idrettstilbud, nytt klubbhus og bedre barnehagedekning. Og at kommunen dekker medlemskontingenten slik at familier med dårlig råd kan sende barnet sitt til trening hos Sagene IF. Dermed kan unger med ulike bakgrunner drive med alt fra fotball til landhockey, bryting og rumpeldunk.
– Så ting har virkelig forandret seg. Det er feil å si at Sagene var «trashy», men veldig mye har forandret seg, slår Warsame fast.
– Men merker du at ting har forandret seg for dem du selv kjenner?
– Nei.
– Hvorfor ikke?
– Fordi vår generasjon var for tidlig ute, svarer Fawzi Warsame.
Generasjonen som var for tidlig ute
Sagene-karen stanser litt opp etter det siste svaret.
Han synes det er trist at folk han kjenner gjør ting de ikke burde gjøre. Noen selger dop, forklarer han. Andre har havnet i fengsel.
– Det gjør meg trist. At det ikke var mulig å redde dem og at de havnet på feil kjøl, sier Warsame.
Politikeren forteller om døde Facebook-feeder og folk som ikke gir lyd på seg på lenge.
– Da skjønner du at noe er på gang.
– Hva synes du om det?
– Det setter et støkk i meg. Fordi jeg skjønner at det kunne vært meg. Det er kanskje det som er det tristeste. Om du har flerkulturell bakgrunn og går på skole med veldig mange andre med flerkulturell bakgrunn, står du alltid i fare for å falle utenfor, sier Fawzi Warsame.
Frykter stigmatisering og utenforskap
Slik Warsame ser det, handler veldig mye av problemene om utenforskap. At folk har falt av, ikke blitt sett av voksne i oppveksten og at problemene deres ikke har blitt plukket opp.
Politikeren mener at det er viktig at storsamfunnet ikke bare gir barn en mulighet til å bli en del av fellesskapet, men at man også tror på at dem som har falt utenfor kan komme seg inn igjen.
Derfor synes han at bildet av folk med minoritetsbakgrunn ofte forenkles i avisoppslag, kommentarfelt og den nasjonale debatten. Og at de positive historiene ikke kommer ofte nok fram.
– Mange føler seg stigmatisert. De føler seg misforstått av samfunnet, og at noen alltid kommer etter dem. Jeg tror ikke det er den fulle realiteten, men det er sånn det føles, sier Ap-politikeren.
Trekker fram boligkampen
Warsame frykter at dette forsterker utenforskapet mange kjenner på, og at det kan bidra til at enda flere faller av.
Selv ønsker han å bidra til det motsatte – både med å vedta politikk som gir folk så lik mulig tilgang på velferdstjenester som mulig, og å personlig gjøre en god jobb i Oslos bystyre. Særlig peker han på kampen for å sikre folk en egen bolig som ekstra viktig. Her tror han å realisere byrådets planer om en tredje boligsektor blir viktig.
Han mener at det trengs et drastisk grep.
– Ekstremt mange kommer til å stå overfor valget om å flytte fra Oslo, bli boende hos foreldre, eller å leie til blodpris. Det gjelder mange unge mennesker, lavtlønnede og mange, mange, barn som er tredjegenerasjonsinnvandrere, sier Fawzi Warsame til Avisa Oslo.
Reagerer kraftig på nei til studentboliger: – Det er et skrikende behov
Krever at staten går inn for å løse Oslos boligkrise: – Kan ikke bare lene seg tilbake
