Unnskyld meg, men dere vet begge nøyaktig hva som skjedde mandag 11. september:

Ap tapte valget.

Fair and square.

Akkurat som Donald Trump utmerket godt vet at han tapte presidentvalget i 2020.

Giftig jug

Jeg tillater meg å nevne Trump fordi Johansen og Fugelsnes selvsagt vet hvilken skade det gjør på demokratiet å spre sånt giftig jug videre.

Hva sikter jeg til i Raymond Johansens tilfelle?

Jo, en melding han la ut på Facebook klokken 13.19 fredag 15. september:

«Håper ikke noen medier har sittet på saken om Sindre Finnes sin aksjehandel før kommunevalget, men valgt å vente. Vi må ha tillit til politikere, men også medier som skal ivareta sin rolle - som vaktbikkjer der de blant annet skal kontrollere makta. Vil dette noen gang bli kjent, om man ventet? Om dette ville hatt betydning for valgutfallet, kan ingen vite. Tradisjonelt demobiliserer slike saker egne velgere. Høyre var fullmobilisert».

Etterpå valgte Johansen å slette dette innlegget.

Fagbladet Journalisten ba Johansen om en begrunnelse for hvorfor han slettet innlegget. I en sms svarte han:

«Orker egentlig ikke noe debatt nå. Ville lett blitt framstilt som bitter. Derfor slettet jeg. Går i fjellet og sendte og slettet».

Han fryktet altså å bli fremstilt som bitter? Det var derfor innlegget ble slettet?

Spre usikkerhet

Det ble altså ikke slettet fordi det er konspiratorisk jug som kun har én hensikt, å spre usikkerhet om valgresultatet?

Man kan ha en viss forståelse for at en mann som akkurat har tapt valget er skuffet, og lar egne selvopptatte, sårede følelser ta overhånd. Men Johansen har ikke på noe tidspunkt etter dette tatt tilbake det han skulle ha tatt tilbake, nemlig innholdet i meldingen.

Jeg ble kontaktet av Journalisten om denne saken samme dag. Jeg valgte ikke å kommentere den, siden han slettet innlegget. Jeg regnet med at han angret seg.

Nå angrer jeg. Jeg burde benyttet anledningen til å si: Arbeiderpartiet bør umiddelbart slutte med å spre farlige konspirasjonsteorier om valget.

Fordi det er nettopp hva dette er.

I sitt slettede og ikke beklagde innlegg sier han egentlig følgende:

Redaktøren i E24, som har rullet opp skandalen rundt Erna Solberg og Sindre Finnes, har kanskje utsatt publiseringen av de alvorligste opplysningene i denne saken av hensyn til Høyre. E24 står altså enten i direkte ledtog med Erna Solbergs Høyre, eller handler frivillig ut fra et ønske om at Høyre skal gjøre det best mulig, og resultatet er kanskje at hans eget byråd tapte valget i Oslo på grunn av dette.

Jeg har kjent Raymond Johansen lenge og godt nok til å vite at han ikke tror på slike konspirasjonsteorier. Han er ikke paranoid. Og han er ikke dum. Han har jobbet tett opp mot norske nyhetsredaksjoner i godt over 30 år. Han vet bedre enn de fleste at disse påstandene er vrøvl fra ende til annen.

Kloakk til befolkningen

Men han er likevel uansvarlig nok til å bruke sin posisjon og autoritet til å spre denne kloakken til Oslos befolkning tre dager etter valget.

Det kan dessverre ikke kalles annet enn frastøtende.

Og husk: Raymond Johansen er fortsatt Oslos sittende byrådsleder, skiftet skjer først 25. oktober.

I 2022 fant Raymond Johansen det nødvendig å ta et oppgjør med den nyvalgte lederen i Rødt Oslo, nåværende gruppeleder Siavash Mobasheri. Bakgrunnen var uttalelser fra Mobasheri derom at «Statens rolle er å forsvare kapitaleiernes rett til å tilegne seg verdiene av det som blir produsert», og staten står klart og tydelig på eierklassens side».

Til dette sa byrådslederen:

«Mobasheri sier med dette at en vanlig ansatt i et embetsverk går på jobben hver dag, men egentlig er et redskap for kapitalinteressene. At de konspirerer med noe som er skjult og fordekt».

Han karakteriserte uttalelsene som «å komme tett inntil konspirasjonsteorier».

Jeg syntes Raymond Johansens oppgjør med kommunisten i Rødt var betimelig og riktig.

Sunket lavere selv

Nå har han sunket ned på et enda lavere nivå selv. Han sprer konspirasjonsteorier om dette konkrete valgresultatet.

Hva så med hans stabssjef, byrådssekretær Eileen Fugelsnes?

Hun fant det for godt å legge ut følgende melding på Facebook tirsdag kveld:

«Cato Husabø Fossen gikk fra å grave frem en drittpakke, til å begrave en skandale».

Cato Husabø Fossen er i dag Erna Solbergs kommunikasjonssjef. Tidligere var han journalist i NRK. Raymond Johansens stabssjef viser til en sak Fossen lagde i valgkampen i 2017 som hun beskriver som en «drittpakke» mot Jonas Gahr Støre. Dette var en liten og ubetydelig sak som Fossen og NRK sikkert kunne spart seg, og langt unna å være noen drittpakke, hva nå det ordet måtte bety.

Men hun unnlater behendig å nevne at Fossen hadde mange store, avslørende saker om Støres økonomi i denne valgkampen, som det absolutt var i velgernes interesse å få innsyn i.

Før NRK jobbet Fossen som politisk reporter i VG. Høsten 2014 intervjuet Fossen sin nåværende sjef Erna Solberg inne på Nationaltheatret om bråket rundt at statsministerens regjering hadde foreslått kutt i formuesskatten på statsbudsjettet. Intervjuet var så konfronterende og kritisk at Erna Solberg ble så fly forbannet av hun avbrøt intervjuet i protest:

«Men nå har jeg svart på nok spørsmål om budsjett og skatt. Nå skal jeg til Bergen, avbryter statsministeren og går – 42 sekunder etter at intervjuet startet», sto det i VG. (Du kan lese saken i sin helhet her - den våkne leser vil også kunne finne min signatur på den - Fossen og jeg var kolleger i VGs politiske redaksjon den gangen).

Et par dager senere publiserte VG en ny sak under tittelen «Ny skattetabbe etter at hun forlot intervju: Erna skrøt på seg støtte fra professor: - Forstår ikke hvor hun tar det fra» (du må gjerne lese saken her).

Jeg husker meget godt hvor sint Erna Solberg den høsten var på oss som var politiske journalister i VG. Statsministeren beskyldte oss for å drive kampanje mot Høyre. Men mest rasende var hun på Cato Husabø Fossen.

Hvorfor gidder jeg å plage leserne med alle disse eksemplene?

Farer med tøv

Fordi eksemplene viser at Eileen Fugelsnes farer med tøv når hun forsøker å skape et inntrykk av at Fossen også som journalist var en forkledd agent for Høyre. At han i sin tid gikk fra NRK til Høyre for å fortsette undergravingen av Ap der. Dette er en udokumentert og konspirativ påstand, og det har vært mange slike fra Ap-folk mot Fossen de siste dagene.

Stabssjefen underslår også et annet forhold, trolig fordi det ikke ville passet inn i konspirasjonsteorien hun prøver å spre ved bruk av hundefløyte:

To år før Fossen gikk fra NRK til Høyre, gikk Jarle Roheim Håkonsen fra NRK til Ap. Overgangene er i nesten pinlig grad parallelle: De hadde samme stilling i NRK - og gikk til samme stilling i Høyre - og Ap.

Jeg har kjent Jarle Roheim Håkonsen og Cato Husabø Fossen i mange år. Ingen av dem var muldvarper for sine nåværende arbeidsgivere mens de var journalister.

Eileen Fugelsnes har doktorgrad fra Handelshøyskolen (BI), der hun forsket på politisk utvikling, politiske prosesser og styringssystemer. Hun underviste i økonomisk historie og politisk økonomi som førsteamanuensis, før hun gjorde akkurat som Fossen og Håkonsen: Sa ja til en jobb som rådgiver i politikken.

Heldigvis har ingen spredd konspirasjonsteorier om hennes bakgrunn eller motiver for å jobbe for Raymond Johansen.

«Begrave en skandale»

Fugelsnes beskylder Cato Husabø Fossen for å ha lyktes med å «begrave en skandale». Hun sikter naturligvis til påstanden om at det enorme omfanget av salg og kjøp av aksjer foretatt av Erna Solbergs ektemann.

Jeg har også Erna Solberg og Sindre Finnes mistenkt for ikke å ha overanstrengt seg for å presse fram alle opplysninger i denne saken før valget, men sikker kan jeg ikke være.

Jeg vil ikke utelukke at kommunikasjonssjef Fossen i tilfelle kan ha bidratt til å holde omfanget av skandalen hemmelig til over valgdagen, men her er jeg på enda tynnere grunn.

Verken i alle sakene som har stått om saken i mediene, eller i Høyres berømte tidslinje, finnes det noen vanntett dokumentasjon den ene eller andre veien.

Men la oss nå si at det skulle være sånn at Erna og Sindre (og Cato?) med viten og vilje har arbeidet målrettet for å holde den siste utviklingen i saken unna offentligheten, er det kritikkverdig?

Ja, det synes jeg absolutt at det er.

Men er det en skandale? Og er skandalen så stor at det rettferdiggjør at valgets tapere sprer konspirasjonsteorier om at valgresultatet kanskje ikke er legitimt?

Nei.

Vill spekulasjon

Å påstå at valgutfallet i Oslo kan ha blitt påvirket at denne saken er vill spekulasjon. Ingen aner om dette ville fått noen betydning, heller ikke de som tapte valget.

Og så er det noen kjipe paradokser her. Etter valget har drøssevis av folk i Ap stått fram og sagt at noe av det mest skadelige som skjedde i valgkampen var at deres egen regjering med brask og bram - og til alles overraskelse - gikk ut og sa at Melkøya skal elektrifiseres.

Flere av disse har sagt at Regjeringen burde ventet til etter valget med å slippe nyheten om sin beslutning. Med andre ord: Hvis velgerne ikke fikk vite om at denne beslutningen var tatt før etter valget, ville Aps oppslutning angivelig blitt bedre.

Er sakene sammenlignbare? Nei, men argumentet er det. Å holde en sak unna valgkampen vil endre velgernes stemmegivning.

Dette viser hulheten og dobbeltmoralen: Hvis det å holde en sak unna valgkampen gagner Ap, er alt greit. Man sier til og med offentlig at det burde ha skjedd! Men motsatt vei er det verdt å spre usikkerhet om valget gikk riktig for seg.

Fikk servert godbiter

Gjennom hele valgkampen kom statsråder fra både Ap og Sp stadig vekk med budsjettlekkasjer. Men uten unntak fikk vi servert godbitene i statsbudsjettet, som legges fram først i oktober. Disse lekkasjene skadet neppe Ap på valgdagen.

Men knapt noe statsbudsjett er uten upopulære forslag. Merkelig nok ble ingen av disse lekket i valgkampen. Var de utelukkende hyggelige lekkasjene en manipulering av valgresultatet også? Selvsagt ikke.

Ikke i noe valg noen gang har vi som velgere fått full informasjon om alle forhold fra noe parti. De viser bare smørsiden. Den sure svie passer det best å komme med etter valget, hvis partiene får bestemme selv og vi journalister eller andre ikke finner ut av nedsiden.

Campus Ekeberg

Se på Raymond Johansen og Eileen Fugelsnes i Oslo. I november i fjor fattet byrådet et vedtak om ikke gå gi en lånegaranti til det store skole- og idrettsanlegget Campus Ekeberg. Men helt fram til valgkampen prøvde byrådet å skape usikkerhet om hvorvidt dette langvarige prosjektet ville bli skrinlagt, eller om det ved enkelte forandringer kunne komme tilbake på sporet igjen.

Gjennom bystyredebatter og egne møter med idrettens representanter prøvde byrådet å unngå å si sannheten.

I fire dager, kort tid før valget, nektet Raymond Johansen å svare på spørsmål fra Avisa Oslo hva byrådets nei til lånegaranti faktisk betød i praksis. Inntil byrådslederen omsider innrømte overfor Avisa Oslo at byrådets vedtak tre kvart år i forveien betyr kroken på døra for Campus Ekeberg. En innrømmelse som det ikke fantes noen planer om å komme med offentlig.

Ville det vært en fordel for Aps valgkamp om denne konklusjonen ble kjent først etter valget? Selvsagt. Prøvde Raymond Johansen ved å nekte å svare å holde denne saken borte fra valgkampen? Det er det nærliggende å tro.

Siden Erna Solbergs famøse pressekonferanse der hun offentliggjorde ektemannens over 3600 aksjetransaksjoner fredag, har det flommet over av lignende påstander, beskyldninger eller antydninger på sosiale medier fra folk høyt og lavt i Ap.

En av dem som driver med det samme er MDGs gruppeleder Eivind Trædal.

Som en sentral politiker i Ap oppgitt skrev til meg i en tekstmelding i går kveld:

"Jeg møtte en av Aps ordførerkandidater tilfeldig på gata i dag. Hen var på gråten: "Høyre har stjålet valget". Det er Trump-retorikk, jo, servert av våre egne".

Dette er farlig tale. Det er løgn. Og det er et angrep på demokratiet. Partileder Jonas Gahr Støre har hittil vært taus. Støre bør få stoppet denne måten å snakke på i Ap, og han bør gjøre det nå.

Klokken 06.45 morgenen etter valget møtte jeg opp i NRK for å kommentere valget. Der møtte jeg både taperen Raymond Johansen og vinneren Eirik Lae Solberg. Hele Raymond Johansens opptreden i studio og på bakrommet var plettfri. Jeg har selv gitt ham ros for hans verdige og rause måte å takle nederlaget på i denne kommentaren.

Kanskje på tide med skifte?

Men verdigheten holdt altså ikke mer enn tre dager. Da jeg leste Raymond Johansens blodstyrtning på Facebook fredag grep jeg meg i å tenke:

Kanskje var det på tide med et maktskifte i Oslo rådhus.