FROGNER (Nettavisen): - Den store forskjellen fra å være artist til å være terapeut, er at jeg ser at som artist tok jeg på meg en rustning og en idé om hva som var forventet av meg. Som terapeut handler det om å være transparent, det handler ikke om meg.
Se intervju øverst i saken!
- Det er ikke jeg som er i fokus, jeg er der for å støtte og være til stede, et ansvar jeg kjenner stor respekt og ydmykhet overfor sier Lise Karlsnes.
Nettavisen møter den tidligere frontfiguren i bandet Briskeby på hennes nye arbeidsplass som gestaltterapeut, pussig nok noen hundre meter unna området Briskeby.
Som liten drømte hun om å bli ballettdanser eller dyrlege. Karlsnes sang i kor og spilte i korps, spilte i håndball og i band. Planen etter videregående var å bli grafisk designer, Tønsberg-jenta skulle bare jobbe et år i Oslo først for å gå på en dyr skole i London. Slik gikk det ikke.
a-ha
- Jeg var bare 19 år da vi slo igjennom, sier 41-åringen.
- Noe av det største vi opplevde i begynnelsen av karrieren vår, var en oppvarmingsjobb i 2001 for a-ha i Tyskland. Kvelden før sto vi på Kongens brygge i Halden for under 500 personer, og bare noen dager senere varmet vi opp for a-ha foran 15.000 publikummere, en annerledes opplevelse kan du si. Og så var jeg jo bare barnet da vi slo igjennom.
- Du drømte den gangen om å bli en internasjonal stjerne?
- På et tidspunkt, ja, det var bare sånn. Jeg skulle bli Madonna, sier hun med et glimt i øyet.
Les også: Bent Skammelsrud om tiden etter fotballkarrieren: – Følte at livet mitt var urettferdig
Braksuksess
Briskeby ga ut tre album. Debutalbumet «Jeans for Onassis» fra 2000 ble en braksuksess, med 130.000 solgte plater. Bandet ble formelt oppløst i 2008. Ingen av de andre bandmedlemmene er profesjonelle musikere i dag og har valgt helt andre karrierer.
Karlsnes lurer på hvordan karrieren hadde kunnet sett ut i dag med dagens sosiale medier.
Les også: Kjendiser langer ut mot Se og Hør: - Dette må de tåle, sier presseeksperter
- Fra vi startet til vi sluttet, skjedde det enormt mye. YouTube fantes ikke, heller ikke Spotify og Facebook, alle de nye stedene hvor man kommuniserer og formidler musikken. Det er en helt annen verden, og det hadde vært interessant å se hvor langt vi hadde endt opp hvis vi også hadde hatt dem.
- Men du er stolt av hva dere oppnådde?
- Ja, veldig. Kjempegøy.
Tilfeldig
Karrieren tok etter hvert en helt annen vei. I en alder av 36 begynte Karlsnes på den fireårige utdannelsen som gestaltterapeut. Som selvstendig næringsdrivende har hun siden 2018 drevet praksis på Frogner sammen med en kollega. Klientene er alt fra skoleungdom til eldre, fra alle samfunnslag.
- Men hvorfor akkurat gestaltterapi?
- Det var litt tilfeldig, men jeg har alltid syntes at det mellommenneskelige har vært interessant. I utgangspunktet tenkte jeg på ett års studium i psykologi bare for å se om det var noe for meg. Så googlet jeg psykoterapi, og da dukket gestaltterapiutdanningen opp.
Hun leste seg opp, snakket med venner og flere som hadde gode erfaringer med å gå i samtaleterapi hos gestaltterapeuter. Da ble hun nysgjerrig.
Hele kroppen
- Hva er gestaltterapi for deg?
- Det er en samtaleterapi uten diagnoser. Vi ser på mennesket som et hele, med de erfaringer vi gjør oss i både kropp og med hode, hvordan ulike erfaringer eller tilpasninger påvirker livet her og nå. Det kan igjen begrense de mulighetene vi gir oss selv i nære relasjoner eller arbeidsrelasjoner.
- Den enkleste måten jeg kan forklare gestaltterapi på er hvis du spør meg: «Lise, har du det bra?» Så svarer jeg «ja», men sier «nei» med å riste med hodet. Vi mennesker har en fantastisk evne til å overstyre hva vi egentlig kjenner.
Karlsnes sier det er en egenskap som kan være helt nødvendig for å klare å stå i utfordrende situasjoner, men som i lengden kan bli en påkjenning.
- Det som en gang i livet var en nødvendighet, er kanskje ikke lenger den mest hensiktsmessige måten for deg.
Proff
- Hvor lenge har du lyst til å være gestaltterapeut?
- Jeg tenker jeg kan gjøre dette til den dagen jeg «takker for meg», svarer Karlsnes, som får ros av fotografen. Han beskriver henne som «proff», hun er tydelig vant med å bli tatt bilder av, ansiktsuttrykkene varierer. Tonen er lavmælt, men hun svarer reflektert og åpenhjertig.
Terapeuten som nå hjelper andre, har vært åpen om egen sosial angst. Karlsnes sier angsten nå er i sjakk, den var ikke langvarig. Men en periode i livet ble det litt mye, hun klarte ikke helt å sortere ut ting.
- Jeg skjønte ikke hvorfor jeg fikk vondt i magen og hadde nok i lang tid overstyrt hvor sliten jeg var. Men «the show must go on.» I store deler av livet mitt har det handlet om å legge til side og legge til side. Til slutt ble det litt mye overvekt av usortert «bagasje» som lå på hver side.
Søvnproblemer
- Når jeg ser tilbake på den tiden, kunne jeg nok ha ønsket at noen i apparatet rundt oss som hadde litt mer erfaring hadde sett at det var litt mye. Men hvordan skulle de vite det, når jeg ikke evnet å sette ord på det selv så det behovet jeg ikke kjente selv?
- Jeg var god på å ta meg sammen, men i 2003 ble det litt mye, sier Karlsnes. Hun fikk problemer med å sove, noe hun aldri hadde hatt problemer med før.
- Da fikk jeg veldig god hjelp av Finn Skårderud, en nydelig mann. Det var godt å få hjelp.
- Ble du veldig selvfokusert som popartist?
- På en måte vil jeg vel si at jeg ble det, ydmykt selvopptatt, kanskje, det handlet jo mye om meg. Jeg kunne jo ikke bli syk, for da kollapset hele korthuset som var på turneene til Briskeby.
Karlsnes tror ikke at det gikk ut over så mange andre enn henne selv.
Les også: Ny Nettavisen-podkast: - Treningen fikk meg til å ville leve
Skammet seg
- Men jeg husker ett år da vi hadde vært på veien i flere måneder og avsluttet med dobbelkonsert på Rockefeller og klarte å glemme at mamma hadde bursdag. Da skammet jeg meg, for å være helt ærlig.
- Når du ser tilbake på musikk-karrieren, er det noe du angrer på?
- Er det noe jeg ville ha gjort annerledes, var at jeg hadde gitt litt mer f…. våget å feile litt mer. Da jeg skulle begynne å lage musikk for meg selv etter Briskeby, lagde jeg masse musikk, men jeg torde ikke gi den ut, sier hun ettertenksomt.
Karlsnes var kjent for å være stil- og motebevisst, som opptatt av solbriller. Hun har blant annet gått på catwalken under Oslo Fashion Week og frontet en Denim-kolleksjon og en internasjonal kampanje for Vero Moda sammen med den danske supermodellen Helena Christensen. I 2007 kom Karlsnes med en egen kolleksjon.
Kjempeviktig
- Hvor viktig var image for deg?
- Det var kjempeviktig, det var en del av pakka i Briskeby.
- Hva var det beste og verste med å være popstjerne?
- Det beste var å reise rundt og være på turné, med masse nye opplevelser og mennesker. Samtidig var det verste å være på turné og på veien hele tiden og møte masse nye mennesker. Jeg synes fremdeles at turneer og å overnatte på hoteller koster meg litt.
Karlsnes sier hun nok er blitt mer hjemmekjær med årene. Samtidig elsker hun fremdeles å underholde og stå på scenen og kjenne på energien fra publikum. Det finnes ikke noe annet som akkurat det.
Les også: Mariann Thomassen venter barn
Beatles-hyllest
Selv om det på grunn av nedstengingen er «fryktelig stille», har Karlsnes langt fra lagt musikk-karrieren på hylla. Hun turnerte blant annet i en Beatles-hyllest sammen med Bjarte Hjelmeland, Atle Pettersen, Jørn Hoel og evigunge Inger Lise Rypdal, som Karlsnes skryter uhemmet av.
- Ja, jeg har gjort en del med andre artister, og det synes jeg er gøy, ikke bare å ha fokus på meg selv. Jeg kan godt gjøre mer av det, og kanskje begynner jeg å skrive litt musikk igjen.
- Jeg har ikke lagt musikk-karrieren på hylla, jeg elsker fremdeles å stå på scenen. Livet mitt til nå har vært sånn at hvis det åpner seg en dør, må seg se hva som finnes der inne.
TV-seere kunne også observere Karlsnes tidligere i år TV2-suksessen «Kompani Lauritzen». Hun sier hun vet hun vokser mest utenfor komfortsonen, det er det adrenalinet, spenningen og veksten ligger. Men hun takket ja til å delta, skyldes særlig én spesiell ting:
Les også: Militær kultur kan hjelpe oss til å takle kriser
Digger dem
- Jeg digger Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård! Mamma mente i sin tid at jeg burde ha meldt meg opp til førstegangstjenesten, nå ble det ikke et år, men heller en måned med militær erfaring sier korporal Karlsnes, som var graden hun fikk i serien. Deltakerne fikk virkelig presset seg.
- Hva var den største utfordringen med det dere måtte igjennom?
- Det er en kombinasjon av det fysiske og det mentale, men jeg lærte at det sitter i hodet. Uansett hvor sliten jeg trodde jeg var så opplevde jeg at kjelleren min hadde mange flere etasjer enn jeg trodde. Det var en ny opplevelse å være i slike ekstrem situasjoner og få kjenne på mestringen.
- Jeg liker å trene, men jeg har ikke måttet pushe meg sånn at jeg har kjent på blodsmaken før. Det er jo veldig menneskelig å ønske å ta minste motstands vei, jeg liker jo ikke å ha det vondt.
Aldri for sent
- Ut fra egne erfaringer, hva vil du si til andre som vurderer å begynne med noe helt annet?
- At det aldri er for sent hvis det er noe du har lyst til å gjøre. Gjør det! Jeg er kjempeglad for at jeg begynte, men da jeg startet med utdannelsen, tenkte jeg at «fire år er sykt lenge.» Men nå kan jeg tenke meg å fortsette å studere, fordi jeg synes det har gitt meg så mye.
- Og så er det godt å kjenne på at jeg rommer så mye mer. Jeg er artist, og jeg er terapeut, jeg kan være begge deler. Det er en styrke å be om hjelp og å være sårbar. Det er i hvert fall det jeg har lært i livet så langt.