På kvelden 16. mai 2017, dagen før nasjonaldagen, ble den profilerte islamisten Arfan Bhatti pågrepet av politiet i Oslo, siktet for brudd på våpenloven.
Bhatti nektet straffskyld og saken endte med henleggelse av Oslo statsadvokatembeter i mars 2019.
Etter pågripelsen ble Oslo-mannen varetektsfengslet av Oslo tingrett. Deretter ble han fraktet til Bergen fengsel etter en sikkerhetsvurdering, får Avisa Oslo opplyst.
Lagt i bakken og påført håndjern
I fengselet oppsto det en konflikt da fengselsbetjentene rutinemessig ville ta bilde av ham, noe islamisten motsatte seg. Han krevde også en hjemmel for fotograferingen, som av fengselet ble begrunnet med at de måtte ha ferske bilder av ham.
Avisa Oslo har fått tilgang til Bhattis egen beskrivelse av hendelsesforløpet hvor det går frem at det hele endte i et realt basketak mellom ham og flere betjenter. Ifølge den håndskrevne redegjørelsen skal en av betjentene ha tatt strupetak på ham før han ble lagt i bakken av flere andre betjenter.
Deretter ble Bhatti påført håndjern før han ble avfotografert ved tvang.
Bhatti anmeldte fengselsbetjentene og fengselet for bruk av tvang og vold. Saken ble henlagt av politiet i Bergen i november i fjor, men den profilerte islamisten har klaget på vedtaket til statsadvokaten.
– Jeg ønsket ikke å la meg avbilde fordi de ikke kunne vise til en hjemmel. De fulgte dermed ikke loven ved å bruke tvang. Allerede dagen før ba jeg dem om å sjekke opp hvilken hjemmel de hadde til å ta bildene. Jeg gjorde det klart at jeg ikke kom til å bruke vold, men at jeg kom til å gjøre det jeg ellers kunne for å motsette meg fotograferingen, sier islamisten til Avisa Oslo.
– Hadde jeg tatt til motmæle hadde jeg blitt straffet for vold og forulemping av offentlig tjenestemann. Når de har utøvet vold mot meg skal de også straffes. Derfor anmeldte jeg saken. Dette er noe jeg kommer til å forfølge hele veien. Inkludert søksmål, hvis det kommer til det. De utøvet vold og makt mot en forsvarsløs person i håndjern. Det er ikke bra at de går fri. Loven skal være lik for alle.
Politiet får også gjennomgå av Bhattis forsvarer, advokat Bernt Heiberg i Advokatfirmaet Elden.
– Vi er svært overrasket over at politiet henlegger saken. Et fengsel kan ikke bli hørt med at de trodde de hadde lov å utøve grov ulovlig maktbruk mot innsatte. Vi er også svært skeptisk til at dette ble rutinemessig utført ved Bergen fengsel. Andre instanser som har vurdert saken har funnet det klart at fengselet ikke har lov å bruke makt i denne situasjonen, sier han til Avisa Oslo.
– Kunne ikke din klient bare ha samtykket til fotograferingen? Da hadde han unngått at det ble noen sak.
– Fengselet hadde ingen hjemmel til å foreta fotograferingen av ham og var i sin fulle rett å nekte dette. Fengselet har aldri hatt anledning til å utøve makt i disse situasjonene. Det er av vesentlig betydning at Kriminalomsorgen ikke bruker ulovlig makt mot innsatte, sier Heiberg.
Fengselet: – Kan benyttes makt
I en rapport fra fengselsbetjenten som hentet ham på cellen, som Avisa Oslo har fått tilgang til, heter det:
«Han (Bhatti, red.anm.) ble da beordret opp mot vegg av førstebetjent XX, noe han motsatte seg. To betjenter tok tak i hver sin arm og holdt Bhatti opp mot veggen. Bhatti bøyde hodet forover for å unngå å bli tatt bilde av. Hodet bla det ført tilbake ved å holde hånden på haken. Bhatti ønsket fortsatt ikke samarbeid.
Han strittet da kraftig imot og presset seg ut fra veggen. Han ble dag lagt ned i gulvet og påsatt håndjern (...). Innsatte Bhatti ble avfotografert og det ble tatt to bilder som kan la seg bruke som identifisering.»
I et annet brev fra fengselet, datert i juli 2017, som Avisa Oslo har fått tilgang til, går det frem at de mente de var i sin rett til å bruke makt:
«Fengselet er av den klare oppfatning at det foreligger nødvendig hjemmel for fotografering av innsatte, og at det om nødvendig kan benyttes makt for å få tiltaket gjennomført.»
Brevet er datert Kennet Johansen, som da var fungerende fengselsleder.
– Ikke lov å bruke tvang
Bhatti klaget fotograferingen til fengselet og problematikken gikk helt til topps i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som er det overordnede fagorganet for alle fengsler i Norge. De er tydelig i sin vurdering.
«Som KDI tidligere har redegjort for er det klart at Kriminalomsorgen ikke har hjemmel til å fotografere innsatte med tvang, det være seg personer i varetekt eller personer som gjennomfører straff. Annen praksis krever ny lovhjemmel. KDI kan på nåværende tidspunkt (05.09.18, red.anm.) se at det er vektige grunner som taler for å fremme et slikt lovforslag.
Dette kommer frem i et brev fra KDI fra september 2018 som ble sendt til Kriminalomsorgen region vest.
Tilsynsrådet for kriminalomsorgen, som fører tilsyn med fengsler, har også konkluderte i oktober 2019 med at Bergen fengsel ikke lov til å gjennomføre fotograferingen med bruk av tvang.
Etter Bhatti-saken gikk det ut et skriv til alle fengsler i landet om at det ikke var lov å ta bilder av innsatte som motsatte seg dette.
– Det er bra at det er kommet på det rene at denne ulovligheten ikke er tillatt og at praksisen er endret i norske fengsler. Flere instanser har dessuten slått fast at det er begått ulovligheter så jeg synes det er rart at politiet henlegger sakene om vold og tvang, sier Bhatti.
Sikkerhetssjef anmeldt
En av de anmeldte i saken var sikkerhetssjefen ved Bergen fengsel, Roar Johannessen. Det var han som beordret at bildet skulle tas. Dette får Avisa Oslo opplyst. Henleggelsen mot ham og fengselet er klaget til statsadvokaten i Hordaland, Sogn og Fjordane.
– Jeg er fornøyd med at saken mot meg er henlagt i første omgang. Så får vi avvente og se hvordan statsadvokaten vurderer det, sier Johannessen til Avisa Oslo.
– På det gjeldende tidspunktet fulgte betjentene rutinene vi hadde, dette har jeg også forklart meg om til politiet. Men rutinene er nå endret og fotografering av innsatte skal være basert på frivillighet. Dette gjelder for hele Kriminalomsorgen i Norge og retningslinjene kom som følge av denne saken. Dersom en innsatt nå ikke vil la seg avbilde frivillig må politiet innhente tillatelse fra retten. Men vi kan bistå med å ta bilder når tillatelsen er innhentet.
KDI bekrefter at de har sendt et brev med klargjøring av retningslinjene til alle regionene i Kriminalomsorgen.
Avisa Oslo har stilt Johannessen og fengselsdirektør Harald Åsaune flere spørsmål, men de vil ikke gi flere uttalelser i saken så lenge den er under behandling. Både Johannessen og Åsaune bekrefter at Bhatti-bildene er slettet og at de ikke er gitt ut til andre instanser.
Bhatti-advokaten mener det er bra at det er konstatert at Bergen fengsel har endret rutinene, men kommer fortsatt med et tydelig stikk.
– Det er selvsagt godt at de har fått direkte ordre om at de ikke kan utøve ulovlig makt mot innsatte. Samtidig er det straffverdig at Kriminalomsorgen og Bergen fengsel ikke har klarlagt grensene på egen hånd om når de kan bruke fysisk makt mot de innsatte.
Derfor henla politiet saken
I henleggelsesvedtaket fra politiet i Bergen, om uberettiget bruk av vold og makt, er begrunnelsen enkelt forklart at fengselsbetjentene ikke visste at det de gjorde ikke var lovlig og at de utførte ordre.
«Fengselsbetjentene som holdt Bhatti fast ved fotograferingen har forholdt seg til en ordre gitt av overordnet, en lovlig begrunnet beslutning om å gjennomføre fotografering. At beslutningen i etterkant viste seg å være uhjemlet endrer ikke på at betjentene ved utførelsen av handlingen var av den faktiske oppfatning at beslutningen var lovlig.
De har derfor ikke forsett om å utøve vold, ei heller å utøve urettmessig tvang overfor fornærmede Bhatti ved sin maktutøvelse for å gjennomføre beslutningen som var gitt. Ingen av fengselsbetjentene som var til stede/utførte fotograferingen er blitt etterforsket som mistenkte i denne saken, på bakgrunn av ovennevnte begrunnelsen.»
Politiadvokat Katrine Iveland Thomassen, som henla saken, vil ikke kommentere saken før den er endelig avgjort og skriver følgende i en mail til Avisa Oslo:
«Angående saken så er denne til behandling hos statsadvokaten. Den er derfor ikke endelig avgjort.»
Statsadvokat i Hordaland, Sogn og Fjordane, Ellen Cathrine Greve, opplyser at hun ikke kan kommentere saken da den fortsatt er til behandling.