Jeg leste kommentaren til Umera Tariq i Oslodebatten med et glimt i øyet. Pakistanske tanter som skal «hooke» unge med hverandre forekommer. Nå er det jo ikke slik at man forlover seg allerede neste helg, men at det fortsatt finnes eldre som prøver å gjøre de yngre en stor tjeneste har noe nostalgisk over seg.

Gud forby, hvis de fant ut at flere i bryllupet allerede er i forhold, dater andre, eller allerede har vært på utenlandsreise - før ekteskap!

Les også

Sorry, tanter. Jeg er ikke den neste til å gifte meg

Et yndet sted å få øye på hverandre

Bryllup er på mange måter også et yndet sted for å få et øye for hverandre i kontrollerte omgivelser. Ubevisst tilrettelegges det til og med for et slags halal dansegulv, der guttene og jentene danser noen meter fra hverandre.

Pakistanske tanter er vel ikke akkurat ulikt det appen Tinder gjør. Forskjellen ligger i at Tinder er et nedlastet verktøy av fri vilje, mens pakistanske matchmakere pusher på med mulige kandidater, selv når man ikke ønsker det. Datingen pakistanske tanter er pådrivere for skal resultere i ekteskap.

Selv om tantene kan virke pågående, tror jeg at det likevel kommer av noe godt. Det virker som om de har skjønt at det ikke lenger er like vanlig for de unge å gifte seg med noen fra hjemlandet til sine foreldre. Kulturgapet blir for stort. Det er ikke lenger helt på moten, til tross for at ungene fortsatt snakker morsmålet.

Faktisk våger jeg å tro at ønsket om å bevare den norsk-pakistanske generasjonsboligen, et normalt familie-fenomen i Pakistan, har blitt en fjern drøm for mange foreldre.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Store skiller blant norsk-pakistanere

Det er ikke dermed sagt at alle i den nye generasjonen av norsk-pakistanere opplever det som «fritt fram» å begi seg ut på dating-markedet på egenhånd. I hvert fall ikke helt ansvarsfritt. Mange norsk-pakistanske jenter er fortsatt familiens ære. Hun skal ikke være sammen med noen før ekteskap.

Nå tror jeg heller ikke at hvite, norske foreldre ikke styrer skuta si, men de er flinkere til å gi litt slipp så barna får føle på roret de også. En dag skal de jo styre sin egen skute

Det er store skiller blant norsk-pakistanere. Enkelte er i lange forhold uten å være gift, andre velger å gå den tradisjonelle veien foreldrene har gått før dem. Det er egentlig ikke noe fasitsvar på hvilke av disse verdiveiene som gir et best mulig liv. Det er likevel overmodent å si ifra om at ukulturen, knyttet til det sistnevnte verdivalget, fortsatt lever i beste velgående.

For noen dager tilbake uttalte Bufdir at deres kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll har god grunn til å tro at uheldig familiepåvirkning fortsatt forekommer. Årsrapporten for 2021 viser at:

- De fikk 132 henvendelser der hovedbekymring var «frykt for tvangsekteskap»

- 16 henvendelser gjaldt «gjennomført tvangsekteskap»

- 7 henvendelser gjaldt «tvunget til å forbli i ekteskapet»

I 2022 er dette urovekkende tall. At godt voksne overstyrer de unge er noe som hører fortiden til. Primært handler det fortsatt om ære, sekundært å vise at man har kontroll over barna sine. Barna, og dette gjelder spesielt jentene, skal på ingen måte være «besudlet» på noe vis før et ekteskap. Det vil i så fall slå tilbake på foreldrene, som har hatt ansvaret for å styre skuta så den ikke går på noe skjær.

Nå tror jeg heller ikke at hvite norske foreldre ikke styrer skuta si, men de er flinkere til å gi litt slipp så barna får føle på roret de også. En dag skal de jo styre sin egen skute.

Er denne teksten nok til å holde tantene unna?

Valget om å for eksempel forlate en partner, er en vond avgjørelse å ta, selv for hvite nordmenn. Men denne muligheten skal de som står i det eie på egenhånd, uten påvirkning fra sine nærmeste som hevder det beste er å «gjøre det eller det».

Med respekt for barnas egenart og selvverd, er det så lurt å skape en forventning om at de alltid må føye seg etter foreldrenes behov?

Eldre med pakistanske aner, som er mer forankret i den pakistanske kulturen, har godt av å høre dette fra unge kvinner som Umera Tariq. Livet handler om å leve på egne premisser.

Men jeg tror ikke denne teksten er nok til å holde tantene unna. Faktisk tviler jeg på om de i det hele tatt leser den. Eller har bra nok norskkunnskaper til å ta alt dette innover seg. Det sier egentlig mer enn nok.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten

Les også

Det er umoderne å ta mannens etternavn, sier de. Jeg er ikke like sikker

Les også

Det er helt krise gammeldags at hans navn fortsatt er viktigere enn hennes

Les også

Opp med øya og ut på idrettsbanen!

Les også

Vi ble ikke akkurat det foreldregenerasjonen så for seg