(Nordstrands Blad)

Hun er en av 13 naboer i Kittel Nilsens vei som har fått millionregning for veiutvidelse og fortau.

– Det er helt urimelig og surrealistisk at vi som tilfeldige naboer blir pålagt å betale over én million kroner, sier Aud Hellstrøm.

Hun har bodd på Nordstrand hele livet og tok over huset til foreldrene i Kittel-Nielsens vei for flere tiår siden.

– Nå må det vedtas et politisk moratorium som umiddelbart stopper denne galskapen og sørger for at fortau-skatten blir trukket tilbake. At vi som intetanende beboere må ut med 1 million kroner eller mer, nei vet du hva. Forutsigbarhet er viktig for alle, også enkeltpersoner. Dette er helt uforutsigbart og helt tilfeldig, sier hun.

– Her burde eiendomsmeglerne ha en eksplisitt opplysningsplikt, mener hun.

Tvers over veien, i Kittel-Nielsens vei 85, skal det bygges fem nye rekkehus mens i Kittel Nielsens-vei 83 bygges det to eneboliger og én tomannsbolig. Dette skaper stor konflikt med naboene.

Dette er fortaussaken

Etter plan- og bygningsloven kapittel 18 foreligger det en plikt til å opparbeide vei i regulert bredde, samt at det skal være både vann- og avløp tilhørende tomten. Dette må være på plass før en eiendom kan bebygges - men man kan få dispensasjon til å starte byggingen før.

I småhusområdene (villastrøkene) i Oslo er det mange mindre boligveier som ikke er bygget i regulert bredde. Situasjonen er gjerne at det gjennom flere tiår er gitt dispensasjon fra veiopparbeidelseskravet. Dette har gjort at man har fått bygge vann, avløp og bolig, men sluppet å bidra til bred vei.

Nå i senere tid har fortettingen skutt i været. Da utløser man plutselig kravet om å lage vei og får "begeret til å renne over". Den boligutvikleren eller personen som får krav fra kommunen om å lage veien kan i etterkant søke om refusjon til kommunen.

Da lages det en refusjonssak hvor naboene som har fått dispensasjoner tilbake i tid også må være med på spleiselaget. '

For flere på Nordstrand har da varselet om disse refusjonskravene kommet som store sjokk. Det dyreste nabokravet hittil er på 1,7 millioner kroner.

Enkelte av disse dispensasjonene og heftelsene er så gamle som tilbake fra 1920 og 1930-tallet. Det gjør at de for mange kommer svært overraskende på.

De siste månedene har derfor flere lokale politikere, stortingspolitikere og byrådspolitikere engasjert seg for å få til regelendring slik at man gjør om på disse kravene.

200 meter fortau. Prislapp: 8,9 millioner kroner

Sistnevnte tomt har fått krav fra Oslo kommune og Plan- og bygningsetaten om å opparbeide veien til seks meters bredde i tillegg til fortau. Selv mener utbygger at kravet er urimelig og ulovlig på grunn av for stor bredde. Nå har utbygger Nord West Eiendom likevel sendt ut et forslag til refusjonssak til alle berørte naboer.

Totalt 13 naboer – inkludert Aud og mannen – har mottatt dette rekommandert nå. Prisen er foreløpig 8,9 millioner kroner.

Veien som skal bygges ut er på til sammen 200 meter i lengde. 70 meter i Kittel-Nielsens vei samt 130 meter i Munkelia frem til Tyslevveien. De siste 130 meterne har ingenting med utbyggernes tomter å gjøre.

– Vi har foreløpig mottatt en regning på rett i underkant av 1 million kroner, den kan bli enda høyere. Jeg synes det er veldig ubehagelig. Hadde vi visst det ville komme en fortau-skatt kunne vi tatt høyde for det over mange år, men nå blir det utfordrende, sier Aud Hellstrøm.

– Burde innføre en skatt for alle i byen

Aud mener kommunen heller må løse utfordringene ved at alle i Oslo bidrar. Hvis kommunen ser det ønskelig kan man opprette en fortauspott.

– Slik vi ser det er eneste løsning å vedta et politisk moratorium som umiddelbart stopper praksisen med å velte fortau-kostnadene over på gjenboerne. Moratoriet må gjelde til denne spesielle refusjonshjemmelen i loven blir endret av Stortinget. Vi oppfordrer alle politikere til å gi klare signaler om dette før valget.

Hvis det er økende problemer med finansiering av veier og fortau i Oslo, mener Aud kommunen må løse utfordringene ved at alle skattebetalerne i Oslo bidrar, ikke bare noen få tilfeldige.

– Hvis det absolutt må separat finansiering til, bør kommunen sette til side en egen fortau-pott i budsjettet der også utbyggerne må bidra.

– Tilfeldig hvem som får begeret til å renne over

Espen Musæus er daglig leder for Embla Bygg og Nord West Eiendom. Han forteller at summen som nå er sendt ut til naboene er et varsel og ikke en regning.

– For at Plan- og bygningsetaten (PBE) skal godkjenne refusjonssaken må vi sende ut et varsel til alle berørte parter, slik at disse kan komme med klager eller innspill før PBE fatter et vedtak. Det er et slikt varsel som er sendt ut nå, altså ikke en regning. Det er 12 eller 13 eiendommer som blir berørt av refusjonssaken, forklarer Musæus.

– Hva er årsaken til at dere har bedt om å få utsette refusjonssaken?

– Vi søkte om å få starte byggearbeidene før refusjonssaken ble behandlet. Refusjonssaken er PBE`s behandling av byggebudsjettet og fordelingen av kostnadene. Vi ønsket bare å starte byggingen litt før, uten at vi måtte vente på at PBE skulle fatte et vedtak om fordelingen av kostnadene. Det fikk vi altså ikke lov til, så byggingen begynner etter at vedtaket fra PBE er på plass. Regningen til alle eiendommene kommer etter at byggearbeidene er ferdigstilt, når PBE også har fått godkjent budsjettet, sier han.

– Som utbygger med mange prosjekt og god økonomi. Kunne ikke dere bare tatt regningen selv?

– I kapittel 18 i plan- og bygningsloven, er det ramset opp hvilke kriterier som må ligge til grunn for at en eiendom skal være refusjonspliktig. I denne saken er det faktisk sånn at så å si alle eiendommene har blitt utviklet i noen grad tidligere, enten ved påbygg, nybygg eller tomtedeling, forklarer Musæus.

– Eiendommene har tinglyste heftelse som sier at de må være med å betale dersom kommunen krever at veien må opparbeides på et senere tidspunkt. At PBE nå velger at vårt prosjekt får «begeret til å renne over» er helt tilfeldig.Det ville vært urimelig om det kun var eier av én enkelt eiendom som måtte ta hele kostnaden, uavhengig om det er privatperson eller utbygger.

– Urimelig høye krav

Aud får støtte fra advokat Kjersti Cecilie Jensen, som er partner i Bull og Co Advokatfirma. Jensen forteller at refusjonskrav slik Aud og naboene har fått stadig kommer i større grad. Jensen mener kravene er for høye.

– Jeg mener eiendomsutviklingsselskapene og naboene i Oslo til tider får urimelig høye krav på grunn av feil fra kommunens side. Det gjelder også for sakene i Ole Moes vei og i Kittel-Nielsens vei. Vi opplyser derfor naboene om denne feilen, og arbeider også aktivt for å begrense kostnadene mest mulig, forteller Jensen.

Hun har i flere år bistått både eiendomsutviklere, kommuner og private parter i denne type saker. Hun mener Oslo kommune pålegger arbeid det ikke er hjemmel for i slike saker, og har vunnet frem med dette i en sak som ble behandlet i Oslo tingrett i fjor, men venter nå på at ankesaken skal opp i lagmannsretten i februar.

– For mange tomteeiere kan et krav om refusjon komme som en stor og ubehagelig overraskelse. Dette skyldes både at reglene om refusjon er ukjente for de fleste, samt at mange boligeiendommer tidligere har fått utsatt opparbeidelsesplikten gjennom en midlertidig dispensasjon, sier Jensen.

– Kravene kan ligge langt tilbake i tid

– En rekke boligeiendommer som er fortettet har slike tinglyste veierklæringer de før har fått dispensasjon fra. Den kan ligge svært langt tilbake i tid og kan være vanskelig å ha oversikt over. Spesielt hvis tomten før er skilt ut, for da følger nemlig kravet fortsatt hovedtomten, advarer Jensen.

Hun forteller at selv om utbyggere benytter seg av refusjonsregelverket, vil de selv måtte legge ut for store summer og dekke sin andel.

– Det er ikke slik at utbygger får dekket alt. De må sørge for prosjektering, finansiering, gjennomføre byggingen av veien, betale offentlige gebyrer og kreve inn pengene. Ofte har de langt større utgifter enn det som fordeles på naboene rundt, sier Jensen.

LES FLERE AV SAKENE HER: