– Jeg er usedvanlig fornøyd med å ha fått Eirik med på laget, sier ansvarlig redaktør i Avisa Oslo, Magne Storedal.
Eirik Mosveen har svært lang fartstid som journalist. I tillegg til å ha være en pågående og dyktig politisk reporter så er han også merittert ved å få Skup-pris for undersøkende og kritisk journalistikk. Han har også vært korrespondent for VG i USA.
– Jeg kjenner ingen reporter som har så lite autoritetsrespekt som Eirik Mosveen. Jo høyere på strå, jo mer direkte og utfordrende spørsmål fra Eirik. Det er sånn Avisa Oslo skal være. Småfrekk, pågående men også med stor respekt for utfordringene vanlige folk har i livene sine, sier Storedal.
– Mosveens kontaktnett er usedvanlig stort. Selvfølgelig er det flest politikere og byråkrater i dette nettverket, men i det inngår det også mange musikere og forfattere, sier Storedal.
Skiftet fra VG
– Hvordan blir det å bytte ut VG med en avis som så dagens lys for bare noen dager siden?
– Avisa Oslo er det mest spennende journalistiske prosjektet i Norge akkurat nå. Det er nytt, friskt og rått. Selvsagt ville jeg være med på dette. En renskåren, direkte og engasjerende nyhetsavis for Oslo er akkurat det vi som lever og bor her trenger, tenkte jeg da jeg først hørte om nyskapningen. Og dette er en seriøs satsing fra Amedia. Alle som kjenner meg bare litt forstår hvilken tro jeg har på Avisa Oslo når jeg frivillig forlater mitt kjære VG, svarer Mosveen.
Slik oppsummerer han sin karriere:
– Jeg har egentlig aldri vært noe annet enn journalist, siden jeg fikk de første sakene mine på trykk i lokalavisen da jeg var 14 år gammel. Det ble bare forberedende og et grunnfag på Universitetet. Jeg har jobbet med bøndene i Nationen og de kristne i Vårt Land. Førstegangstjenesten hadde jeg i Forsvarets Forum. Samtidig har jeg hatt en usunn musikkinteresse. Jeg begynte i Puls under Tore Olsen da jeg var 16 år. Var med å starte opp BEAT. Fra 1992 til 1995 var jeg ansvarlig redaktør for dette musikkmagasinet.
– I 1995 ble jeg fast ansatt som politisk reporter i VG. I 2006 ble jeg leder i avisens politiske redaksjon. Det var jeg i fire år. Så var jeg i halvannet år politisk kommentator og lederskribent i avisen.
– Sommeren 2011 dro jeg og familien på tidenes eventyr til New York. I tre år bodde vi i byen over alle byer. Jeg var VGs korrespondent. En vanvittig opplevelse.
– Siden 2014 har jeg vekselvis jobbet som politisk reporter og i VGs avdeling for undersøkende journalistikk. Tidligere i år vant jeg og kolleger Norges mest prestisjetunge pris – SKUP-prisen – for den avslørende artikkelserien «Helsereformens konsekvenser».
– I Oslo skjer det latterlig mye
– Hvordan blir det å bytte ut Erna med Raymond?
– Det skal gå fint, men det kommer heller ikke til å bli helt sant. Erna og regjeringen har enorm innflytelse på Oslos rammebetingelser. Så skjæringspunktet mellom nasjonale og hovedstaden skal jeg prøve å identifisere bedre enn det har vært gjort til nå. Samtidig har Raymond og byrådet og bystyret stor makt. Som politisk redaktør vil jeg gjerne være en god talsmann for Oslos befolkning og interesser. Jeg liker slett ikke nedsnakkingen av Oslo som er blitt så populært rundt omkring i våre dager. Jeg er såpass gammeldags at jeg mener at Norge trenger Oslo og Oslo trenger Norge. Men jeg vil ikke være redd for å tale Oslos sak.
– Hva vil du oppnå med den politiske journalistikken i Oslo?
– Å sette den politiske situasjonen i byen på spissen, slik at Oslos innbyggere ser tydelig hva som skjer politisk her. Dette gjelder forholdet mellom Byrådet og bystyret, samt bydelen, men også saker der Byrådet på vegne av kommunen forhandler med Stortinget og til Regjeringen.
– Hva er de viktigste sakene akkurat nå?
– I Oslo skjer det latterlig mye nå. En svært interessant sak er nytt regjeringskvartal. Et gigantisk prosjekt, med stor betydning for Oslo, også økonomisk. Vi trenger en kliss ny hovedbrannstasjon på grunn av sikkerhetskravene. Skal Oslos beboere plukke opp den regningen? Eller er det et nasjonalt ansvar siden vi er så greie å la Regjeringen få ha kontor i byen vår?
– Verdens desidert beste by
– Hva irriterer deg mest ved Oslo?
– Akkurat i dag: Ingenting overhodet! Oslo er verdens desidert beste by, gjennom tidene. Jeg skal ikke begynne å irritere meg over noe som helst før jeg tiltrer som politisk redaktør. Da, derimot …
– Hva gleder deg mest ved Oslo?
– Jeg flyttet hit da jeg var 17, nå er jeg 53. Den byutviklingen som har skjedd de siste 10–15 årene er episk. Den som får utlendinger på besøk i Oslo i dag, og ikke er stolt over å vise fram denne byen, har spist for mye rå grønnkål. Jeg bodde tre år i New York. Det er, når korona ikke er her, vesentlig flere konserter, også med internasjonale artister, i Oslo by hver kveld i Oslo enn det er i New York. Eller i London. Eller i Paris. Vet folk dette? De bør få vite det nå.
– Hva kjennetegner en god politisk journalist?
– At vedkommende jakter på og finner essensen i en politisk konflikt, enten det er mellom partiene i bystyret eller på Stortinget, innad i et parti eller i en regjering, eller mellom regjering og storting. Finn stedet der det gjør vondest akkurat nå i politikken, det er der den beste og viktigste saken alltid ligger.
– Hva er det første du vil kommentere?
– Aner ikke. Heldigvis. Men det skjer så mye interessant, på godt og vond, at utfordringen ikke blir å finne ut hva man skal kommentere, men hva man skal droppe.
– Hva er ditt største øyeblikk som journalist?
– Det er litt rart at jeg ikke har noe svar på det spørsmålet. Det har vært så mange. Å være journalist er jo ikke all verden, men det er i hvert fall bedre enn å jobbe.
– Hva er ditt beste konsertminne i Oslo?
– Det ville blitt verdens lengste liste … Men følgende ramlet ned: Alex Chilton på Renegat, Dolly Parton i Spektrum. Beste konsert noensinne: The Neville Brothers i New Orleans under Mardi Gras i 1992. Oslo trenger også et karneval, som vi faktisk hadde på 1980-tallet.
Mosveen er en av de første av i alt 35 ansettelser som skal gjøres i Avisa Oslo.
– Vi er tidlig i en rekrutteringsprosess og håper fortsatt å få søkere på stillingene vi har ledig, sier Storedal.