Det er koronapandemien det pekes på når avlysningen skal begrunnes.

«Årsaken er stor usikkerhet om den pågående koronapandemien gjør det mulig med tilstrekkelige forberedelser for sikre et godt utbytte av øvelsen både hos oss, i Fylkesberedskapsrådet/Atomberedskapsutvalget og i kommunene.», skrev statsforvalteren i en e-post i mai i fjor til alle de involverte partene som skulle deltatt på øvelsen.

Kontroll i Oslo

Nå står Norge i en situasjon hvor man må takle koronapandemien og økt beredskap rundt atomkraft. Da russiske styrker angrep atomkraftverket i Zaporizjzja 4. mars var det stor aktivitet hos Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) i Norge. Situasjonen skapte usikkerhet, og frykt for lekkasjer fra kraftverket.

– Beredskapen i Oslo er god. Det har vi gjort mange gode analyser på. Det er god tilstand på atomberedskapen. Det er godt samarbeid med alle aktører, sier beredskapssjef i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg.

Øvelse Sellafield var en øvelse som skulle trene norske kommuner på å takle et utslipp fra kjernekraftverkene i Storbritannia. Beredskapssjefen i Oslo mener de har en klar rolleforståelse av hva de skal bidra med ved en hendelse. Brunborg peker også på at det vil være krevende å skulle øve på atomberedskap nå.

– Når vi har tre samtidige kriser, så det er ikke alltid det lar seg gjøre. Det er de samme personene som står mitt i krisene som også skal øve, sier Brunborg.

Hun forteller at alle kommunens virksomheter er med i planene om atomberedskap. Noen har konkrete spesifikke oppgaver.

– Andre skal ha planverkene sine justert etter den overordnede planen, sier beredskapssjefen.

Følger nøye med

Når Avisa Oslo først henvender seg til Statsforvalteren i Oslo og Viken får vi beskjed om at det er DSA som arrangerer øvelsen, og at vi må henvende oss dit. Seniorradgiver Monica Dobbertin i DSA svarer.

– Det er statsforvalteren som tar avgjørelser om deres øvelser gjennomføres eller ikke. Vi forberedte den øvelsen sammen, og vi hadde støttet og hjulpet til med planleggingen av denne øvelsen, sier Monica Dobbertin.

Hun forteller at DSA ikke har noen rolle i å evaluere øvelsene, eller følge opp på andre måter. Det finnes heller ingen krav på hvor ofte slike øvelser skal gjennomføres. Det er også opp til statsforvalteren å avgjøre hvor omfattende slike øvelser skal være. Noen velger å øve en og en kommune, noen tar flere kommuner og noen velger å øve med alle kommunene de har ansvar for samtidig.

– Vi har regelmessig dialog med beredskapsavdelingene til statsforvalterne. De fleste er godt oppe på beredskap, og har gode planer for eventuelle hendelser, sier Dobbertin.

Seniorrådgiveren forteller at ingen i det internasjonale miljøet hadde forutsett det som nå spiller seg ut i Ukraina.

– Det internasjonale miljøet har ikke tatt høyde for en krig i et land med atomkraftverk. Jeg vil si at vi får prøvd ut den beredskapen ganske godt nå. Vi jobber fortsatt i krisestab med daglige møter. Vi følger med på alle de fire aktive kraftverkene i Ukraina, og det nedlagte i Tsjernobyl, sier Dobbertin.

Konstant krisestab

Fylkesberedskapssjef hos statsforvalteren i Oslo og Viken, Marit Strengen, virker også avslappet med tanke på atomøvelsens betydning for beredskapen.

– De fleste kommunene har sittet mer eller mindre i konstant krisestab de siste to årene, og er mye bedre rustet for kriser nå, sier Strengen.

Hun mener også at det er liten forskjell på å øve på atomberedskap, eller andre hendelser som kan inntreffe.

– Vurderingen nå er at risikoen for en atomulykke i Norge er liten. Hvis det skjer en atomulykke i Ukraina, så vil det ta tid før nedfallet kommer hit, sier Strengen.

Hun forteller at det ble avholdt et todagers atomberedskapsseminar i 2019 da Viken ble opprettet.

– Å ha et fagseminar gir jo en voldsom kompetanseheving, mener Strengen.