Høyres Eirik Lae Solberg gjør det klart at skolepolitikk er en viktig motivasjon for ham. Han vil, ikke overraskende, ha tilbake den såkalte Høyreskolen. Jeg er barneskolelærer og har 20 år bak meg i osloskolen. Mine erfaringer fra mange år i nettopp Høyreskolen er en sentral motivasjon for at jeg stiller på Rødts liste i årets valg. Jeg vil bli fritidspolitiker for å få bort skadevirkningene av det regimet Lae Solberg ønsker seg tilbake til.

Hvilke skadevirkninger snakker jeg om? Jeg har valgt ut fire:

Støtte til elever med kort botid i Norge

Både morsmålsundervisning og tospråklig fagstøtte (hjelp med fag på eget morsmål) ble nærmest utradert da Høyre styrte osloskolen. I 2003 hadde mer enn 1300 elever vedtak om morsmålsopplæring i Oslo, i 2014 var tallet 13 elever. Dette har ikke det rødgrønne byrådet tatt tak i, til tross for at forskning igjen og igjen viser at styrking av morsmål gir styrking av andrespråket.

Jeg har sett hvordan elever som strever med å henge med faglig får et løft om de får bare en time eller to i uka med tospråklig fagstøtte. Begreper læres raskere og elevene veit at til faste tider dukker det opp en lærer som kan forklare når de står helt fast.

I Oslo var det i forrige skoleår 30 elever som fikk tospråklig fagstøtte, i 2011 var det mer enn 3500.

Rødt vil at opplæringsloven skal følges og at elever som trenger det igjen skal få tospråklig fagstøtte og morsmålsundervisning.

Klassene er underfinansierte – i både vest og øst

«Pengene følger eleven» ble innført av Høyre for tjue år siden. Det betyr at en skole med fulle klasser får mer penger å drive opplæring for enn skoler med færre elever i klassen. Du tenker kanskje at det gjør liten forskjell om det er 23 eller 26 elever i hver klasse? På en barneskole med to klasser på hvert trinn utgjør det mer enn 2,3 millioner kroner! Det er nesten tre lærerstillinger.

Skolen min ligger i utkanten av Oslo. Vi er mange elever fra å være fullfinansiert, og vi merker det i hverdagen. Vi mangler penger til både lærebøker og spesialundervisning. Og vi er ikke i en unik situasjon.

Skolene bør finansieres etter hvor mange klasser det er, og alle skoler skal få egne midler til spesialundervisning basert på antallet elever med vedtak.

Prøveøving og testhysteri gir ikke god skole

Jeg kjenner mange lærere som ble tvunget til å øve til nasjonale prøver da Høyre styrte osloskolen. Det er flere år hvor det var så mye øving rundt om i osloskolen at prøveresultatene umulig kan brukes til å dokumentere en faktisk faglig utvikling.

Selv har jeg opplevd å måtte gi elevene prøvene to ganger. Vi fikk klapp på skulderen da elevene gjorde det bedre – fem måneder etter første gang de tok prøvene.

Det var bare nasjonale prøver som hadde verdi. Det var nesten som om resten av skolelivet ikke fantes.

I den samme perioden tvang økonomiske kutt skolen vår til å ha stadig større grupper i praktiske fag, og vi hadde stadig mindre penger til undervisningsutstyr, verktøy og materiell. At undervisninga ble mer ensrettet, mindre praktisk og enormt testfokusert gjorde ingenting, så lenge vi leverte «de rette resultatene.»

Rødt vil ha en skole med mer praktisk læringsarbeid, delingstimer i alle praktisk-estetiske fag, flere muligheter til å jobbe utenfor klasserommet, gjennom for eksempel uteskole.

Metodetvangen

Noe jeg er virkelig glad for at vi har fått tilbake under det rødgrønne flertallet er metodefriheten. Denne friheten er selvsagt begrenset at økonomiske rammer, men nå er tvangen om at alle skal bruke de samme metodene borte. Vi får velge det som passer våre elever.

Jeg er på ingen måte mot å lære om nye metoder og bli bedre som lærer, men vi som er erfarne lærere veit at et opplegg som løfter taket i A-klassen kan falle som stein til jorden i B-klassen og omvendt. Da blir det ganske merkelig å bli pålagt metoder som alle skal bruke fordi det er dokumentert at «de virker.» De virker ikke likt på alle.

Jeg slutter ikke som lærer hvis Lae Solberg blir byrådsleder, men jeg er bekymret for at det vil gjøre det vanskeligere for meg å være en god lærer.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten